Der ligger det en rose
Så pen men forlatt,
Fra den ene til den andre
Men i bakken den datt.
Han spurte om hun ville
Ta del i hans liv,
Han ga henne en rose
Og prøvde med et smil.
Hun sto der så fortvilet
Mens han ga henne en ring,
Med et lite håp i blikket
Hun skjønte ingenting.
Hun sto og gråt så stille
Og takket ham pent nei,
Rosen falt i bakken
I det hun gikk sin vei.
Nå ligger det en rose
Så pen men forlatt,
Fra den ene til den andre
Men i bakken den datt.