Dette diktet ble skrevet av Inger Hagerup i året 1947. Hun er mest kjent for å skrive dikt, men har også gitt ut noen skuespill. Hennes egentlige navn er Inger Johanne Halsør, men hun giftet seg etterhvert med Anders Hagerup. Hun ble født som alle andre den 14. april 1905 i Bergen og døde 6. februar 1985 i Fredrikstad noe som tilsvarer at hun ble 80 år gammel. Hun har gitt ut hele 22 diktsamlinger gjennom alle år. I diktet «Vær utålmodig menneske!» forteller hun menneskene at om vi ikke stopper opp og tenker oss om, vil det gå galt til slutt. Hun tar også fatt i drømmene og forteller at det kanskje er på tide å realisere dem.

Inger Hagerup bruker som oftest «vi» når hun prater om menneskene, noe som forteller at hun ikke ser på seg selv som feilfri. Det virker som om dette er skrevet mens det norske folket ville ha fred og drømte om en finere framtid. «Vi vil ikke tape, vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått». Inger Hagerup var helt klart et godt menneske, hun ville ha fred og visste at mennesket vil alltids ha en god side under alle fordommene og sinnet. Men etterhvert er vi blitt mer og mer egoistiske.

Diktet er dramatisk skrevet og handler om det som er viktigst; livene våre, noe som vi alle har. Diktet har en god rytme på grunn av rimet. «Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor! Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vår jord.», overskriften går igjen nederst i diktet. Og en forstår ikke hvorfor teksten har den overskriften før enn har lest hele diktet. Diktet er ganske rolig i starten, men etterhvert blir det en stor klage på menneskenes oppførsel fra Ingers øyne.

Temaet er nok verdier; «Livet er ikke bare hus mat og penger». Hun får frem at psyken er utrolig viktig. I 1947 da Inger skrev diktet, siktet hun nok til krigen, men nå, 62 år senere, kan diktet også handle om CO2-utslipp. Det er skremmende å tenke på det, bare 62 år senere kan diktet som handler om elendighet ha en annen mening. I starten forteller hun oss at langsomt blir allting til, langsomt ble jorden laget. Da er det dumt av menneskene å ødelegge den vakre kloden vår med et knips. Krig som ødelegger de fantastiske skapningene som bor på jorden og CO2-utslipp som ødelegger skapningenes boplass. Det er derfor det haster, det haster for det går i en fei å ødelegge jorda og dens beboere.

Menneskene er blitt utålmodige skapninger, det er plutselig blitt travelt med det å være teknisk, det er travelt fordi vi må være «fancy», som forurenser og skaper krangler og dilemmaer. Diktet er utrolig tankevekkende og alvorlig om du kan se ned i metaforene og forstå hvor tynn tråden egentlig er i Hagerups øyne.

Diktet får meg til å føle skyldig, jeg, mennesket er med på å ødelegge jorden. Jeg er med på katastrofen. Jeg vil gjøre noe for samfunnet, men det er ikke så mye jeg kan gjøre, dette er noe vi må kjempe for sammen. Budskapet er at hun vil vi skal gripe tak i situasjonen idag. Bli et bedre menneske, lage vår egen framtid og realisere drømmene vi trodde aldri kunne bli virkelighet. Vi kan, vi må siden det haster, vi må være et utålmodig menneske!

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Inger_Hagerup