Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Norrøn litteratur

Norrøn litteratur

Godt foredrag om notrrøn litteratur!

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
24.10.2000


Vi har vel alle hørt om Odin og Tor, og alle de andre gudene vi vet om, fra det vi kaller norrøn mytologi. Det var disse gudene menneskene trodde på før kristendommen ble innført i Norge for ca. 1000 år siden. Den tiden da menneskene i Norden trodde på den norrøne mytologien, kaller vi den norrøne tida. Vi regner den norrøne tida fra omkring år 700 e.Kr. til ca. 1370. Nå nevnte jeg nettopp at kristendommen ble innført i ca. år 1000, og at den norrøne tida sluttet i ca. 1370. Etter år 1000 fantes det så klart enda folk som trodde på de norrøne guder, og den norrøne livsstilen varte til midten av 1300-tallet. Da kom svartedauden til Norge, og satte i gang den verste nedturen Norge noen gang har hatt – på alle måter! Dette var slutten på den norrøne tiden, og elendighetene viste seg til å vare i 500 år.

 

Den første formen for litteratur i Norden som vi vet om, hvis vi kan kalle det litteratur da, kalles runer. Runer var et skriftspråk, og runealfabetet kalles futharken. Runene regner vi med er skrevet rundt år 200 e. Kr. De skrev aldri lange tekster med runer. Det var det viktigste, og enkleste de skrev, som for eksempel ved sin boplass kunne skrive ”Her bor Torleif”.

 

Om vi går tusen år frem i tid, så levde det en mann på Island som skulle få stor betydning for norsk historie. (!) Han heter Snorre Sturlason, og han levde på 1200-tallet. Snorre skrev nemlig ned muntlige fortellinger, som i flere hundre år hadde gått muntlig gjennom generasjoner. Vi kan egentlig sammenligne Snorre med Asbjørnsen og Moe, som samlet sammen og skrev ned muntlige fortellinger, som hadde blitt muntlig overlevert i generasjoner. Mange av historiene han skrev ned kommer fra Norge, og er blitt ”brakt” over til Island. Beretningene hans er nemlig de eneste beretningene vi har fra Norge i så tidlig tid. Så Snorre er den eneste personen, vi nordmenn har å stole på. I Heimskringla skriver Snorre om de norske kongene fram til 1177. Heimskringla er en typisk kongesaga. Kongesagaer er prosatekster, som forteller om kongene i den norrøne tida.

 

Fra den norrøne tida har vi to poesisjangrer, som er viktige for vår viten om den norrøne mytologien og den norrøne tida. Disse to kalles Eddadikt og Skaldekvad.

 

Eddadiktene ble til ca. 800 e. Kr., og har anonyme forfattere. De ble muntlig overlevert i ca. 400 år, før de ble skrevet ned. Eddadiktene kan vi enda dele inn i flere ulike deler. De to diktene som er viktig å huske, heter Håvamål og Voluspå. I Håvamål er det Odin som forteller, og Håvamål betyr ”den høyes tale”. Odin forteller oss mennesker hvordan vi skal leve, og hvordan vi skal oppføre oss mot andre medmennesker. Håvamål inneholder altså regler og normer. Det brukes forskjellige rim i Håvamål og Voluspå. Den dag i dag er enderim det mest brukte. Mens i Håvamål brukes en rimtype som heter Ljodahått, mens Fornyrdislag brukes i Voluspå. Begge rimtypene er veldig like. De inneholder begge bokstavrim (allitterasjon), der linjene i diktene blir gruppert, og et rim kalles et rim når det finnes to ord som begynner på samme konsonant eller ulik vokal.

Voluspå:

1.Ser hun opp komme,
2.Andre gangen,
3.Jord av havet,
4.Evig grønnkledd;
5.Fosser faller,
6.Flyr ørn over,
7.Den som på fjellet
8.Fisken veider.
Håvamål:

1.Bedre bør
2.å bære har ingen
3.enn mye mannevett;
4.verre niste
5.på vegen har ingen
6.enn den som har drukket for mye.

 

I Voluspå henger de sammen parvis. (1 og 2, 3 og 4, 5 og 6, 7 og 8) I Håvamål henger 1 og 2, 3 og 4 sammen. Mens linje 3 og 6 er alene et par. Her ser vi rimtrekkene i Eddadiktene.

 

I Voluspå er det en gammel spåkone, en volve, som forteller om hele livsløpet på jorda. I grunn er norrøn mytologi veldig likt kristendommen. I Voluspå het de første menneskene Ask og Embla, som Adam og Eva i kristendommen. Og vendepunktet i Voluspå var da Balder ble drept, som i bibelen da Jesus ble drept. Jordas undergang blir kalt Ragnarok, og etter det skal en ny verden oppstå. Hvorfor den norrøne mytologien har de samme trekkene som kristendommen, er uvisst.

 

Håvamål og Voluspå inneholder ingen hovedpersoner, og det er derfor de kalles Gudedikt. Den andre formen Eddadikt kalles heltedikt. I heltediktene er det navngitte hovedpersoner, som har usannsynlige egenskaper.

 

Vet noen hva en skalde er? Det er kongens diktere, som hadde i oppgave å oppmuntre kongen med såkalte skaldekvad. Det var ikke alle som kunne bli skalder. Bare de som hadde drukket Odins visdomsdrikk ”Suttungs mjød”, kunne bli det. Skaldekvadene var ekstremt spesielle, for de var bygd opp på spesielle regler. Ordvalget var meget viktig, og de brukte mye omskrivninger og språkbilder i kvadene sine. Eigil Skallagrimson er en av de mest kjente skaldene vi vet om. Han diktet sitt første dikt 3 år gammel. Egils saga, er en saga om nettopp han. Det er her vi kommer inn på islendingesagaene.

 

Islendingesagaene er et høydepunkt i verdenslitteraturen. De er prosatekster, og er meget spesielle. Hva som gjør de så spesiell, er at sagaene forteller om livet til vanlige mennesker som bodde på Island rundt år 1000. Forfatterne er her også anonyme, og mange av sagaene har vært muntlige fortellinger. Disse sagaene kan sammenlignes med dagens såpeserier. Dramatiske begivenheter mellom mektige ætte-familier på Island, som i Gunnlaug Ormstunge. Grunnen til at det heter islendingesagaer, er at handlingene foregår for det meste på Island, og at de er skrevet på islandsk. Men Norge spiller en sentral rolle i sagaene, fordi mange av personene i sagaene reiste til Norge, som Gunnlaug Ormstunge.

 

Gunnlaug Ormstunge er en historie om et trekantdrama på Island. Mellom Gunnlaug, Helga og Ravn. Det hele ender med at Gunnlaug og Ravn dreper hverandre i Norge, og Helga giftet seg med en som het Torkjell. Dette er en forholdsvis moderne saga, og man kjenner sjalusi-situasjoner igjen slik de er i dag, enda det er 1000 år siden.

 

Det er mange dikt og historier fra den norrøne tiden, som er blitt verdenskjent. Og grunnen til at norrøn litteratur er blitt så verdenskjent, er nok fordi det bruktes spesielle måter å skrive dikt på, og oppbygningen av all litteratur skjer på en spesiell måte. Det er bare å beundre hva våre forfedre har skapt til oss. De har skapt noe som vi kan være stolt for i evig tid, og uten en egen historie fra Norge, ville ikke landet Norge eksistert i dag…

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil