Søk i stiler
 

Vikingtid


Kapittel 4: Vikingtida og mellomalderen i Noreg.
Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:28.12.2009
Språkform:NynorskForfatter:Anonym
Tema:Fag i skolen


Test deg sjølv.

 

Vikingferdene kan delast inn i fire faser. Nemn dei.

Første fase:

Byrja med åtaket på klosteret på øy Lindisfarne i 793. Dette markerer starten på vikingtida, men dei første åra var vikingane veldig forsiktige. I mindre grupper prøvde dei seg fram og utforska kystene i Europa. Dei gjore spreidde åtak og raske overfaall – strandhogg – før dei forsvann att.

 

Andre fase:

Denne fasen er karaktisert ved at større, organiserte vikinghærer erobra land. Til Irland kom det skipsflåter med nordmenn som gjekk til åtak frå basar langs kysten. Frå 850-860 åra kom vikinger i store flokker i England. I perioder okkuperte dei vide områder og plyndra eller krevde inn løysepenger. Dei engelske småkongedømme satte inn hærstyrker, og sjølvom dei kanskje vann ein eller annen gang – kom vikingene alltid tilbake.

 

Tredje fase:

Nå begynte vikingane å busetje seg fast i erobra områder. Dette skjedde i områda danskane tok i England, i det franske Normandie – men også i Irland og Scottland og på øyene utanfor. Fleire plasser etablerte vikingane eigne rike. Døme; Norske vikingar grunnla eit jarledømme på Orknøyene og eit kongedømme på Man.

 

Fjerde fase:

Starta da nordiske konger sjølvl eigde inn vikingtokter. Dette var dei største og best organiserte vikingtoktene, og dei resulterte mellom anna i at dei danske kongane Svein tjuggeskjegg og sonen Knut den mektige erobra heile England tidleg på 1000-talet. Dermed var den eigentlege vikingtida med uventa åtak og tilfeldig plyndring i ferd med å ta slutt. Kongane brukte militærmakt for å beskytte områda sine, og når det no kom nye åtak – kom dei frå andre kongar som ville erobre land. Da den norske kongen Harald hårfagre gjekk til åtak på england i 1066, var det for å krevje den engelske trona, ikkje for å plyndre og dra heim med bytte. Unntak: Da sonesonen hans, Magnus berrføtt, døydde under eit plyndringstokt til Irland i 1103.

 

Vikingtida er over.

 

 

Forklar omgrepet ytre og indre ekspansjon.

Indre ekspansjon:

·       Bosetting (kontraksjon 500-650)

·       Handel

·       Tettsteddannelse

·       Herjing

·       Territoriell samling

·       Kristendom

·       Kultur

·        

Ytre ekspansjon:

·       Handel

·       Besettning (aka. Landnåm)

·       Herjing

·       Hærteneste

·       Organiserte riker

·          Kulturvirksomhet

 

Nemn nokre årsaker til at vikingane drog ut.

Indre årsaker:

·       Befolkningspress

·       Jordmange

·       Høvdinger som var naturlige ledere

·       som også kunne lønne en hird

·       Kunnskap om navigasjon

·       Vikingskip gjore det mogeleg

·       Krigskultur og krigstrening

·       Troen på odin og «de evige slagmarker»

·       dopet på fluesopp

·       svinefylking effektiv strategi

·       stormenn rømte landet da de ble samlet til eit rike.

 

Ytre årsaker:

·       Rikdommer (kirkjer, kloster, slott ol)

·       Tilgang på treller (slaveri)

·       Store deler av euorpa i oppløsning i tidlig middelalder p.g.a svakt konge og keiserdømme(særlig etter karl den stores død i 814), mens føydalsamfunnet var i ein oppbyggingsfase.

·       Særlig svakt forsvar langs kysten

·       Begynte med samhandling, men vikingene kom i retur for å plyndre.

·       Ubebodde områder på øyene vest i havet

 

 

Kva legg vi i omgrepet rikssamling?

Samling av Noreg til eit rike.

 

Årsaker:

·       Forestillingen om Norge som en enhet

·       Behov for forsvar mot ytre fiender (trygging av handelsveiene langs kysten)

·       Ønske om sikkerhet (man var lei av rivalisering mellom høvdinger)

·       Nordmenn i vikingtida hadde sett eksempler på kongedømmer i Europa (føydalsamfunnet)

·       Gods og gull ranet på vikingtokt kunne finansiere større erobringsprosjekter.

·        Snorres teori om gyda

 

Kvifor blir Olav den heilage rekna som den fremste kristningskongen?

Olav Haraldsson, eller Olav den heilage, var oldebarn til Harald Hårfagre. 12 år gammal reiste han på vikingferd. I Noreg var det Eirik jarl som styrte med hjelp av danekongen Knut. I 1016 sigra Olav over dei mektigaste høvdingane i Noreg og vart hylla som konge. Kong Olav styrkte samlinga av Noreg på fleire område, men er mest kjend for å ha innført kristendommen i Noreg. Kristendommen kom rettnok før Olav Haraldsson, men han bygde ut kyrkja til ein solid organisasjon. Men motstanden mot kristendommen var sterk, særleg i Trøndelag. Olav fór hardt fram mot bøndene for å kristne dei og fekk mange fiendar. Han måtte flykte til Gardarike i 1028. Olav prøvde å vinne makta tilbake, og slaget stod på Stiklestad i 1030 der han kjempa mot ein bondehær. Olav fall i slaget. Etter at Olav var død, skjedde det fleire under, og Olav vart erklært heilag.

 

6.  Kva fekk det å seie for folk flest at noreg vart kristna? Gi konkrete døme.

·       Folk måtte nå halde seg til ein spesiell gud og sonen hans

·       Folk kom først å fremst sammen i kirkjer, som vart bygd over heile landet.

·       Alle barn måtte døypast – Obligatoriske inngangsbilletten til kirkja og det kristne samfunnet.

·       Folk vart gravlagd som før, men nå måtte det gjerast i vigd jord på kirkjegarden.

·          Folk skulle ikkje arbeide på søndagar og helligdager

 

Kva var dei viktigaste årsakene til borgarkrigane på 1100-talet?

Borgerkrigstiden i Norge er krig om makt og innflytelse, og er en hovedsakelig en krig mellom ulike personer som hevder de har rett på kongetronen og etter grad deres støttespillere som etter hvert ble mange. Krigen utspiller seg periodevis fra 1130 til 1240, og utløses når daværende konge, Sigurd Jorsalsfare, dør i 1130. Tronfølgebestemmelsene var en av hovedårsakene til borgerkrigene, da det var slik at enhver kongssønn kunne kreve å bli anerkjent som konge. Det dukket dermed opp ukjente sønner som hevdet sin rett på tronen, og sannhetsgehalten i deres slektsskap til kongen kan diskuteres, i hvert fall i en del tilfeller. Borgerkrigene dreier seg i stor grad om å få støtte, bygge opp allianser for siden å bli så sterke at de kan gå til angrep på den andre parten. Fra å nærmest være en mann mot mann-krig, utvikler deg seg til å bli en krig med rene militære utøvere, store flåter og taktikk. Norge er et langstrakt land å forsvare, og i store perioder er landeområdene delt mellom ulike konger ut i fra hvor de har sine støttespillere; f.eks. birkebeinerne i Trøndelag, baglerne i Viken.

 

En annen faktor som er nevnt i forbindelse med årsaker til borgerkrigen, er lendmannsaristokrati. Lendmennene skal ha brukt kongene som sitt redskap, og dermed søkt seg mot konger som var lette å påvirke. Dette var storgodseiere, og deres personlige maktinteresse førte til at de bidro til krigen, særlig i begynnelsen av perioden. Etter hvert gikk flere av disse lendmennene sammen og forsøkte å utøve samfunnsherredømme gjennom kongedømmet, noe kirken støttet opp om.

 

På kva måte var kroninga i 1163 ei viktig hending?

Norges første kongekroning fant sted i 1163. Da ble Magnus Erlingsson kronet i Bergen av erkebiskop Eystein, etter lange stridigheter om tronen. Magnus var bare 5-7 år gammel, og det var gjennom sin mor, Kristin, datter av kong Sigurd Jorsalfare, Magnus fikk arverett til tronen. Kongemakten ble sikret med kirkens støtte. Samtidig fikk kirken styrket sin posisjon ved å fremstå som premissleverandør for kongedømmet. Den sikret seg viktige garantier gjennom kroningseden, der kong Magnus sverget troskap til paven.

 

Kvifor blir uttrykket «stordomstid» brukt om Noreg på 1200-talet?

I stordomstida hadde Noreg ei større utstrekning enn nokon sinne. Riket strakk seg helt opp til Vardø, og gjekk så langt sør som Kungàlv, i dagens Sverige. Til det norske riket tilhøyrte på den tida Jemtland og Båhuslen og øyrika Island, Shetland, Orknøyane, Hebridane, Man og Grønland.

