Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Guten og draken

Guten og draken

En fortelling om en sint drake.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
22.10.2009


Gjennom snødrevet

Elleve menn til hest

Utan å sjå seg attende

 

Det var ein gong, for lenge lenge siden, ein liten gut som styrte eit stort land. Sjølv om guten ikkje var større enn eit fange ved var han den rettmessige keiseran. Diverre for denne lille guten var det mange i keiserriket som ikkje likte tanken på at ein så liten keiser skulle styre livene deres, sjølv om han var ein særs klok liten gut. Guten hadde mange fiender, og ein dag gikk det så langt at guten bestemte at det ikkje var trygt for ham å bo i det kjeserlege palasset. Seint ein kveld, da alle mennesja i heile byen sov, snek elleve menn seg ut av palasset. Den eine bar den vesle kjeisaren på ryggen i ein bylt. Dei sneik seg ned til stallen, tredde sokkar på hestane slik at dei ikkje skulle lage lyd, og lista seg gjennom byen. Sokkane hadde kjeisaran fått lagd hos den beste skreddaren i byen. Men det kjeisaren ikkje hadde tenkt på var at ein av de elleve mennene var allergisk mot ull! Mannen, som var kjeisarens yngste onkel, klare å holde seg heilt til dei var nesten ute av byen, men nett mens dei rei gjennom byporten nøs han.


 

Da dei var komen ut av byen trak dei strømpane av hestane og satte av gårde. Lukkelegvis snødde det kraftig, så sporene deires snødde igjen. Dei rei og rei i natta, gjennom skoger og myr, over vidder og frose sjøar. Da det nesten var lyst var dei komme opp i fjellet. Her hadde dei utsikt over nesten heile riket! Deu elleve mennene tok ikkje ein gong ein liten pause for å njute utsikta, dei visste at tida var knapp. Men den vesle kjeisaren, som hang bak på ryggen til onkelen sin, han hadde utsikt bakover. Og hva så han?! Han så sju menn, sju samuraiar kledd i grått. Som var fargen til kjesarens største fiende. ”Holdt!”, skrek den vesle guten. Da kjeisarfølget fikk sjå forfølgerane blei dei livredde. Heldigvis hadde ikkje samuraiane fått øye på kjeiserfølget endå, så det var ikkje for sent å gjemme seg. Den vesle huten var ikkje berre klok, han hadde uvanleg godt syn også, og no hadde han fått auge på inngangen til ein liten grotte litt oppi knausen. Dei elleve mennene klatra forundra opp dit og oppdaga at det var ein liten dryppsteinsgrotte. ”Her kan vi gjemme oss,” sa dei nøgde, ”her finner samuraiane oss aldri.” Og så børja dei utforska grotten.

 

Etter som dei kom lengre inn i dryppsteinsgrotta oppdaga dei at den hadde form som ein lang gang. Dei blei nysgjerrige og gjekk lengre og lengre ned i gangen. Den lille kjeisaren likte det dårleg og advarte mennene sine, men det var som om dei var trollbundne; Dei måtte gå viare. Jo lengre ned i grotten dei kom, jo større blei dryppsteinane og jo fuktigare blei lufta. Til slutt kom dei til ein liten sjø. ”Her vilar vi i natt.” sa mennene og bandt hestane til ein særs tykk dryppstein. Tenne bål kunne dei ikkje, for då ville kanskje forfølgjerane oppdage dem, men dei satte seg ned i ein sirkel og pakka fram nistematen sin. Nett som dei reiv papiret av det første brødet, hørte dei ein skvulpande lyd frå vannet.

 

Dei snudde seg, og kva fikk dei sjå? Ein diger drake steg opp av vannet! Han var lang som ein karavane og tykk som ein tønne. Han var sjøgrønn, og annletet var blått. Det var den sintaste draken nokon av dei nokon gong hadde sett, og alle blei dei så redde at dei ikkje kunne bevege seg. ”Kven vågar å tre inn i mi hule? I kveld skal de døy, eg har rett til å drepe alle som kjem hit og eg er svolten!” brølte dragen. Han var så sint at verhåra rista og spyttet fråda rudt munnen hans. Nett som situasjonen syntes mest håplaus, fekk den lille kjeisaren ein idé. ”Nei, o drake, et ikkje oss. Vi er skralle og tynne og er ikkje verdige, men om du ønsker kan vi skaffe mykje gjevare mat. Med i følget har vi nemmleg sju samuraiar. Dei venter oppe i grotteåpningen, og ingen død kune vere meir ærefull for dem enn å fø ein majestet som Dem. Inga mat kunne vel heller smake betre enn sju veltrente samuraiar, du hersker av fjellet.” Draken tenkte seg om litt, men så sa han: ”Javel, hent samuraiane til meg. Men forsøk ikkje å flkte, for hestane beholder eg her og utan dem kommer dere dykk aldri ut av fjellet.”

 

Dei elleve mennene satte i å gå oppover mot huleinngången. Alle beundra dei kor kløktig og snartenkt kjeisaren var. Alle var inspirerte så det tok ikkje lang tid før dei nådde åpningen. Og sånn flaks! Samuraiane hadde slått leir rett nedenfor grotten! ”Kva gjer vi no?” spurte ein av mennene. Så fortalde kjeisaren mennene sine om planen.

 

Deis sju samuraiane som sittade i ein perfekt sirkel. Alle sov dei med eit auge oppe, og alle satt dei med ryggen til kvarandre slik at dei kunne sjå alt som foregikk omkring dem. Plutselig vakna dei brått av eit høyt barneskrik. ”Det må være kjeisarungen!” sa dei alle kor, også sto dei muse stille og lytta etter fleire skrik som kunne fortelle dem kor lyden kom frå. ”Sjå der!” skreik den eine, han hadde fått auge på skoen til ein av dei elleve mennene som stakk ut bak ein snøskavl. Den vesle kjeiseren skreik igjen og alle dei elleve mennene sprang opp fra gjemmestedet sitt og opp mot grotteinngangen. Samuraiane stelte seg opp i fiskagarnformasjonen og sprang etter mennene. Kjeisaren gjorde grimasrer og ertet dem frå plassen sin på ryggen til onkelen. Nå børjade eit villt kappløp, dei elleve mennnene hadde eit godt forsprang, men det er ikkje lett å løpe fra topptrente samuraiar! Og i tilleg må du huske at samuraiane hadde sove heile natta mens kjeisarens menn ikkje hadde fått vilt i det heile.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil