Søk i stiler
 

Kompendium psykologi B


Dette er et sammendrag av psykologi B, med noen mangler i siste kapitler.
Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:16.06.2009
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Fag i skolen
Psykologi
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook

Kap 1: Forhold mellom mennesker

 

Mål: skal kunne gjøre rede for hvorfor og hvordan vi utvikler holdninger, normer og verdier. Kjenne til kriterier for god ledelse.

 

Selvet

def. ”summen av tanker, ideer og forestillinger som danner grunnlaget for vår oppfatning av oss selv”

- Kjønnsidentiteten: i tidlig alder hvem vi velger å leke med, i voksen alder hvordan vi presenterer oss selv: utdanning klær etc.

- Selvpersepsjon: Vi observerer oss selv i ulike situasjoner og lærer oss selv og kjenne

- Selvbilde: vår positive eller negative vurdering av oss selv. Vår følelse av verdi, representerer en relativt stabil og generell forståelse av egen personlighet. Grunnlaget i barndommen.

 

Det sosiale selv

- Vi utleverer forskjellige deler av selvbildet vårt i ulike sosiale sammenhenger, men alle ulike væremåtene kan være ekte presentasjoner av oss selv. Det hjelper oss å få kontroll over omgivelsene, vi søker trygghet og stabilitet.

- Ulik evne til å tolke sosiale signaler. F.eks ansiktsuttrykk og kroppsholdning.

- Selvhandikappende strategier: Forberede forklaringer til nederlag. Dette vil flytte nederlaget på atferden og ikke påvirke selvbildet.

 

Sosial persepsjon

Def. ”evnen til å ta imot, tolke og bearbeide sanse inntrykk vi får fra mennesker rundt oss”

- Det første inntrykket danner et referansepunkt som vi senere vurderer personen opp mot. Lettere å finne trekk som stemmer med det første enn ikke.

- Vi fester oppmerksomheten mot fysisk framtreden og attraktivitet.

- Vi har en tedens til å tillegge andre mennesker egenskaper ut fra den atferden vi observerer.

- Mennesket har en tedens til å betrakte menneskers adferd som om den var bestemt av indre personlige egenskaper, og vår egen av ytre situasjonsbetingede faktorer.

- Årsaker er: Forskjellig fokus for oppmerksomheten. Vi har en bedre oversikt over omgivelsene enn av egen adferd, mens oppmerksomheten er rettet mot andres adferd enn omgivelsene. Vi har tilgjengelig mer informasjon om egne handlinger enn andres.

 

Kjønn og forventninger til adferd

- Ulike forventninger til kjønnene, og til adferden til de to.

- Kvinner og menn som viser både maskuline og feminene trekk synes å være spesielt godt rustet til mange utfordringer i livet.

 

Verdier og holdninger

- Verdier har en overordnet styrende funksjon i dagliglivet vårt og fungerer som referansepunkter for vurderinger, tanker og handlinger.

- Meninger er en bevisst tanke eller forestilling som lett kan endres

- Holdninger er den som har mest direkte innflytelse på atferden. Den innebærer at vi tar et standpunkt. Det er noe vi har med oss over tid

- En holdning består av en kognitiv del: det vi hører, ser og oppfatter i omgivelsene. Den følelsesmessige delen: positive eller negative følelser som blir utløst ( noe vi liker, sympati, respekt ). Den atferdsmessige delen: holdninger er knyttet til hvordan vi handler og reagerer.

 

Hvordan dannes holdningene våre

- Holdninger dannes som et resultat av: direkte erfaringer, som et resultat av påvirkning eller at vi tar etter andres holdninger.

- Kan dannes fra enkeltstående situasjoner eller fra komplekse sammenstillinger.

- Vi må knytte en spesiell emosjonell opplevelse til personen eller situasjonen og den må angåes oss.

- Vi blir lettere påvirket når vi ser opp til en person

 

Hvilke funksjoner har holdningene våre?

- Tilpasningsfunksjonen: Vi tar til oss holdninger når vi går inn i grupper. Holdningene skaper et fellesskap. Vi endrer gjerne holdninger når vi endrer oppfatningen av hva som er viktig for oss

- Kunnskapsfunksjonen: Kunnskap om noe kan bidra til en holdningsendring. Detaljer blir samlet i en større gruppe og vi føler kontroll ved å ha en holdning.

- Selvrealiseringsfunksjonen: Holdninger er ofte knyttet til et budskap om seg selv. Å endre holdninger som uttrykker oss selv kan være vanskelig fordi det innebærer at vi endrer vår egen selvforståelse

- Selvoppfatningsfunksjonen: Holdninger bidrar til stabilitet i opplevelser. De gir nye erfaringer mening og setter den i bås.

 

Sammenhenger mellom holdninger og atferd

- Holdning er bare en av mange faktorer som påvirker atferden.

- Det sosiale presset i situasjonen har betydning for atferden vår.

- Holdningene kan komme i konflikt med hverandre og påvirke atferden

 

Holdningsendring

- Holdningsendring er forbundet med motstand

- Se balanseteorien i boka

- Kognitiv ubalanse: den tilstanden som eksisterer når en person har to motstridende oppfatninger om noe. Tankene kan være irrelevante og de kan være i samsvar med hverandre. Tankene kan være i en tilstand som medfører ubalanse. Se modell i boka s.196

- Budskap som ligner våre egne synspunkter fører lettere til holdningsendring

- Nøkkelfaktorer for påvirkning av holdningsedring:

   - Senderen: troverdighet, attraktivitet og hensikt

   - Budskapet: Utdanningsnivå kan virke inn på troverdigheten. Frykt kan virke frem til personen går i forsvarsposisjon. Vår selvfølelse, og hvor skeptisk vi er til overtalelse virker inn på budskapet.

   - Kanalene: Jo mer komplisert et budskap er, desto mer effektivt er det å benytte kanaler som gir personen muligheter til tilbakemeldinger, dialog og refleksjon.

   - Mottakeren: Personlige egenskaper virker inn på hvor åpne vi er overfor andre. Sterk selvfølelse kan gi større motstand. Faktorer som stress kan dempe effekten av mottaket.

   - Omgivelsene: Et budskap på et område kan forsterke effekten av budskapet på et annet område. Mer gjennomtrengende effekt i et miljø hvor det forventes informasjon.

   - Intensjonen bestemmer også atferden. Den er avhengig av den sosiale påvirkningen vi utsettes for.

 

Ledelsesteorier

- Studier fra McCelland & Boyatzis og Hollander viser at ledere ikke har personlighetstrekk som er annerledes enn andre mennesker.

- Det er mulig at ledere er mer fleksible i sin atferd, tar lettere i bruk forskjellige sider av seg selv.

- Et behov for styring og kontroll, lavt behov for å være godt likt, høy grad av selvkontroll.

 

Hva gjør ledere

- Iniativ og omtake er fremtredende. ( gjøre seg forstått og skape kontakt, være tilgjengelig, være oppmerksom og skape trivsel, rådføre seg, behandle alle likt – være tydelig, klargjøre mål og planer, sørge for enighet og samhold, klare forventninger etc. )

- Resultatene fra Lippit og White sa at demokratisk ledelse ga best sosialt klima og mer selvstendige grupper.

 

Lederstil og situasjon

- Lederstilen / personligheten viser de indre motivene og behovene som påvirker lederfunksjoner.

- Oppgaveorienterte ledere gir uttrykk for at han misliker den minst foretrukne kollegaen i gruppen.

- Relasjonsorienterte ledere gir uttrykk for at han liker den minst foretrukne kollegaen i gruppen henter selvbildet ut fra at gruppen jobber godt sammen

- Forhold som påvirker lederstilen: forholdet mellom lederen og kollegaer, oppgaven som skal utføres og autoritet hos lederen.

- Lederen må knytte lojalitet for å holde effektiveten ved å klargjøre mål, hva, hvorfor, hvordan.

- Vi er ofte opptatte av lederens personlige egenskaper enn faktorene i stiuasjonen som er den egentlige forklaringen.

 

 

Kap 2: Gruppepsykologi

 

Mål: skal kunne forklare hvorfor grupper oppstår, vedlikeholdes og oppløses. Skal kunne forklare hvorfor mennesker har ulike roller i forskjellige situasjoner.

 

Sentrale begreper

- Vi tildeles roller som knytter til funksjoner og forventninger i grupper.

- Norm: regel,retningslinje eller leveregel som vi opplever, tar til oss og etterhvert gjør til vår egen. Et system av verdier og oppfatninger som bringer orden og forutsigbarhet.

- Normer regulerer gruppens sosiale aktiviteter og gir handlingsrom

- Grupper gir tilhørighet og identitet og oppstår ikke tilfeldig.

- Gjerne mer formell organisering i større grupper.

- Fordelen med større grupper er gjerne flere ideer som kommer til, omfattende oppgaver. Mindre grupper gir gjerne mer tilfredstillelse, føler seg hørt, oppgaver av begrenset omfang som krever rask løsning.

- Primærgrupper: nærhet, trgghet og innvirkning på medlemmer (familie etc.)

- Sekundærgrupper: alle medlemmer trenger ikke kjenne hverandre (idrettslag etc.)

- Grupper kan deles inn etter medlemskap, funksjoner, referanser.

- Grupper bindes sammen av felleshet og samhold.

- Tilskuereffekten i en gruppe påvirker atferden vår

 

Sosial innflytelse i grupper

- Gjerne endret atferd som blir i samsvar med normene i gruppen.

- Sosial tilpasning forbundet med negativitet, men nødvendig. (vi viser ettergivenhet og lydighet)

- Kognitiv tilpasning: gruppen bestemmer hva som er riktig i en situasjon og medlemmer tilpasser seg

- Normativ påvirkning: individet tilpasser seg gruppens oppfatninger. Vi ønsker å være lik andre og ikke fremstå som avvikende.

- Faktorer for tilpasning: gruppestørrelse (øker ikke noe særlig etter 4 personer), påvirkelighet, situasjon og person.

 

Relasjer mellom grupper

- Når vi defineres oss som medlem i en spesiell gruppe, assosierer vi oss også med det som kjennetegner grupper.

- Når ulike grupper har kryssende interesser får vi et motsetningsforhold

- Kotegorisering: kognitiv prosess der vi grupperer ting som hører sammen

- Etnosentrisitet: å ta utgangspnkt i egen gruppe for å forstå en annen gruppe

- Dette bidrar til å forsterke forskjellene mellom ulike grupper.

- En fordom er et begret som brukes til å forklare holdninger overfor et annet menneske, eller grupper og det er diskriminering når det får et negativt utløp

- En person som blir utsatt for diskriminering vil ettervært selvbekrefte at fordommene stemmer

- Årsaker til dette:

- Vanlige prossesser: forsvarsmekanismer som projeksjon og omplassering av fiendtlighet. Vi overfører indre konflikter til andre. Vi kategoriserer andre mennesker.

- Sosiale prossesser: normer og atferd i gruppen og fordomsfulle holdninger fester seg lettere.

- Invidielle forskjeller: Mange opplever det ukjente som truende

 

Samarbeid mellom grupper

- Samarbid vil si å arbeide sammen for å oppnå felles goder, mens konkurranse er å arbeide mot et mål som bare en gruppe kan oppnå.

- Samarbeidende belønningsstruktur for å unngå konflikter.

- Ulike belønningsmåter som påvirker samspillet er belønning for samarbeid, konkurranse og belønning av individ.

- Forhandlinger er en fremgangsmåte som kan redusere interessekonflikter.

- Vi kan sette felles mål og styrke kontakten mellom gruppene for å redusere spenninger og konflikter.

 

 

Kap 3: Kommunikasjon

 

Mål: Skal kunne gjøre rede for begrepet kommunikasjon, og forklare hvordan mennesker kommuniserer med hverandre i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger.

 

Du skal kunne forklare hvorfor det oppstår konflikter mellom mennesker, og vite hvordan konflikter kan håndteres.

 

def. ”utveksling av interformasjon mellom to eller flere personer”

- Et budskap sendes i en kanal fra en sender til mottaker. Det er støy fra hver person og det er kilder. Det kan gies rom for verbale og ikke verbale tilbakemeldinger.

- Forventningene vil styre kommunikasjonen i innledningsfasen. Vi har forventning om at den andre parten følger de samme reglene for kommunikasjon som vi selv gjør. , Tilbakemeldinger styrer den videre kommunikasjonen.

- Mest effektiv når vi har en felles forståelse av det som skjer.

- De valgene vi gjør i kommunikasjonen vil speile de perspektivene vi har på omgivelsene våre. Menn og kvinner ulike

- Språket formes og utvikles av de verdiene og normene som finnes i den kulturen der det er i aktiv bruk.

- Kanaler:

- Stemmen: varierer etter hvem vi snakker med. Kan variere i høyde, intensitet, pauser og intonasjon.

- Blikket: gir informasjon, regulerer samspillet, uttrykker intimitet, utdøver kontroll. Blikk kontakt en forutsetning for at det skal bli kontakt. Uttrykker ofte tillit og tiltro.

- Ansiktsuttrykk: det er en klar sammenheng mellom kommunikasjon og ansiktsuttrykk

- Gester og kroppsbevegelser: vi bruker kroppsbevegelser til å understreke det som blir sagt, vi bruker hendene til å understreke betydningen.

- Berøring: berøring gir signaler som påvirker kommunikasjonen

- Avstand mellom partner: intim avstand, personlig avstand, sosial avstand og offentlig avstand.

- Forskjellige meninger i de ulike uttrykksformene minsker troverdigheten.

- Vi uttrykker våre følelser i kommunikasjon ved berøring, fysisk avstand og hvordan vi orienterer kroppen.

- Vi er svært opptatt av ansiktsuttrykkene

 

Kommunikasjonsmønstre

- Vi søker nærhet og trygghet i møte med andre mennesker. Vi prøver å holde en balanse.

- Balansen kan holdes ved å unngå øyekontakt, orientere kroppen bort fra andre som presser for mye intimitet.

- Tre deler en åpning med ”hvordan går det”, selve samtalen hvor vi har forventninger og får disse bekreftet eller avbekreftet, og avslutningen hvor vi trekker oss unna eller sier ”hade”.

 

Praktisk kommunikasjon og aktiv lytting

- Oppmerksomhet: atferden hvordan vi viser oppmerksomheten, budskaper det vi formidler, verdiene det som ligger til grunn for kommunikasjonen. Aktiv lytting gjennom skjerpet oppmerksomhet gjør det mulig å få med seg verbal og ikke verbal kommunikasjon gjennom atferden

   - Atferden: måten vi oppfører oss på avslører vår oppmerksomhet, avslappet holdning viser åpenhet. Atferd og ikke verbale signaler kommer til uttrykk ved blikk, ansiktsuttrykk, stemmehøyde, intonasjon, øyekontakt, kroppsbevegelser, gester og avstand

   - Budskapet: fange opp ikke verbal kommunikasjon og utnytte den. Den ikke verbale kommunikasjonen som sendes til oss understreker gjerne ordene

   - Verdiene: hvilke verdier er virksomme, hva er mine holdninger i situasjonen, hvordan er min atferd tilpasset situasjonen, hvordan uttrykker jeg verdiene.

   - Motstridende budskap: når ord og det ikke verbale stemmer overrens

   - Vi må lytte til helheten

- Å relatere en samtale til egne erfaringer gir trygghet og en viss tyngde

- Atferden i en samtale kan være både åpen og skjult

- Våre følelser i det vi snakker om kan avsløre oss. Vi kan snakke lavt og monotont som kan vise oss at vi er deprimerte

 

Kommunikasjon og empati

Def emptati: ”evnen til innlevelse og foreståelse for et annet menneskes følelser og opplevelser”

- Empati er en form for kommunikasjon mellom mennesker som både innebærer å lytte og forstå og å formidle denne forståelsen til et annet menneske.

- Vi må sette til side egne vurderinger og fordommer å søke og erfare verden slik den andre personen gjør det for å oppnå god kontakt

- Vi filtrerer kommunikasjonen. Lyttingen kan bli upresis og utilstrekkelig fordi vi blir distrahert. Det kan blandes inn personlige vurderinger som gjør at vi mister budskapet. Personen kan vekke sympati eller antipati.

- Vi kan innstille oss på å møte personen der han/hun er. Vi viser det gjennom kroppsbruket vårt.

- Korte svar kan oppmuntre til videre dialog.

 

Konflikter

Def: ”en situasjon der vi må velge mellom alternativer som gjensidige utelukker hverandre, og der det ikke er åpebart hva vi velger”

- Vi filtrerer bort aattraktive sider ved alternativet, og fremhever de positive sidene ved valget vi gjør.

- Konflikter oppstår gjerne av en interessekonflikt eller verdikonflikter (livsstil, holdninger) eller missforståelser

- Følelser som utløses i konflikter kan være tilbaketrekning og frustrasjon, sinne og aggresjon, frykt og angst, og depresjon.

- Tilbaketrekning utsetter eller hindrer gjerne løsning

- Aggresjon er en uhennsiktig reaksjon fordi den gjerne retter seg mot andre elementer enn årsaken. Det er gjerne for vanskelig eller truende for personen å akseptere seg selv som årsak til konflikten. Mange menn kan reagere med vold og det henger gjerne sammen med manglende evne til å uttrykker følelser med ord eller forakt for egen følelse av svakhet. Truende for egen selvforståelse.

- Frykt er en vanlig reaksjon på noe som er truende eller farlig, angsten er en fryktreaksjon når vi ikke vet hva vi er redde for.

- Depresjon kommer fra følelsesmessige tilstander av å være mislukket og utilstrekkelig som menneske. Personen kan etter en stund utvikle apati og bli likegyldig.

- Konflikten kan løses med at en vinner (en person kan gripe inn å avgjøre konflikten), kompromiss (begge finner frem til felles løsning, ingen av partnene får helt som de vil), begge vinner (gjensidig tilfredsstillende løsning, kartlegging av oppfatninger)

 

 

Kap 4: Opplevelser av verden

 

Mål: forklare hvordan vi bruker sansene til å skaffe oss informasjon om verden rundt oss

 

Sansene

- Evnen til å gjenkjenne forskjellige stimuleringer varierer med hvor oppmerksomme vi er, og hvilke forvetninger vi har.

- Samme type stimuli over lang tid bidrar til at cellene i sansene slutter å reagere på stimulien.

- Nærsanser:

   - den taktile sansen: mottar stimuli fra de øvre lagene av huden. Registrerer berøring, trykk, smerte og temperatur.

   - den kinestitiske sansen: oppfatter kroppens bevegelser og stillinger ved hjelp av vevet i muskler, sener og ledd. Gir grunnlag for presise og koordinerte kroppsbevegelser.

   - den vestibulære sansen: overordnet og samordnende sans som enhver tid forteller oss hvor og i hvilken tilstand kroppen befinner seg i forhold til rom.

- Fjernsaner:

   - Synssansen: oppfatter lys og gir evnen til å forstå form, farge og størrelse og oppfatte tempo,retning og avstand.

   - Hørelssansen: oppfatter tonehøyde, lydstyrke og klangfage.

   - Luktesansen: vi bruker luktesansen til å lukte oss til erotikk og mat, og mennesker har svært god hukommelse på lukter.

   - Smakssansen: funksjon å avgjøre hva som er spiselig og hva som er skadelig

 

Sansing og persepsjon

- Persepsjon: evnen til å ta imot, bearbeide og tolke sanseinntrykk

- Hjernen bruker persepsjon fra sansene til å gi en bevisst helhetsoppfatning av ny informasjon. Inntrykket blir sidestilt med hukommelsen slik at den kan bli meningsfull for oss.

- Oppmerksomhetsfunksjonen i hjernen skiller sanseinntrykk slik at vi ikke blir overbelastet.Vi har kontroll over oppmerksomheten vår.

- Vi selektererer sanseinntrykk som vi retter oppmerksomheten vår mot. Vi kan velge dem ut fra interesser. Kunnskap styrer fortolkningen vi gir sanseinntrykkene. Vi ser lettere det vi forventer å se. Vi har lett for å ignorere andres sorg, fordi vi kan føle oss hjelpesløse. Vi har et perseptuelt forsvar som ubevisst beskytter mot truende og ubehangelige opplevelser.

- Motivene farger vår persepsjon og vi spisser våre sanser etter motiv.

 

Organisering av sanseinntrykk

- Organiseringen av sanseinntrykkene:

- Sansestabilitet: erfaring av den ytre verden gir stabilitet i identifiseringen av ting som oppleves tilnærmet likt. Dette kan være en grunn til at vi bedømmer sanseinntrykker galt.lokaliseringskonstans gjør oss istand til å se bildet forandre seg ettersom øynene flytter seg.

- Mennesker med status, autoritet og makt er personer som fremstår som figurer foran bakgrunnen.

- Vi opplever at ting som ligner hverandre hører sammen. Mennesker som står i sammen hører sammen i gruppe osv. Vi har en tedens til å fylle ut huller og åpninger i ufellstendige synsinntrykk.

- Vi gir meninger til sanseinntrykk og setter det i en sammenheng. I en kontekst.

 

Læring og persepsjon

- Vi inndeler informasjonen i kategorier, for å gjøre persepsjonen lettere.

- Sansestimuli i barneårene utvikler sanseapparatet og de kognitive funksjonene som er nødvendige for å bearbeide sanseinntrykk.

- Vi sammenligner alltid ny informasjon med den kunnskapen vi har om lignende ting i hukommelsen fra før.

 

 

Kap 5: Læring, hukommelse og gjemsel

 

Mål: du skal kjenne til og kunne forklare hvordan vi blant annet gjennom erfaringer lærer å løse problemer på ulike måter.

 

Læring

- Motoriske ferdigheter, sosiale ferdigheter og personlige egenskaper hovedsakelig et resultat av læring. Samvirke mellom arv og miljø. Arven viser seg gjennom modning, og miljøet er ansvarlig for læringen.

- Vonde erfaringer kan hemmes i stor grad av ny læringserfaring fra trygghet, stabilitet etc.

- Lyst, interesse og motivasjon avgjørende samt modningsnivået må være oppnådd.

- Læringen er forbundet med følelser. Negative følelser/positive følelser påvirker effekten av nye erfaringer.

- Vi lærer fortere og bedre når vi oppfatter det vi lærer som nyttig og viktig.

 

Læringsteorier

- Assoative læringsteorier: Vi kobler stimulus og respons. Dette er grunnlaget for læring. ”tar av røret-respons, det ringer stimuli på å snakke i telefonen”.

- Klassisk betinging: Ubetinget og betinget stimuli og reaksjoner. Vi vil reagere på ting som ligner den betingede stimulien på samme måte.

 

LES RESTEN I BOKA FRA s288-343


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.


08.02.2015 01:37

Bra!
1
anbefalinger
Er dette det dere lærer på psykologi i vgs ? Dette stemmer ikke overens med noe av det jeg lærte på universitetet (2010-2015). Les heller pensum selv. For denne oppsummeringen er full av overkompliserte definisjoner og formelle feil!

Anette
17.10.2013 18:26

Bra!
0
anbefalinger
Veldig fint at det endelig kommer litt mer forståelig psykologi på internett. Greit å få ting sammen, i stedet for å lete stykkevis etter begreper, teorier og eksperimenter og DERETTER sette alt i sammenheng selv. Stor takk  Smile :-\)


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.016 sec - 1 pageviews