 

Folketalet auka, og folk flest naut landefreden etter hundre års borgerkrig. Kongen styrte i samverke med stormenn, kyrkja og bønder. Ein stat voks fram, og knytte seg fastare til Europa. Bøker blei skriven, musikk komponert og kyrkjer ble utsmykka. Det var på denne tida den islandske stormannen Snorre Stulason skreiv ned forteljingane om dei norske kongane. Utsendingar, adelsmenn, kjøpmenn og handverkarar frå mange land vitja Noreg.

 

Som 13-åring blei Håkon IV Håkonsson i 1217 hylla som konge på Gulating, men fullstendig konge blei han ikkje før i 1240 då han sigra over Hertug Skule. Kongemakta blei no sterkare enn det den nokon gong hadde vore her i landet. Håkon gjorde slutt på all manndrap, og Noreg blei eit land der retten herska, og det einaste landet i 1200-tallets Europa der alle innbyggarane var like for lova og laud under ei lov som var for heile riket.

 

Det var mykje om å gjere for kongane å demonstrere sin rikdom og makt. Håkon Håkonsson og hans etterkommarar reiste derfor steinborger og kyrkjer, gildehallar og kongsgardar. Men det var folk flest gjennom tunge skattebyrder som skaffa overskuddet som gjekk med til å reise desse byggverka.

 

Over heile Noreg skaut det opp vakre bygningar av tre. Meir enn 750 stavkyrkjer reiste seg mellom slutten av 1100-talet og 1300-talet. Dei 28 som er tekne vare på, er nokre av verdas eldste bevarte trekyrkjer. I samband med kyrkjebygginga utfolda det seg ei rik treskjærarkunst, noko vi igjen kan sjå på krusifiks og anna kyrkjeutstyr som er blitt bevart. Andre byggverk som ble oppførte i stordomstida er til dømes Nidarosdomen, Håkonshallen og Akershus festning.

 

Magnus VI Håkonsson Lagabøte blei i 1263 krona til konge i Noreg. Tyngdepunktet i landet var på denne tida i ferd med å flytte seg frå Vestlandet til Austlandet. Folketalet voks raskare på Austlandet, og de største skatteinntektene blei samla inn her. I åra kring 1270 utarbeidde han ei felles lovbok, Landslova. Formålet med lovgivinga var å skape eit rettsfellesskap for heile riket, med utvisking av gamle, regionale rettsskilnader.

 

Håkon V Magnusson vart konge då den eldre broren hans, Eirik II døydde. Oslo blei no sete for kongens kanselli og tok dermed over som rikshovudstad etter Bergen. Etter at Håkon V Magnusson døydde, gjekk Noreg inn i union med Sverige. For Noreg vart det ei nedgangstid, og det gjekk frå vondt til verre: I 1349 følgde Svartedauden.

 

På kva måte var bondesamfunnet ein føresetnad for ein sterk stat?

Bøndene skapte det økonomiske grunnlaget for stordomstida. Frå 1000-talet og utover henta kongen, kyrkja og stormennene inn staadig nye ressurser frå bøndene igjennom skatter, avgifter, bøter og leigeinntekter. Med desse ressursene bygde dei opp si eiga stilling og gjorde riket sterkare.

 

Kva låg på grunn for maktposisjonen til kirkja?

 

 

Kva er meint med at det norske samfunnet ikkje vart føydalt, men hadde føydale trekk?

 

 

Kva forhold førte til at det vart grunnlagt byar i Noreg?

 

 

Korleis kan vi vite noko om kor mange som døyde under andre verdenskrig?

Vi veit ikkje sikkert kor mange som døyde under svartedauden, og grunnen til det er at der ikkje fins kjeldemteriale frå den tida som gjer det mogeleg å rekne ut nøyaktig kor mange levende og døde det var.

 

Men studier av norske lokalsamfunn viser at opptil 60 % av gardene vart liggende øde i tida mellom 1350 og 1500. Det er ein indikasjon på at folketalet gjekk omtrent ned like mykje, og kan på det lågeste ha lege mellom 125 000 og 170 000.

 

Kva var kalmarunionen?

Kalmarunionen var en personalunion (13. eller 20. juli 1397–1523) som forente de tre kongedømmene, Danmark, Noreg(herunder Island og Grønland) og Sverige (med Finland) under en felles kongemakt. Unionen ble skapt av den norske dronning Margarete Valdemarsdatter.



Teksten er hentet fra Daria.no, www.daria.no