Kari var ei jente på 16 år. Etter at faren døde fikk familien økonomiske problemer. Moren, Bente, broren Kai og Kari selv hadde det dårlig i Skien der de bodde for øyeblikket og derfor bestemmer mor at de skal flytte til Bærum. Kari er rett og slett sur på moren sin tankegang men håper likevel alt kommer til å bli bedre. Men det skulle aldri komme skje!

-Hva! Skal vi flytte en gang til? Kari skrek med en uro i stemmen. Ja. Både du og jeg vet vi ikke kommer til å få det bedre her, svarte Bente i håp om å overbevise den stae datteren sin.

Ting ble ikke bedre da Kari fikk vite at det nye huset ligger i Bærum. I Bærum? Mamma det er det komplette sosse stedet! Både mor og datter visste ikke hva som ventet i ”sosse” byen Bærum.

Bente klarte å skaffe en stor varebil så alle begynte å pakke sakene sine. Kai spurte Kari ”hvem skal kjøre?” Kari svarte med et stønn ” ah aner ikke jeg vel. Men mor kan vertfall ikke. Hun fikk angst og depresjons vansker etter pappa. Husker du ikke?” Kari var nå den som styrte huset. Mor var syk og hadde ikke jobb. Kari derimot skulle skaffe seg en jobb så fort de bosatte seg i Bærum og forsørge familien. Da de kom frem, pakket de ut sakene sine og flyttet inn møblene.     

I dag var det første skoledag for Kari. Broren måtte være hjemme å passe på moren. Kari startet i 1vgs. Læreren ropte opp navnet til Kari. Det var det flaueste hun hadde vært med på. Jentene fniste av kles stilen hennes og guttene syntes hun ikke var noe spesiell. ”Vær så god sett deg ned ” svarte læreren men en hyggelig og vennlig tone.

Klokka slo presist 11:00 og det ringte ut. Kari dro til kantina for å kjøpe seg en deilig toast og noe å drikke. Plutselig kom den en jente bort til henne.”Hei! Jeg heter Kristin. Er du ny her?” Kari ble helt overasket og svarte som om hun var i himmelen” Hei. Ja vi flyttet her i går. Kari forresten”.  Begge tok hverandre i hendene og  ble fort venner .

Da klokka slo 14:45 og det ringte ut, dro Kari hjem. Da støtet hun plutselig på en jente gjeng” oi unnskyld beklager” Kari prøvde å beklage seg unna men det hjalp ikke særlig. En av jentene svarte” Se deg for din hurpe!”. Kari ble helt forskrekket. Hva skulle hun si nå? Kari prøvde å komme seg unna men jentene stelte seg i en bue foran henne. Kari så på alle jentene. Forskjellen var de dyre klærne, klokkene og veskene. Jenta med Gucci klokka kom frem og tente på en røyk. Sjokk sosser tenkte Kari. Jentene dultet borti Kari en etter en og dro videre.

Da Kari kom hjem, var det noe uventet som hadde skjedd. Mor lå på gulvet med en liten flaske i hånden. På flasken stod det polyradiculitt som er medisin mot migrene og depresjon. Hun hadde tatt en overdose. Likt som sin mann. Kari rushet mor til nærmeste sykehus. Et par timer etter fikk hun den meldingen hun aldri kunne ha drømt om en gang nemlig at mor hadde indre hjerneblødninger. ”Det er fortsatt stor sjanse for å bli bra igjen og vi vil gjøre vårt beste for å få henne på fote igjen” stod det på et brev Kari og Kai fikk.

Kari klarte ikke å sove ettersom det som skjedd denne dagen.

Neste dag forsov Kari seg. Hun hadde glemt å smøre matpakke til Kai og seg selv. Kari spurtet til skolen men ble for sen.”Hva gjør jeg nå?” tenkte Kari. For seint kommingen førte til gjensitting etter skolen. I frøste friminutt tenkte hun bare på moren og broren sin. Hun satt på en benk 3 meter fra røyke hjørnet. Der sosser røyket. Plutselig kom jentene bak henne. Jenta med Gucci klokka snek seg bak ryggen til Kari.”HEI!”. Kari skvatt som bare det.”Hva faen er det dere driver med?”. En av jentene steppet frem og sa” Dette er hvor vi røyker så stikk!” Kari følte seg som en cola burk som ble sparket bort over gata. Hun kunne ikke gjort noe annet enn å gå. Kari skulket resten av dagen og gjensittinga og dro hjem.

Aldri hadde Kari følt seg så tråkket på. Hun hadde verken de dyreste klærne, kuleste venner, var ikke populær og heller ikke pen syntes hun.

Det med at mor er syk, hun er arbeidsløs og har ikke mulighet til å forsørge familien la veldig press på henne.