Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Mellomalderen

Mellomalderen

Spørsmål og svar.

Sjanger
Sammendrag av pensum
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
28.12.2009


Kapittel 3 - Mellomalderen

 

Test deg sjølv:

 

1. Kvifor var det biskopen i roma som vart pave?

Biskopen i roma gjore etter kvart krav på å ha ei særstilling, og gradvis vart han i Vest-Europa akseptert som den øverste leiaren av kyrkja. Utgangspunktet var at apostelen Peter hadde vore den første biskopen i byen, og i evangeliet etter Matteus sier Jesus: «og eg seier deg: Du er Peter, på dette fjellet vil du byggje mi kyrkje...». Roma biskopen byrja kalle seg Pave(Fra latis «papa», som tyder far), og viste til at han var etterfølgjaren etter Peter.

 

2. Kva rolle spilte klostra?

Klostera spilte ei veldig viktig rolle, og hadde mange viktige oppgåver. Dei tok vare på den romerske skriftskulturen latin,

 

3. Kva tyder leiglending, hoveri og stavnsband?

Leiglending

Det var bønder som ikkje lenger var frie og sjølvstendige. Dei leigde jord med godsegarar, noe som førte til at di satt med veldig lite makt.


 

Hoveri

Det er foreksempel pliktarbeid på markene til godsegaren. Det var på denne måten leiglendingane betalte godsegaren for jorda han leigde.

 

Stavnesband

Det var noko som vart innført for at leiglendingane ikkje skulle rømme frå pliktene sine. Den gikk ut på at leiglendingane ikkje hadde lov til å reise bort fra godset eller landsbyen utan løyve fra godseigar.

 

4. Kva forhold utgjorde kjernen i føydalismen, og kva gjekk dette ut på ?

Forholdet mellom kongen og dei mektige godseigarane på landbygda utgjorde kjernen i føydalismen.

 

Kongen måtte støtte seg på godseigarane for å kunne regjere. Han hadde nesten ingen tenestemenn ute i destrikta, og det var grenser for kor langt dei kunne bruke biskoper og prestar for å sikre innteressene sine. Kongane hadde også problemer med å stille på beina ein eigen hær. Våpenmakta låg hos godseigarane, og dei kunne skaffe soldatar til rytterhærane som avløyste dei gamle massehærane av fotsoldater.

 

Ein konge måtte derfor gjere avtale med godseigaranei riket sitt, og det vart gjort på ein spesiell måte som var typpisk for føydalismen: Godseigaren gjorde eid på at han ville vere ein kongens mann, gå i teneste hos han og alltid vere tru mot han. Eiden vart gitt under ein høgtidleg sermoni som understreka at her knytte kongen og godseigaren eit personleg band seg imellom.

 

Godseigaren var no vasallen til kongen, og var plikta til å delta med ryttarane sine i jongehæren. På denne måten skaffa kongen seg ein hær som bygde på den væpna makta til godseigarane i destriktet.

 

5. Kva hending markerer starten på den islamske tidsrekninga?

Utgangspunktet for den islamske verdsreligionen er openberringar som profeten Muhammed fekk med gud. Den første fekk han i 610 da han søkte stilla i ei hole ved fjellet Hire utanfor mekka. Gjennom nye openberringar i dei neste åra vart han sikker på at han var vald ut som profet til å forkynne guds ord, slik Abraham, Noa, Moses, Jesus og andre bodberarar hadde gjort tidlegare i historia.

 

6. kva var bakgrunnen for krosstoga?

Krosstog tok sikte på å samlek ristne over heile europa om ei felles sak.

 

7. Kor stor del av befolkninga i Europa kan ha mistet livet under svartedauden?

Det var vanleg å tru at ein tredel av Europas 80 millionar menneskar vart ramma, men i dag er det flere historikarar som meinar at rundt halvparten av alle europearar minstet livet under svartedauden.

 

8. Kva trudde menneska i samtida om årsakene til pesten?

Både blandt kristne og muslimer var det ei vanlig oppfatning at katastrofen var guds dom over syndige menneske og eit teikn på at verda snart ville gå under.

 

9. Kvifor har svartedauden vorte kalla «ein katastrofal velgjerar»?

Betre leveforhold for vanlege folk og oppløsninga av dei føydale avhengigheitsbanda mellom godseigarar og bønder har fått enkelte historikarar til å kalle svartedauden «ein katastrofal velgjerar».

 

10. På kva måte var hundreårskrigen med på å styrkje statsmakta i England og Frankrike?

Den var med på å utvikle eit statsstyre. På denne måten hadde fleire i samfunnet noko dei skulle ha sagt når det gjaldt avgjerelsa i samfunnet - ikkje bare kongen og dei som var knytte til han.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil