Eg kjende dufta,
Når du gjekk forbi,
Korleis den forsvann med lufta,
Eg hadde ikkje noko å seie.
Du fekk mitt hjerta,
Haldt hardt rundt,
Men no er det bare smerta,
Det er ikkje sunt.
Eg gøymer meg bort,
Føler meg vill.
Langt inn i alt som er svart,
Legg eg ikkje merke til,
tårene som trillar.
Åra gjekk og eg blei grå,
Plutselig stod der ein.
Like vakker som då,
Eg kjende tårene,
Eg følte varmen.
Dufta eg var vill etter.
Alle dei ville netter.
Eg forstod det.
Alt det kvite som omringa oss.
Vi var ikkje berre aleine,
Vi var eit og same.
Og saman fauk vi i vinden,
For så å vere saman for alltid,
Og evig.