Noreg frå nedgang til vekst

Spørsmål og svar.
Sjanger
Sammendrag av pensum
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
2009.12.28

Kapittel 6;

Noreg frå nedgang til vekst

 

 

Oppsummeringsspørsmål s. 161

 

1. Kva hendinger markerer innføringa av reformasjonen i Danmark-Norge?

-      Religionskifte

-       

 

2. Kven var Olav Engelbreksson, og kva rolle spilte han?

Erkebiskop Olav Engelbreksson var den øverste leiaren av kirkja, men også formann i det norske riksrådet.

 

Han prøvde å hevda norsk sjølvstende og føra vidare den norske katolske kyrkja trass i den lutherske reformasjonen. Etter at kong Christian 2. var driven ut or rika sine valde ein i Danmark fredrik 1. til konge. Erkesbiskopen av Nidaros nekta å krona Frederik. Erkebiskop Olav lét byggja opp ein stor flåte, og hadde frå slutten av 1520-talet makta i Noreg nord for sognefjorden.

 

Olav allierte seg med Christian II, men Christian sitt tokt til Noreg i 1531 slo feil. Olav hadde planar om at svigersonen til Christian, Fredrik av Pfalz, skulle verta katolsk konge av Noreg. Olav lét dei danske medlemene av det norske riksrådet arrestera, og lét mellom anna vincens lunde drepa. Planen mislukkast, og Olav måtte reisa ut av landet.

 

3. Kva konsekvenser hadde reformasjonen for norsk språk og litteratur?

Norsk språk og litteratur vart Svekka. Grunnen til dette var at alt gikk i dansk - Gudstenester, bøker o.l

 

4. Kva skjedde med folketalet i Noreg i perioden 1400-1750?

Dei minka kraftig på grunn av stadig nye pestepedimier.

 

5. Kvifor var tida omkring 1750 eit vendepunkt i samisk historie?

For da kom grensa mellom sverige og noreg. Dette førte til at dei samiske områdene vart fordelt mellom dei to landa, og striden mellom statene om kven som hadde herredøme over det samiske områda kunne nå ta slutt.

 

6. Kvifor gjekk mange bønder over frå korndyrking til fedrift?

Korndyringa gikk kraftig ned, og grunnen til dette var at åkerareala minka og at stadig fleire gjekk over til fedrift. Pestepedimien førte til mangel på arbeidskraft, og fedrift krevde ikkje så mange hender i arbeid som korndyring.

 

7. Kva var ein husmann, og kvifor voks denne gruppa så kraftig på 1700-talet?

Husmann

= Det var kallenavnet på dei som fekk leige eit lite stykke land på eit gardsbruk, vanligvis i utmarka, og betalte leige for det til gardseigaren i form av kontanter og/eller pliktarbeid.

 

Årsaka til at dei voks fram så kraftig på 1700-talet er først og fremst stor folkeauke på landsbygda og at det ikkje var nukk jord til alle.

 

8. Kva ligg i omgrepet fiskarbonde?

Dette innebærer at man henter inntekter fra en kombinasjon av fiske og jordbruk. Når mannen var på sjøen, dreiv kona gardsbruket saman med barna. Dette gjore det lettere for familien å livberge seg, både ved at dei produserte mat og klede sjølv og var knytte til ein internasjonal økonomi igjennom eksporthandel med fisk. Denne handelen sikkra dei forsyninger av korn og varer frå fjerne strøk.

 

9. Kva er ein husstand, og kvifor var husstanden så viktig i det gamle samfunnet?

 

10. Kva nye næringar fekk ein i Noreg frå byrjinga av 1600-talet?

Bergverk

Sagbruksdrift

 

11. Forklar omgrepa ladestader og kjøpestad.

Kjøpestad

= Byer med spesielle handelsrettar. Borgarar i kjøpstader hadde einerett på å kjøpa og selja varer og driva anna næringsverksemd. Eineretten gjald innanfor eit område på 3 -4 mil frå byen.

 

Ladestader

= Mindre byar ved sidan av kjøpestadene. Etter kvart fekk somme ladestader rett til å drive både trelastutførsel og annan handel, men kjøpmennene måtte ha borgarskap i eit kjøpstad, det vil sei offentlig løyve til å drive visse næringar, som trelasthandel.

 

12. Kva samanheng var det mellom krigane på 1600-talet og innføringa av eineveldet i Danmark-Noreg?

Desse krigane ramma sivilbefolkninga hardt. Soldatane trampa ned åkrane og forsynte seg av avlinger, buskapen og verdigjenstandane til bøndene. Siden det var kostbart å føre krig, la kongen hardre skattar på folket.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst