Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Kjære Christian

Kjære Christian

Personlig kjærlighetsbrev til en savnet sjelevenn, og et håp om å gjenforenes.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
10.03.2010


Jeg sitter på rommet under dyna og kan ikke annet enn å tenke på deg. Jeg gråter og ser på et brev som ligger ved siden av meg. Det er et brev på 8 sider som du skrev til meg for en stund tilbake. Det er vanskelig å holde tilbake på tårene når jeg leser dine ord. Du har skrevet om hvem du er og hva dine mål er. Du har skrevet om glasur generasjonen (som du forresten hadde googla) og det om å bli voksen. Det om å være på bølgelengde med andre og det om å bli likt og godtatt. Du skriver om alkohol og usikkerhet. ” Ofte drakk jeg for å glemme, ikke for å ha det gøy. Rett å slett fordi jeg følte meg misslykket” Etter denne setningen begynner jeg å gråte enda mer og jeg må legge fra meg brevet for å ta en pause. Det er så utrolig vondt å lese. Jeg er så glad i deg! Du nevner Sykehus episoden ( da du hadde månedrakt og munnbind) og hva den gjorde med deg (du ba faktisk til Gud). Du skriver om et fjell du skal klatre og bestige, du skal ikke bare klatre Himmelbjerget men selveste Mount Evrest. Det viser hvor sterk og målrettet person du er.


 

Slutten av brevet er det fineste og tyngste å lese.

Det er ingen andre enn deg jeg vil nå fjelltoppen sammen med Julie , og helt der oppe skal vi plante vårt flagg, og da er det ingen fjell vi ikke kan bestige sammen”. Dette er det sterkeste og vakreste noen noensinne har skrevet. Det er så rent og ekte og det viser hvem Christian dypt innerst inne er.

Jeg må le litt helt mot slutten da du avslutter setningen med ” Men vi må huske å ikke kjefte så høyt og mye, fordi da kommer trollene og lokker med dårlige ”utevier”. Du er rett å slett hærlig….. Jeg smiler og gråter litt til..gråter av sorg og minner.

 

Det siste halvåret vårt var preget av mye tyngde og frustrasjon. Vi var utforskende og kjente på livet og tenkte ikke mye på konsekvenser, vi levde rett å slett i nuet..å leve i nuet er en frihetsfølelse og glede i seg selv, men dette ”nuet” var muligens et ”nu” som ikke var sunt for verken deg, meg eller forholdet vårt. For mye av noe godt kan gjøre oss ”syke” og få oss mennesker til å søke etter noe større å bedre og aldri bli tilfredts. Søket er resultatet av den ”godes” forbannelse og man må være bevisst på sine handlinger og mål for å ikke gå fortapt i forbannelsen.  Når det skal sies så har jeg aldri opplevd så mye med en person før, på både godt og vondt. Du var min sjelvenn, bestevenn og kjæreste alt i ett! Det gav oss en styrke som er større en all kraft i verden! Mange mennesker er på leting etter denne ”kraften” og søker alltid etter noe større og bedre. Det ironiske med det er at de fleste har kraften rett ved sin side, men klarer ikke å bli bevisst på den, man tar den rett å slett forgitt..Ingen kraft, menneske, dyr eller levende vesner skal forgitt. Det lærte jeg av min sjelevenn som gjorde meg bevisst på min livs kraft i livet. Jeg fant den for 3 år siden, men jeg ble først bevisst på den i senere tider.  Du fikk meg til å se og føle ktaften. Jeg takker deg, Christian og gtåter når jeg tenker på hvor god du er. Man har kun èn sjelevenn resten av sitt liv og jeg fant min allerede da jeg var 20 år!

 

Livsituasjonen og omgivelsene det siste halvåret har gitt oss noen dårlige ”utveier” og trollene klarte å lure oss til slutt. De lokka oss ut av bestigningen og inn i ett kryss som fører to veier i forskellige retninger. En til venstre og en til høyre. Hva skjer nå? Er alll klatringen forgjeves? Alle ”utveier” vi beseiret, alle troll vi klarte å kjempe, skal alt dette forkastes? Man kjemper så hardt og gir aldri opp, man klarer å klarte seg enda et steg oppover og kjenner hvor stor glede det gir. Bare et lite steg kan gi så mye.. Det var langt igjen til toppen med allikevell enda lengre ned til bunnen. All glede og sorg, styrke og svakhet FOR INGENTING?! Pga et Stort stygt troll som lurte oss til å tenke som 2 forskjellige personer i hvert sitt ”jeg” og ikke 2 forskjellige personer i ett og samlet ”oss”! JÆVLA TROLL! Han skulle bare ha vist hvor sterke vi egentlig er sammen! Det skulle ha vært Trollet selv som ble lurt og forkastet i djevelens lyster, ned til ”nuet.” Og her står vi….på hver vår sti..en til høyre og en til venstre. Bak oss ser vi fjellet så vakker og stort. Så kraftig og støtt men allikevell sårbart og nakent. Et fjell som alltid vil stå der høyt og strekt, det er trofast mot sin jord og sin eksistens. Trollene og menneskene som prøver å beseire det vil før eller siden gå tapt, menesker og troll varer ikke evig (i hvert fall ikke disse trollene). Men fjellet står der for alltid. Du Christian, du er mitt fjell, min evighet, min støtte og styrke! Du vil alltid være der når jeg vender mitt blikk. Hvor enn jeg måtte befinne meg er du alltid å se…du vil aldri gå fortapt i meg.

 

Jeg nekter å tro at noe så stort og sterkt som ”oss” lot oss lure av det stygge trollet! Jeg nekter å ha gått halve Mount Evrest, med mye motgang og sår og ”bare” kommet halveis! JEG NEKTER OG PROTESTERER!!!! Jeg ønsker å se verden fra toppen av fjellet, se naturen og solen smile til oss. Jeg ønsker å plante vårt flagg og rope ut ”vi klarte det” ”SE, vi klarte det!.” Sammen er vi sterke, og sterkere kan vi bli! Jeg ønsker å stå på fjelltoppen å tenke ” det å stå her er ikke gevinsten, men veien opp og alle sår og utveier vi har bekjempet betyr så mye mer og er gevinsten i seg selv

 

Dine sår er nok dype og vonde, og beina dine er slitne etter å ha dratt meg opp de siste stegene. Jeg vil at du skal vite at jeg hele tiden har hatt med meg plaster og salve i ryggsekken (noe som høres veldig teit ut, men det kommer et poeng) og at jeg først nå klarer å summe meg til å ta de frem. Jeg har vært så opptatt av å bestige fjellet at jeg ikke klarte å få med meg mine egne bein. Du bar meg og slet ut både armer og bein og nå sitter du med åpne sår som trenger salve og plaster. Jeg vil være den som tar deg imot når du faller og som støtter deg når du blir sliten. Jeg vil pleie sårene dine og gi deg all den tilliten et menneske kan ha . La meg ta vare på sårene dine og pleie dem, la meg gjøre deg sterkere slik sjelevenner gjør for hverandre. For ja, Christian, du er min sjelevenn!  Jeg tok feil, og trodde at toppen av fjellet var målet! Jeg tenkte ”bare jeg kommer meg opp fort nok”… det jeg ikke skjønte var at veien opp er den viktigste og alle utveier vi møter på veien gjør oss til sterkere og bedre mennesker. Det gjør oss bevisst på oss selv og målene i livet!

 

Å bli bevisst på sine feil og svakheter er ofte veldig tungt for mange, og man prøver å unngå dem og finne ”utveier” som gjør det lettere å leve med/godta. Jeg har lært mye om meg selv det siste halvåret og det er jeg ganske sikker på at du også har. Jeg takker deg for den bevisstheten du har gitt meg om meg selv.  

”Oss” og bestigningen av fjellet har fått meg til å innse at ”utveier” kan beseires uansett hvor stort et Troll måtte være. Det kan beseires når man er sterk og trygg. Med kun sitt eget ”jeg” er det lett å ty til ”utveier” som gjør raliteten lettere, men ikke nødvendigvis bedre, å leve med. To sjeler er sterkere enn en og man kan hjelpe hverandre til å beseire de ”utveiene” og fristelsene som måtte dukke opp langs bestigningen av livets fjell. Sammen i et helhetlig ”oss” er vi sterkere enn alle andre Troll i verden!

 

Det som er verdt å ta vare på i livet må man ofte kjempe for, og når det blir tøfft må man kjempe litt til. Man kan bli sugd inn i ”godens” forbannelse og gi opp livets kamp. Denne ”utveien” er for de som ikke vet hva eller hvorfor de kjemper. De går inn i en battle med kun armer og bein og tenker ” jeg ” skal faen med ta dette Trollet som er 100 ganger større og sterkere. ”jeg” skal slå så hardt med knyteneven at trollet dør og jeg kan fortsette ”min” bestigelse av fjellet. Når trollet slår tilbake, 100 ganger sterkere og 100 ganger mer bevisst slår det livets sjel ut av personen ved kun ett slag i hjertet!

 

Å bestige livets fjell er tøffere og hardere enn de fleste mennesker er klar over. Livet er verken en dans på roser eller en tur i parken. For å klare seg gjennom denne kampen må man ha et skjold som beskytter hverandre mot ”utveier” og store stygge troll. Uten dette skjoldet vet man ikke hva man kjemper for. Man gåt ut i en farlig kamp uten beskyttels eller ammunisjon.


 

Christian, la meg være ditt livest skjold og beskytte deg mot motgang og frustrasjon. La oss sammen kjempe mot ”utveier” og troll som er verdt å kjempe for! La oss vise hvem som er sterkest på denne veien i livet, la oss vise at sånne som oss ikke lar seg lure, det er vi for sterke og gode til! La oss vise at trollet hadde feil og at det til slutt var oss som lurte trollet ned i djevelens ”nuet.”  

 

Trollet kastet oss ut av fjellet og ned til veikrysset…du mot en sti til venstre og jeg mot en sti til høyre..før vi tar det første steget ser vi en siste gang på hverandre, vi har tårer i øynene å ser hverandre i ett uklart og tåkete syn. Vi myser til hverandre og ser at det ligger noe mellom oss, midt i krysset.. Det er to sjold…et foran deg og et foran meg…vi ser på hverandre igjen og blir stående som 2 urørelige statuer. Ved bare et enkelt steg, kan vi bøye oss ned å gripe det. Jeg prøver å nå mitt, men merker at jeg får mottsatnd…mitt ligger lengre ifra, og det blir vanskeligere og vanskeligere å nå det..jeg får ikke tak på det, jeg strekker meg lenge og lengre og forstår til slutt at livest sjold ikke kan gripes alene..Man må være to og gjøre det sammen i ett og samlet ”oss.” Jeg kikker opp på deg igjen og står på min plass…jeg vet du vil gripe skjoldet, men du er redd for å snuble og skadet deg, og frykten for å ta sjangsen på å nå det og allikevell aldri gripe det er stor og vond. Det er her våre ”utveier” ligger..skal jeg ta ”utveien” til venstre å gå den stien som trollet lurte oss til.  eller skal jeg gripe sjoldet som ligger rett foran meg og ta en sjangse som man må kjempe for men som i evig og alltid vil gi deg så mye glede og bevissthet at veien opp til toppen blir en fremtid som et sterkere enn alle krefter i verden.

 

Christian, jeg håper du ser hvor sterkt vårt skjold er, og hvor stor glede det kan gi oss på veien opp mot livets fjell. Om du griper skjoldet vil jeg støtte deg og ta deg imot når du faller. Jeg vil løfte deg opp når du er nede og pleie deg når du er såret!

 

Livet er for kort til å kaste bort de viktige tingene som styrker våre hjerter. Man må kjempe og beskytte seg med evighetens og kjærlighetens skjold for plante flagget på livest topp og rope ut ”vi klarte det”, ”SE, vi klarte det”

 

Jeg lurer på hva framtiden vil vise, men en framtid uten deg Julie nekter jeg å godta”

 

Jeg gråter med hele mitt hjerte og vet at en framtid uten deg, Christian nekter jeg å godta…

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil