Søk i stiler
 

Ensom


Essay-liknende novelle som får enn til å tenke. Meget god!
Sjanger:NovelleLastet opp:08.11.2000
Språkform:BokmålForfatter:
Tema:Ensomhet
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook


Ensom, jeg er ensom jeg. Ensomheten er det eneste jeg føler tilhørighet til.

 

Ensom. Aleine liksom. Uten venner. Uten venner av den typen jeg kan snakke med. Uten venner av den typen jeg kan stole på. Uten venner av den typen alle og en hver, trenger. Det hender jeg får oppmuntrende ord av den riktige typen, sånn at jeg blir glad, men det er der og da. Kjæresten min sier oppmutrende ord til meg som gjør meg glad, der og da. Hun beskriver meg som den flotteste gutt på denne jord, den hun vil ha. Og jeg blir glad, der og da.

 

Men jeg er ensom her jeg sitter. Og luften er ensomheten selv. De andre elevene leker i snøen mens jeg sitter her i et hjørne ensom, for meg selv.

 

Ensomheten. Jeg kjenner ensomheten blir dradd inn i lungene mine, fyller kroppen min. For så å dra ut igjen, triumferende, som om den har tatt noe fra meg. Og det er sant. Ensomheten stjeler, og det den tar, ser du aldri igjen. Du blir bare tommere og tommere, hele tiden. Heletiden er ensomheten der og stjeler, litt og litt. Den må ikke ta for mye, for da brister det. Men litt og litt, da kan den tære på meg mye lenger.

 

Jeg er den eldste i en søskenflokk på fem. Jeg ble født til denne verden uten en sjanse. Jeg ble født til denne verden for å være den eldste i en søskenflokk på fem. Den eldste, den som skulle gjøre alle feilene sånn at de andre kunne lære av dem. Jeg gjør ikke lekser, jeg kommer for seint på skolen hver dag og jeg lyver.

 

Alle disse tingene gjør de andre riktig. De står opp hver dag klokken syv, spiser frokost og lager niste. Senere på dagen gjør de lekser. Alt dette gjør de, men de lyver ikke. De sier hvor de skal og når de kommer hjem. Og de kommer presis hjem igjen.

 

Men jeg lyver. Viss noen spør hvor jeg var i helgen eller hva jeg gjorde på, lyver jeg. Jeg sier jeg har vært alle mulige steder og har gjort på mye spennende. Men det er løyn. Sannheten er at jeg ikke har vært ute av huset uten om skolen mer enn en gang på tre år. Og da var det i en begravelse til en jeg ikke kjente en gang.

 

Det ringer og jeg går raskt inn. Jeg sitter der framme med kateteret uten å si noen ting. I dag som alle andre dager. Jeg sitter der bare og tenker. Tenker på begravelsen. Han var gammel da han døde, nesten hundre tror jeg. Han var ungkar på slutten. Ensom var han nok også. Ensomheten vinner alltid, før eller siden. Den tar alle. Noen prøver å kjempe imot den med å gjemme seg blant andre. Men ensomheten tar alle, ung eller gammel. Den vinner alltid. Det er bare det at den tok meg først.

 

Det ringer ut og jeg går hjem fast bestemt på å vinne over ensomheten, på å drive den ut.

 

Men hvordan? Hvordan drive ut ensomheten når den kommer inn med hvert drag av luft jeg tar. Jeg kan ikke gå på en av helgens fester, da ville jeg bare sittet der og kjent på ensomheten. Ikke det at jeg er invitert, men det er bare til å gå rett inn, for de er alt for fulle til å vite hvem som skal være der eller ikke.

 

Jeg begynner bare å gå. Uten helt å vite hvor jeg skal. Jeg går og går uten å komme til noe sted, bare går liksom. Til slutt er det slutt på steder å gå. Jeg står ved et stup og ser ned. Hvorfor ikke? Tenker jeg, hvorfor ikke? Jeg står der på kanten av stupet og ser ned på bakken som er langt der nede. Hvorfor ikke? Jeg tar mot til meg for første gang i livet og hopper. Jeg kjenner ensomheten suse rundt meg. Jeg ser bakken nærme seg. I det kroppen min møter bakken, kjenner jeg ensomheten blir slått ut av meg. Jeg kjenner jeg blir løftet opp, høyere og høyere, men ensomheten ligger der fortsatt. Jeg føler meg helt tom, men er fylt med glede over å endelig være fri.

 

Denne stilen ble skrevet på tentamen den 15.09.99 og ble gitt følgende kommentar. ”Glimrende besvarelse, Marius!” Kar: 6

Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

tihi
13.12.2005 10:40

Bra!
3
anbefalinger
kjempe bra... fantastisk bra... stå på du!!

Caroline
30.11.2006 21:53

Bra!
3
anbefalinger
Dritbra Wink ;-\) Vær stolt av den!

aNDREA
02.04.2005 20:27

Bra!
1
anbefalinger
sinnsykt bra stil... !!!!!!

liten
19.05.2005 22:10

Bra!
1
anbefalinger
tårene begynte å trille da jeg leste teksten. Nydelig skrevet


29.11.2008 07:56

Bra!
1
anbefalinger
Takk for kjempefint innlegg. Tror (og virker) som du har truffet flere som føler eller har hatt slike følelser som du her beskriver. Jeg er en av dem. Om ikke nøyaktig samme følelse så veldig mye det samme. Ensomhet, ja det kan være tøfft. ja det kan det. Hvorfor kan man ikke bare si det som det er, for ja, det er vanskelig, ihvertfall tror jeg de fleste som har tatt og følt på ensomheten synes det. Og selv bor jeg midt i Oslo sentrum og føler meg ofte ensom. Har noen gode venner men ettersom jeg blir eldre (og vennene mine også naturligvis) så etablerer flere og flere seg og jeg som single føler meg oftere og oftere ensom. IKKE misforstå meg her, høres ut som jeg syter og klager kanskje over hvor "stakkars" det er med meg, men det mener jeg absolutt ikke, hver og en av oss har ansvar for eget liv og egen lykke og må gjøre det beste ut av livet utifra de forutsetningene vi har blitt tildelt. Men er utrolig hva man kan få ut av ting  Smile :-\) Selv om man føler seg "håpløs" og mest har lyst å gi opp så finnes det så mange som føler det slik og hvis vi kan være åpne mot hverandre og tørre og fortelle litt om hvordan vi har det så kanskje flere av oss ensomme sjeler kan bli kjennt og møte hverandre og sammen komme ut av ensomheten? Men ikke tro at jeg mener det nødvendgivis er bare enkelt. Noen sliter med alvorlig sosialangst (selv har jeg vel bare en lett grad av dette) og da kan det sikkert være mye vanskeligere men IKKE gi opp! Det finnes så mange i samme situasjon (eller lignende situasjon) så hvis vi bare tørr å åpne oss litt opp og fortelle hvordan vi har det så dukker det gjerne opp noen nye venner her og der  Smile :-\) Det tror jeg ihvertfall. Jeg ønsker å si til dere alle som tar og føler på ensomheten og vet hvordan det føles og som kanskje sliter med dette idag, IKKE gi opp, det finnes så mange andre i samme situasjon, vi må MØTES! og sammen komme ut av ensomheten og få det fint! Jeg ønsker dere alle sammen alt det beste i livet og håper dere som sliter med ensomhet (slik jeg gjør iblant) får det stadig bedre! Vær positiv, tenk positive tanker, våg å fortelle hvordan dere føler det, prøv og våg å ta kontakt med andre mennesker, IKKE lås dere inne i leiligheten og steng verden ute (vært der selv og det førte ihvertfall ikke til noe positivt). De aller aller beste ønsker til dere alle sammen dere ute! Hvis noen har lyst å ta kontakt så er dere varmt velkommen til det på b27_no@yahoo.no (er altså en underscore mellom b27 og no  Smile :-\) Take Care!  Smile :-\)

SailorTös
26.09.2005 21:38

Bra!
0
anbefalinger
skremmende bra.. kjenner meg igjen..har følt og opplevd det sånn mange ganger selv

Mariann
31.03.2006 17:46

Bra!
0
anbefalinger
Kjenne mæ ijænn så sinnsykt!

Jamba
22.09.2008 19:09

Bra!
0
anbefalinger
Knall bra Very Happy :-D

cecilie
24.10.2008 22:22

Bra!
0
anbefalinger
Er den sann? Er det deg? Jeg føler det sånn jeg og..  Sad :-\( Ang svaret fra læreren, så kjente jeg enda mer på ensomheten da jeg leste den. Bare et svar på at den var glimrende.. ikke noe mer?? ....

atcoa
07.11.2008 21:18

Bra!
0
anbefalinger
Jeg har det på samme måte. Ensom.....sitter alltid aleine hjemme Alle jeg kjenner har flytttet vekk. 28. bor i en kjellerleilighet, sitter bare hjemme når jeg er på fri. Hele livet mit er en løgn. på løgn på løgn. alt for å skjule hvor jævlig jeg egentlig har det Faen kor kjipt


06.02.2009 01:19

Bra!
0
anbefalinger
Googlet nettopp meg selv og fant denne. Var 15 når jeg skrev den. Snart 10 år siden.. Merkelig å lese den igjen. Det er vel i bunn og grunn ikke meg selv jeg skriver om, selv om jeg kan relatere til personen i teksten. Man skriver det man kjenner. Jeg leste et dikt på tentamen som gav meg en bestemt følelse, og så skrev jeg det jeg følte. Husker jeg satt å tenkte på alt mulig annet frem til det bare var litt over en time igjen. Så havnet den på papiret, setning for setning, akkurat som jeg følte det der og da. Ofte drepes følelsen i teksten av at jeg tenker for mye, heldigvis ikke den gangen. Jeg ber om at de av dere som kjenner på denne følelsen om å huske på en ting. Dere blir behandlet slik dere behandler dere selv. Vær snille med dere selv  Smile :-\)

Og ja, hvis det var noe tvil, jeg er stolt av teksten, den er ekte. Læreren min fremførte den for klassen, gråtende. Det og kommentaren var mer enn nok.


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.015 sec - 1 pageviews