Søk i stiler
 

Norsk språkhistorie


Om problemene rundt det å ha to skriftspråk.
Sjanger:Temaoppgave
Språkform:BokmålForfatter:
Tema:Språkhistorie
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Da Ivar Aasen gikk i gang med arbeidet om å lage et nytt norsk skriftspråk på 1800-tallet var han neppe klar over hvilke språklige stridigheter som ville oppstå senere og helt opp til vår tid. Siden vi fikk to skriftspråk i Norge har vi enda ikke klart å bli enige om hvordan de skal stå i det norske samfunnet.

 

De første problemene med de to norske skriftspråkene dukket opp umiddelbart etter løsrivelsen fra Danmark. Men det er først perioden fra 1885 til 1910 som i dag blir kalt for konkurranseperioden. I dette tidsrommet blusset stridighetene mellom bokmål, da kalt riksmål, og nynorsk, da kalt landsmål, kraftig opp. De to skriftspråkene konkurrerte om tilhengere, og drev nærmest en krigføring seg i mellom. Tilhengerne av landsmål brukte ofte nasjonalitets-argumentet; at landsmål ligger nærmere norsken og har har røtter i gammelnorsken. De mente også at den vekket nasjonalitetsfølelsen i folket og stod nasjonen mye nærmere. Man må nemlig ikke glemme at dette var også en tid der nasjonaliteten var av viktig betydning for nordmennene. Men nasjonalitetsargumentet ble derimot hardt nedslått og nærmest fjernet etter den andre verdenskrig, da det ikke lenger ble sett på som noe positivt men som til gjengjeld kunne vekke det negative i folket.

 

Det skal derimot nevnes at det ikke bare var stridigheter mellom de to partene. Man var i allefall enige om, uansett retning i den norske språkstriden, at Norge trengte ett sær-norsk skriftspråk som var enklere å lære samtidig som det stod nærmere dagligtalen. Hvor langt og i hvilken kurs man skulle gå var derimot spørsmålet som fikk problemene til å oppstå. Ivar Aasen og Knut Knudsen er sannsynligvis de to mest kjente navnene i norsk språkhistorie. De var frontfigurene for de to ulike språk-retningene i landet. De hadde også forskjellige metoder for hvordan man skulle komme fram til et eget norsk språk.

 

Knut Knudsen var ikke bare en tilhenger av fornorskningslinja, som gikk inn for en fornorskning av dansken, men bidro også sterkt til å få den gjennomført. Han hadde tidlig mange ideer om hvordan språket skulle og burde være, og var selv lærer der han så hvor problemene oppstod for skoleelever som skulle lære seg det norsk språket. Han ønsket at skriftspråket skulle avspeile talemålet, og at man ville skrive skrive ordene slik de uttales. Dette begrepet kalles for ortofoni, der man har en bokstav for hver språklyd. Han ville også bruke dannet dagligtale som på den tiden hadde prestisje og anseelse, samtidig som den hadde flere brukere enn noen annen enkelt dialekt. Opprinnelig ønsket Knudsen at tilnærmingen skulle føre til nynorsk, eller samnorsk som er en mellomting mellom bokmål og nynorsk.

 

Etterhvert som Knut Knudsens ønsker og ideer ble kjent, oppstod den ene rettskrivingsendringen etter den andre. I 1862 ble stum «e» avskaffet og fordobling av vokal for å angi lengde ble også droppet. «C, ch, q» ble opphørt og erstattet med «K», sammen med andre mindre forandringer. I 1877 ble det innført små forbokstaver i substantiv og i 1880 ble flertallsbøyning av verb opphevet. Kanskje den viktigste endringer kom ikke før i 1907, da harde konsonanter ble innført, og ord som ud og tag ble erstattet med ut og tak. Denne reformen bygget også på ideen om at et skriftspråk måtte bygge på norsk tale, med andre ord dannet dagligtale. Som tidligere nevnt var dette en av Knut Knudsen hovedtanker.

 

Ivar Aasen, som forøvrig blir kalt nynorskens far, var kanskje en del klarere i sin visjon en Knudsen på mange måter. Han drømte om å skape et skriftspråk som bygde på dialektene (folkemålet) og som hadde bevart kontakten til gammelnorsken. En praktiker som han var gikk han selv i gang med innsamlings-arbeidet i 1842. Han var mest interessert i å oppsøke mindre tettsteder og valgte ei sentral bygd i hvert hovedområde. Han ønsket ikke å besøke byer i Oslo-området, da han mente at dialektene der var «forurenset». Etter flere års arbeid kom han i 1864 ut med ei bok «Norsk grammatikk» som presenterte hovedformen som skulle brukes i skriftnormalen. I 1873 ble «Norsk ordbog» utgitt og Aasen’s drøm om et skriftspråk som bygget på dialektene var dermed oppfylt.

 

Etterhvert som de to skriftspråkene fikk utvikle seg ble også konfliktene mer betydelige. I 1906 ble Norsk Mållag opprettet og året etter dukket Riksmålsforbundet opp. Begge disse stod for stabiliteringstanken; om å bevare de to språkene slik de var, og ikke la dem bli påvirket av særlig grad. Men språkstriden viste seg også etterhvert å bli en klassestrid der overklassen brukte riksmål og bøndene landsmål. Arbeiderklassen brukte derimot dialekt prega samnorsk, det som vi kaller radikalt bokmål. I tillegg til dette førte også språkstriden til landsdelstrid, som igjen gav geografiske motsetninger. På Østlandet ble det brukt bokmål, på Vestlandet nynorsk og tilsvarende i byene og landsbygda.

 

Tidsrommet 1910 til 1960 kaller vi tilnærmingslinja. Her var hovedtanken at bokmål og nynorsk måtte nærme seg hverandre, og der målet var et norsk skriftspråk, samnorsk. Selv om tanken kanskje høres god ut, var dette veldig vanskelig å gjennomføre i praksis. 1917 reformen var det første offentlige steget i retning av tilnærmingslinja. Her skulle tilnærmingen skje via innføring av valgfrie former. Men denne reformen ble ikke så godt mottatt som man hadde ønsket og førte i hovedsak til at ingen ble fornøyde. Riksmålsfolkene var blant annet skeptiske til de valgfrie tilnærmingsformene, og nynorskfolk ble kritiske til de valgfrie formene i nynorsk. De mente dette ville føre til landsdelsskriftspråk. Reformen i 1938 var også et steg i retning av tilnærmingslinja, men grunnlaget for tilnærmingen skulle være norsk folkemål og ikke dannet daglig tale. Det nye her var at arbeiderne hadde fått større innflytelse og de ville snakke dialektene som var nettopp arbeidernes språk på Østlandet. Et stort problem i denne reformen var til gjengjeld at man ønsket å redusere antall valgfrie former som fra 1917 reformen bare hadde ført forvirring. Men hvordan kan man få tilnærming og samtidig skjære ned tallet på valgfrie dobbeltformer? Dette viste seg å være en praktisk umulig oppgave. Reformen førte til sterk motstand hos riksmålsfolk, samtidig som stor misnøye blant nynorskfolk.

 

Siden 1960 har vi i all hovedsak hatt ei språklig stabilteringslinje i Norge. Etter man innså at tilnærmingslinja ikke førte fram, har man blitt av den oppfatning at de to språkene, nynorsk og bokmål må stabiliseres og utvikle seg fritt og selvstendig. Dermed oppgav man tanken om tilnærming mellom bokmål og nynorsk. I all hoved sak førte dette til en avstand mellom de to språkene og en slags språkfred i landet. Men nynorsken er sannsynligvis det språket som etter 1960 har åpnet for mest modernisering, og da ved innføring av flere bokmålsformer. Et meget godt eksempel på dette er ordet «Noreg» som nå også kan skrives som «Norge» på nynorsk.

 

Personlig er jeg av den oppfatning at å ha to språk i et så lite land som Norge er unødvendig, og skaper ekstra mye problemer samtidig som det stjeler masse tid og penger. Men jeg kan derimot også se at så lenge vi har fått to språk er det er det ikke bare å kvitte seg med ett av dem. Derfor synes jeg det er viktig at vi tar vare på de to språkene slik de er i dag og behandler dem som noe verdifullt. De har nemlig mye norsk historie i seg, og det ville være som å ta vekk et stykke av Norge hvis man skulle for eksempel fjerne nynorsken. Det er jo også bra at man tar vare på distriktene i en tid der alt er sentrert rundt byen. Nynorsk er utvilsomt språket som tar hensyn til dialektene og som ofte gir bygdene et spesielt særpreg. Bokmål kan på den andre siden fortsatt sies å være et byspråk, og alle de store byene i Norge har Bokmål som offisielt skriftspråk.

 

Skal vi ha de to skriftspråkene må vi derimot beholde de slik de er, og ikke prøve å tilnærme dem. Jeg tror ikke Ivar Aasen i dag ville kjent igjen det språket han opprettet for mer enn 100 år siden. Derfor mener jeg også at man bør gå tilbake til flere av de gamle nynorsk-formene for å øke skillet mellom de to språkene i stedet for å skitne det til med bokmålsformer slik det blir gjort i dag. Hvis målet skal være å gjøre de mest mulig like, hva er da poenget med å ha to skriftspråk?


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

drb
26.01.2017 10:34

Bra!
557
anbefalinger
500 likes pls?

600 likes?
12.03.2017 20:52

Bra!
61
anbefalinger
600 likes?

5+ gutten
27.03.2006 21:52

Bra!
43
anbefalinger
takk a fikk 5+ på denne oppgaven 1000takk Wink ;-\) Smile :-\) Smile :-\) Smile :-\) ( mamma er stolt)

Susanne
22.04.2004 21:26

Bra!
40
anbefalinger
bra artikkel.. det her var vel en drøftings oppgave elller ?
bare tenkte på den egne meningen til slutt...........
ellers en fantaskisk artikkel

shrimp tha P.I.M.P
16.06.2005 10:56

Bra!
30
anbefalinger
dette vil hjelpe meg stort på muntligen i morgen, obs obs noen av årstallene er litt unyaktive. bra bra

Maya;)
09.06.2004 15:30

Bra!
28
anbefalinger
Tusen takk for en kjempe bra oppgave.. Smile :-\) Jeg fikk 5 på oppgaven min i norsk muntlig.. Jeg fikk om språkhistorie. Smile :-\)

Hilde
30.04.2004 12:36

Bra!
22
anbefalinger
Hei Susanne, har du vært her du og!!!!!!
Bra oppgave!!!!!  Smile :-\)

Sissel
25.05.2004 16:54

Bra!
17
anbefalinger
kjempebra oppgave... 1000 takk!!!

Bergens jente
22.03.2006 15:09

Bra!
16
anbefalinger
Flink du. Jeg mener nynorsken skal vekk! selv om det er en del av norge og alt det der.. men fåtall snakker nynorsk. vi kan bruke tiden på andre ting. gjør nynorsken valgfri..! eller vi kan møtes på halvveien med de to skriftspråkene

Sumo
08.06.2004 11:01

Bra!
15
anbefalinger
Dette var konge

meg jah;)
11.05.2004 15:11

Bra!
14
anbefalinger
kjempe bra oppgava... heilt enige me deg me d dere på slutten Wink ;-\)

Anonym
18.11.2004 23:29

Bra!
14
anbefalinger
SÅKLART ska vi ha to skriftspråk her i landet, selvom det e lite. Nynorsken e mer statisk enn bokmål, og æ trur at om ikke vi holde liv i nynorsken, vil vi prate engelsk hær om rundt 100 år!

Bjarne Betjent
06.11.2004 11:52

Bra!
13
anbefalinger
Tusen takk! Detta trengte jeg virkelig! HALLELUJA!

Sahara =)0
28.11.2005 18:33

Bra!
13
anbefalinger
tuuusen milioner takk for hjelpen ...drit bra ;o)

Marius
15.06.2004 21:39

Bra!
11
anbefalinger
hm. utgivelsesdatoene for grammatikk- og ordboka til ivar aasen er feil. det er 1848 og 1850 takk..

ruben
02.03.2005 12:55

Bra!
11
anbefalinger
fettbra laga!!

ssc
17.01.2006 14:01

Bra!
11
anbefalinger
kult


02.06.2015 09:42

Bra!
11
anbefalinger
hæ jeg kopierte denne siden inn i et wurd dokument og fikk bare 2- på naturfags eksamen muntlig. tror ike siden funker!

løpåda
21.02.2006 15:54

Bra!
10
anbefalinger
jejejeje

Beanchod
01.05.2006 20:43

Bra!
10
anbefalinger
Trenger Norsk Språk utvikling 1850-1871

Håvard
29.05.2005 14:27

Bra!
9
anbefalinger
Jeg har fagdag i morgen, så jeg håper jeg får noe om språkhistorie. Masse bra å hente fra denne artikkelen...

dddd
14.01.2006 15:28

Bra!
9
anbefalinger
 Very Happy :-D
 Very Happy :-D

Daris
18.01.2006 18:41

Bra!
9
anbefalinger
Denne stilen er veldig bra, den er formulert bra for å omhandle et slikt omstridt tema. Den er muligens litt lang siden den omhandler litt for "mye/lite".

Men dette synes jeg blir kompansert for ved hjelp av din personlige mening, som på slutten gav stilen et litt kritisk blikk, uten å miste seriøsiteten!

"Sthailly stil"  Wink ;-\)

Regine
07.06.2006 20:19

Bra!
9
anbefalinger
dette er bra  Very Happy :-D har om kvinnene i litteraturen, i norsk muntli eksamen i morgen.. skal ha om norsk språkhistorie Razz :-P. akkurat det jeg trengte..
tuuusen takk ;D

ein kar
08.06.2006 11:06

Bra!
9
anbefalinger
dette reddet dagen min. jeg skal ha norsk muntli i mårgen å dette reddet hele framføringa. 1000 takk til de som har laget denne siden Smile :-\)


10.11.2004 17:31

Bra!
8
anbefalinger
WOW:.........akkurat det jeg var ute etter jo......TUUUUUSEN TAKK!!  Smile :-\)
Nå fant jeg mye informasjon om norsk språk historie til et muntlig foredrag.....jiPPi!! wohoooo Sonia Singh 13år

Jane
13.01.2005 12:32

Bra!
8
anbefalinger
Bra artikkel dette. Sto klart å greit forklart. Supert.

thomas
16.03.2005 14:50

Bra!
8
anbefalinger
Anonym: urelevant!

Lise
29.05.2005 16:47

Bra!
8
anbefalinger
ikke bruk denne artikkelen til forberedelse da! står masse feil i årstallene! og knudsen het knud ikke knut Smile :-\)

Anne
27.09.2005 19:42

Bra!
8
anbefalinger
dette var en helt suveren oppgave. den hjalp meg mye. hva var det du fik på den? veldig bra!!!

meg
02.12.2005 23:19

Bra!
8
anbefalinger
sånn spørsmål, funker detta som en språkhistorie, muntlig oppgave for en meget sær lærer? Razz :-P

Rikke
28.03.2006 20:38

Bra!
8
anbefalinger
Dette her va veldig bra..  Very Happy :-D stå på

mims
24.04.2007 18:44

Bra!
8
anbefalinger
thanks Very Happy :-D har muntlig i morgen Very Happy :-D topp side

Utrolig
01.06.2006 10:05

Bra!
7
anbefalinger
dette trengte jeg til muntlig i morra!

Anette
23.03.2009 13:08

Bra!
7
anbefalinger
"Bokmål kan på den andre siden fortsatt sies å være et byspråk, og alle de store byene i Norge har Bokmål som offisielt skriftspråk."

Sikker på det?


28.01.2011 11:54

Bra!
7
anbefalinger
Wow, kjempebra skrevet! Har muntlig presentasjon i norsk neste torsdag, og ante ikke hvordan jeg skulle klare å finne bra stoff. Men dette er jo supert! Tusen, tusen takk  Smile :-\)

KukeNils93
11.03.2015 09:07

Bra!
7
anbefalinger
gOD ARTIKKEL

Lina
06.05.2015 09:26

Bra!
7
anbefalinger
Jeg synes artikkelen din var kjempebra. Hadde kanskje vært fint om du satte Aasen sine meninger opp mot det Knudsen mente og gjorde, kanskje sagt litt mer om hvordan Knudsen sine tanker og ideer har påvirket språket vårt helt frem til den dag i dag. Men ellers var det en veldig bra oppgave som jeg fant mye fakta jeg trengte i.

Takk og bukk
08.05.2016 17:29

Bra!
7
anbefalinger
Dette reddet muntlig karakteren i Norsk! Det ble en 6- gitt haha!

anonym
09.06.2008 13:03

Bra!
6
anbefalinger
syns d va en grei artikkel. men litt unøyaktig  Smile :-\)

Iselin
13.09.2008 16:15

Bra!
6
anbefalinger
Kilder? finner ingenting om konkurranseperioden

Amalie
17.09.2008 09:47

Bra!
6
anbefalinger
Denne oppgaven var ikke noe bra. Vanskelig språk..


19.03.2009 18:18

Bra!
6
anbefalinger
Den første norske rettskrivingsreformen, vedtatt i 1862, var ikke basert på nasjonale, men på ortofone hensyn. Den kalles Knudsen rettskrivinga. Departementet tok da til følge fire av Knudsens fem ortofoniforslag og avskaffet; 1)stum e, 2)fordoblingen av e, i og u for å vise stavelsens lengde, 3)c, ch og q som tegn for k, 4)ph som tegn for f.

trur det var dette shrimp tha P.I.M.P sikta til når han sa det var litt unøyaktige årstall.
dette er henta frå
http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/ho- lein/ref1.htm
anbefaler han Wink ;-\)

bro
02.03.2015 10:29

Bra!
6
anbefalinger
Beste stile stå på!!!!!

Stolt kurder
07.03.2016 12:47

Bra!
6
anbefalinger
Sykt bra artikkel, fikk 5+. Tusen hjertelig takk Daria  Wink ;-\)

ida
19.03.2015 09:13

Bra!
5
anbefalinger
brabra

lolol
08.02.2016 08:29

Bra!
5
anbefalinger
Mamma er skuffa, fikk 5-. Dårlig oppg.


27.01.2017 09:09

Bra!
5
anbefalinger
jeg fikk 1- det var dritt side
bokum gibi is yapiyorsunuz ya

Anonymus
21.03.2017 12:32

Bra!
5
anbefalinger
denne teksten suger

Ingrid
01.12.2017 09:37

Bra!
5
anbefalinger
Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre i går. Jeg skulle lage brød, så jeg la det på stubben. Så kom Bernard til meg og sa: hei, skal vi dra til huset mitt? så dro vi til bernard. vi hoppa på trampolina og så på dyrene til Bernard. Når klokka var halv fire på kvelden ringte mamma og sa jeg måtte komme hjem å spise lua hennes, selv om det var pappa som hadde strikka den! OK sa jeg, herregud liksom.

Bob Turid Bobsdottir
12.12.2017 18:41

Bra!
5
anbefalinger
Veldig bra!

Deilig
09.02.2018 14:30

Bra!
5
anbefalinger
JÆVLIG DEILIG

Yy
04.02.2016 10:35

Bra!
4
anbefalinger
Homo

Oja han ja
03.03.2017 12:30

Bra!
4
anbefalinger
Oja var han her og

Anonym
21.03.2017 11:17

Bra!
4
anbefalinger
Sykt bra skrevet jeg fikk 6!

Anonym
01.06.2017 18:26

Bra!
4
anbefalinger
Forvirrende


16.02.2018 09:30

Bra!
4
anbefalinger
Sjekk ut Youtubekanalen min Stian - Norsk Underholdning! xD


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.057 sec - 1 pageviews