Fikk i oppgave fra læreren og skrive fortsettelsen på første avsnittet under.

 

Det gikk en alminnelig kar ned fortauskanten midt i byen, med helt alminnelige klær. Helt plutselig tok han frem hånda fra jakka si og slo inn vindue på smykkebutikken ved siden av ham. Han strakk hånda inn og tok alle smykkene som var i vindue. Når han var ferdig hoppa han inn i bilen til en kar...

 

De kjørte tilbake til den lille hytta de hadde oppå fjellet og parkerte bilen i garasjen. Da de kom inn i hytta satt det tre menn og en blond å slank dame i sofan å spilte kort. Den blonde damen ved navn Olivia gikk bort til guttene ved døra og tok jakkene deres og de på stumtjeneren. «Hvordan gikk det?» sa Ernerst, den eldste mannen i sofaen. «joda, det gikk helt greit, fikk tak i smykket, men hadde det ikke vært for disse hanskene jeg kjøpte på salg her om dagen, hadde politiet vært her med engang» sa Olav, den ungen mannen som stjal smykket. «hvordan gikk det med dere?» spurte Jens, han som kjørte den blåe volvoen. «joa, den gullsmeden vi ranet merket det på oss med en gang hva vi hadde tenkt å gjøre, så han var rask med å ringe politiet, men vi fikk med oss fire av de mest verdifulle smykkene i butikken. Men politiet kom da vi var inne i butikken, men vi løp ut bakveien å haiket med en taxi hitover» svarte Eirik, den yngste og dummeste av de tre mennene. Olav reiste seg fort opp og ble blodrød i ansiktet, for tenk at de var så dumme å gjøre et ran, også sette seg i en taxi å kjøre hele veien oppover til hytta! Olav tok tak i pistolen han hadde i jakkelommen og skjøt Eirik i foten. Eirik ble vettskremt så klart, der han lå med skutt fot. Ernest begynte å kjefte på Olav for å ha skutt sønnen. Men alle roet seg ned, imens Olivia bandasjerte foten til Eirik. Til slutt fant de ut at de måtte vaske hele hytta, som ikke var deres, så ingen fant spor av de, siden politiet kom til å få tak i taxi-sjåføren som kjørte Eirik og Anders oppover til hytta, også komme oppover selv.

 

Da de var ferdig pakket og vasket hørte de sirener. Alle ble så klart i fra seg å viste ikke hva de skulle gjøre, helt til de hørte Olav si «Anders kjører den blå volvoen som står i garasjen, du tar med deg Olivia, Ernerst og Anders. Jens og jeg kjører de to firehjulingene som står nede på gressplenen, nederst på fjellet venter jeg og Jens, ved den gamle bilen din, Ernerst, der dere skal bytte bil og fortsette å kjøre som vanlig, så møtes vi hjemme hos meg. forstått?» Ernest og Olivia løper til bilen som står parkert i den lukkede garasjen, går inn døren fra stua til garasjen, så hjelper Anders Eirik til bilen, og setter seg selv inn i bilen. Alle sitter fastspente og er klare.

 

Olav og Jens løper ned skråningen i motsatt retning enn politiet, ned til gressplenen og setter seg på hver sin firehjuling. De tar på seg hjelmene og kjører nedover fjellet, der de plutselig bråstopper pga de ser politiet kjøre på veien 100 meter bortenfor de. De gjemmer seg så ikke politiet ser de, da politiet har kjørt lengre opp på fjellett kjører Jens og Olav på veien og fortsetter som om de skulle være vanlige hyttebeboere. I bilen i garasjen sitter alle fire helt klare på å kjøre igjennom garasje porten idet politiet braser inn døra. De venter å de venter, sirenene kommer nærmere og nærmere.

 

De hører at bilene parkerer på veien utenfor hytta, de går ut med hunder i bånd, hundene bjeffer høyt. Politiet banker på døra «åpne opp, det er politiet» plutselig braser polititet inn døra, nå begynner det. Anders gasser på og kjører gjennom garasjeporten, politiet snur seg brått og løper etter, samtidig som de skyter etter bilen, de treffer heldigvis ikke. Anders kjører fullgass nedover fjellbakken, han kjører i 80, 90, 100, 105, 110. Politiet kjører så klart etter de ned bakken helt til de kjører av veien og faller ned hele fjellet og rett i skogen. Anders sakker av farten, idet alle i bilen jubler for seier. Lengre ned i bakken ser han to firehjulinger, det var nok Jens og Olav, han stopper for å prate litt med de, og forteller hva som var skjedd. Alle ble jo såklart i ekstase, men de måtte jo kjøre videre, nederst i bakken står den gamle bilen til Ernest, de bytter bil og kjører videre som vanlig.

 

En halvtime senere møtes de til Olav der de diskuterer hva de skal gjøre nå. De ender opp med at de skal rane norgesbanken midt i sentrum, men da må de være forsiktige. De legger seg ned for å sove, å tenke på morradagen. Da de våkner om morgenen klokken 09:00 diskuterer de det nærmere, Olivia får ikke være med, grunnet hun ikke har noen erfaring med ran eller noe lignende. Olivia blir kjempe sur så klart men glemmer det. De pakker ned våpen og kler på seg dresser, men masker trenger de ikke, politiet har jo sett de før, engang til skader vel ikke. «Eirik, du får heller ikke være med, du er skadd. Så du sitter heller her å venter med Olivia» sa Ernerst. Det gjør jo Eirik også sur, men glemmer det, han vil jo selvsagt ikke bli skutt igjen. Alle sammen gikk til den gamle amazonen, pakket alt av våpen i bagasjerommet og satte seg inn. Olivia hørte bilen kjøre av sted og løp til telefonen og slo inn 112. Eirik så det og dro ut telefon ledningen. «hva faen gjør du?» brøt Eirik ut med. «tenk litt da, Eirik. De nekter deg å være med på det største ranet noensinne, vi kan godt la de ta all skylden å si at vi ikke var med på noen ting, men ble truet på livet om vi sa noe» sa Olivia. Eirik plugget i ledningen igjen å lot Olivia ringe.

 

Da Jens og resten av gjengen ankom banken, kom politiet og arresterte alle sammen. Olivia og Eirik gikk selvsagt fri uten noe på rullebladet, mens resten av gjengen fikk 12 års fengsel.