Svik, løgner og utroskap. Jeg har stoppet opp, feilet med alt jeg har jobbet for, ser tilbake på mitt fotavtrykk. Jeg kan fortsatt snu, tørke bort den fordømte stien jeg går mot og trekke meg tilbake til en mer moralsk demning. Til tross for å vite hva jeg er i ferd med å gjøre er galt, føler jeg et slør falle over øynene mine, djevelen har skjermet det hvite lyset fra meg. En virvelvind av begjær tar bort kroppen min og jeg innser at jeg kommer til å forråde henne , og det med glede.

Rommet er ryddig og fint.Jeg gikk mot musikk spilleren og skrudde på rolig musikk, tok av lyset og gikk deretter rett på sak.Hun la seg langsomt ned i sengen idet jeg tok av meg klærne .Jeg så på henne mens hun bet seg i leppa. Rare blandede følelser tok over meg da hun lente seg over og hvisket i øret mitt, jeg elsker deg.Sakte men sikkert hvisket jeg tilbake, jeg elsker deg mer. Hun så dypt inn i øyene mine mens hun stønnet. Jeg begynte å føle meg Svimmel, det føltes som om hele rommet gikk rundt og rundt. Etter et par minutter ble hun villere og villere mens hun stønnet navnet mitt, det føltes både rett og galt på samme tid.

-Vennen, nå må vi ta det med ro før jeg sprekker et kar i hjernen min.Det funket ikke, jeg prøvde igjen men med en annen unnskyldning; jeg må stoppe, jeg har fått krampe ! Hun ba meg om å ikke stoppe. Jeg klarte ikke mer, prøvde å fortelle henne at jeg holdt på å svime av. Hun så på meg uroligt og sa, bare slapp av og legg deg ned i sofaen. Jeg så rundt meg mens jeg gikk mot den knæsj rosa sofaen.

Jeg våknet av vibreringen i lomma,så på klokka og kom på at jeg skulle vært hjemme nå. Jeg tok fram mobilen og på mobil skjermen stod det; 4 ubesvarte anrop. Stresset kom i rasende fart mot meg, tok på meg klærne og gikk mot døra idet jeg hørte Helene rope etter meg, du er den perfekte elsker.

Hjemme var stemningen stille og rolig, Jeg gikk mot soverommet og der lå Angelica . Hun så mot meg og spurte meg , hvor har du vært ? På en eller annen måte klarte jeg å få fram at jeg ble igjen på kontoret mitt for å sortere mappene mine og beklaget at jeg ikke hadde sagt ifra tidligere. det så ut til å funke. Rett etter jeg hadde fullført setningen følte jeg en klump i halsen og fikk skikkelig dårlig samvittighet. Innen et sekund, kastet hun seg over meg og begynte å kysse meg med stor lidenskap. Deretter begynte å ta av klærne mine , - jeg er så ikke klar for enda en omgang . Jeg fikk enda dårligere samvittighet. Hvordan skal jeg klare dette ? Jeg nølte og lurte på om jeg skulle fortelle henne. Hva er det jeg babler om ? Selvfølgelig kan jeg ikke fortelle henne , jeg elsker jo henne og hun elsker meg,ingenting skal få ødelegge det ! Jeg spillet med og kysset henne tilbake , kastet henne ned i sengen og fortsatte der jeg og Helene hadde stoppet for en halvtime siden.

Jeg så mot taket og begynte å tenke over at jeg har Angelica og Helene rundt fingeren min. Hvordan klarer jeg å skjule det ? Er jeg virkelig så flink ? Hvem av dem elsker meg mest ? Hvor lenge skal det fortsette slik?

-Allen ? Allen ? Jorda kaller deg vennen ! Jeg vendte blikket mitt mot Angelica, og merket at jeg hadde komt meg vill i de rarer tankene min. Jeg ga henne et kyss , hvisket god natt til henne og la meg ned på magen. Endelig kan jeg få sove i ro og slutte og tenke for engangs skyld. Idet jeg holdt på å sovne , hørte jeg noe som hørtes ut som et hulk. - Det er sikkert bare noe jeg innbiller meg ,tenkte jeg. Nei, der kom det igjen. Jeg snudde meg og så at Angelica satt med ryggen mot sengen og hendene foran ansiktet mens hun gråt.

Hva er det som er galt , spurte jeg ? Hun hulket og hikset og fikk så vidt fram et ord , Hun satte seg opp og sa , det er kloremerker på ryggen din . -Det er merker etter negler, jeg har visst det hele veien,men ville ikke bringe det opp. Det gikk opp for meg at hun hadde funnet ut , -Faen i helvete , tenkte jeg ! Jeg klarte ikke å se på mens hun gråt, hva skulle jeg gjøre nå ? Skal jeg be om forgivelse eller skal jeg komme meg vekk. Jeg skammer meg over det jeg har gjort, et menneske som meg fortjener ikke å leve ! Hva faen var det jeg tenkte med ? Tenkte jeg i det hele tatt ? Jeg angret , men nå var det forsent. Jeg prøvde å gå mot henne for å trøste henne , men hun skuet meg bort og sa at hun ville ha meg vekk . Ingenting hjalp, hun ville ikke høre på meg , hun har all rett til å reagere på den måten. Jeg stormet ut døra og gikk til bilen.

Motorveien var tom, jeg var nesten den eneste som var ute og kjørte . Hjernen min holder på å eksplodere, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av meg . Etter å ha kjørt rundt omkring i en stund, bestemte jeg meg for å kjøre til Helene.

Sommeren har begynt å nærmer seg , Blomster holder på å blomstre, Gresset er blitt grønnere og ukene har gått ekstra fort i det siste. Det har nå gått to måneder siden det med meg og Angelica skjedde. Jeg kjenner at jeg savner henne. Sist uke prøvde jeg å komme i kontakt med henne, men hun tok verken telefonen eller svarte på tekstmeldingen min. Helene og jeg har det greit,det er mye kjærlighet mellom oss. Vi er åpne med hverandre og gjørt vår beste for å få det til å fungere. Hun er mitt alt akkuratt nå, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne. Det var hun som gjorde det lettere for meg gjennom den vanskelige perioden etter Angelica .

Jeg satt og så på tv mens jeg tenkte på favoritt sitatet til Angelica,"Du vet ikke hva du har før du mister det". Hun hadde så rett, hun var en så vakker,smart,ærlig og fantastisk person.-Jeg misunner han som som ender opp med henne , det kunne ha vært meg , men nei, jeg måtte selvfølgelig ødelegge det perfekte forholdet!

Helene hadde tydeligvis kommet hjem, Stuedøra gikk opp og hun kom inn. Jeg så på henne og merka at det var noe som ikke stemte . Hun satte seg ned uten å si et ord, så på meg langsomt med et uroligt blikk. Det var så stille i rommmet at du kunne ha hørt et nål falle på gulvet. Noen få minutter senere sa hun lavt; jeg har en god og dårlig nyhet. Jeg ble litt lettet og tenkte det er sikkert noe som har skjedd på jobben. Etter å ha tenkt prøvde jeg å få fram et ord for å få vekk stillheten, men da avbrøt hun meg og sa rolig, Jeg er gravid, men du er desverre ikke faren.