Notater til naturfagprøve

Masse notater samlet på en side, fordi vi kun fikk lov til å ha med en side.
Sjanger
Faktaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2008.09.24

Åreforkalkning-> blodårer som tetter seg igjen, kan forårsake blodpropp. Kan bli overført ved arv.

Egenskaper, 3 grupper:

Egenskaper som bestemmes bare av arv. F.x Øye-,hårfarge og blodtype. Egenskaper som påvirkes av miljø og arv. F.x Kroppsstørrelse. Egenskaper som bestemmes av miljø. F.x språk, frisyre, høflighet.

Alle har begynt som en celle, alle egenskapene våre utvikler seg etter hvert som vi vokser. Den hemmelige koden er arvestoffet som finnes i kromosomene i cellekjernen. Hver eneste nye celle får de samme kromosomene som ble dannet da barnet ble til.

Kromosom betyr fargbar kropp. Kromosomene er ulikt bygd, og antallet er ulikt. Menneske har 46, hunden har 78 og katten har 34 kromosomer i hver celle. Den hemmelige koden er arvestoff som finnes i kromosomene. Alle cellene får de samme kromosomene som kom fra den første cellen i kroppen.

Kromosomer -> bygd av tråformede kjempemolekyler som kalles DNA-molekyler. DNA-molekyler-> arvestoff. DNA-> alle informasjon er skrevet i en bestemt kode. Alle cellene har de samme kromosomene unntatt i sædcellene og eggcellene.

DNA-molekylene-> arvestoffet. Kromosomene er kveilet sammen i en spiral (derfor-> kromosom kortere enn DNA-molekylene) og har flere trinn.

Hvert trinn er satt sammen av byggeklosser-> A,T,C,G-> bokstaver i det genetiske alfabetet. Rekkefølgen av byggeklossene-> utgjør informasjonen i DNA.

Gen-> en del av DNA molekyl, inneholder et bestemt budskap. Et gen-> inneholder oppskriften på hvordan et protein skal bygges opp. Protein-> livsviktig stoffer i alle celler, både som byggestoffer og som enzymer som får alle reaksjonene i cellene til å skje. Alt det som skjer i hver enkel celle i kroppen, bestemmer til sammen hvordan hele individet skal se ut, og utvikle seg. Genene styrer denne prosessen. DNA-molekyl inneholder mange gener.

Kristine-> brune øyne-> Arveanlegg for brune øyne. Et gen for brune øyne ble brukt under utviklingen. Genet finnes i alle celler, men virker bare til en bestem operasjon. Det proteinet som ble dannet fikk bestemte kjemiske reaksjoner til å skje i cellene. Dette gjorde at Kristine fikk brune øyne.

James Watson og Francis Crick-> forstod hvordan DNA molekylene er bygd opp.

Gregor Mendel-> fant ut hvordan egenskapene føres videre fra generasjon til generasjon. Regnes som genetikkens far.

Dominante og recessive utgaver av gener-> dominant gen vinner over recessive gen. F.x. dominant (G) gen for blå øyne. Recessiv (g) for brune øyne. Dominant vinner. Homozygot-> To like genutgaver (GG eller gg) Heterozygot-> (Gg)

Vanlig celledeling-> Cellene må kopiere seg selv fordi cellene lever ikke så lenge og DNA-molekylet i cellene kopierer seg for at DNA et skal komme i de nye cellene. DNA-spiralen strekkes ut og her halvdel blir et mønster som bygges på slik at det dannes to nye DNA-molekyler. Holdes sammen på midten

Kjønnscelledeling-> en celle deler seg og blir enten egg eller sædcelle. -> har bare halvparten av kromosomene 23. DNA-molekylet kopierer seg ved celledeling. Men reduseres ved kjønnscelledeling. En sædcelle har 23 kromosomer ikke 46 fordi de resterende 23 kromosomene kommer fra moren.

Mennesker-> 46 kromosomer utgjør 23 par. To og to kromosomer hører sammen-> inneholder de samme genene. Det ene fra far det andre fra mor. Barnet blir til-> 23 kromosomer fra far + 23 fra mor.

Hvordan blir pelsen hvis to kaniner parer seg. Svart (Ff= heterozygot eller FF) Svart (Ff) Barnet kan bli (FF, Ff, fF(Ff), ff) Det er ¼ sjanse for at en av kaninungene blir hvit. Kjønnskromosomene kalles X,Y. Kombinasjonen XX-> jente. XY->gutt. 50-50 -> hvilket barn det blir. X kommer fra jente. Y fra gutt.

Sykdommer­­-> 5000 arvelige. Recessive, dominante sykdommer og kromosomfeil. Recessive-> må ha to recessive genutgaver, en fra hver forelder. F.x cystisk fibrose-> slimet blir seigt. Hvis begge foreldrene har denne genutgaven (Cc) er det ¼ sjanse for at barnet får sykdommen. (CC, Cc, cC, cc) Dominante sykdommer-> f.x huntingtons. Far har sykdommen (Hh ikke mor hh) 50 % sjanse for at barnet får sykdommen. Kommer i 30-50 års alderen. Rykninger i armer, ben og ansikt. Dør til slutt. Vi kan arve sykdommer dersom en av eller begge foreldrene våre bærer sykdomsgene. Kromosomfeil-> f.x to kromosomer i det minste kromosomparet vårt 21 skiller ikke lag under reduksjonsdelingen. -> en kjønnscelle med ett kromosonpar for mye. Resultat-> barnet får 47 kromosomer. Downs syndrom-> tre kromosomer i nummer 21. Spesielt utseende, vanskelig for å lære og snakke.

Avl/ plante- og dyreforelding-> krysser planter og dyr som gir det beste utvalget. F.x bonden vil ha mye ull fra sauen. Han vet om en sau på nabogården og parer den med sine egne damesauer/søyer. Det samme kan man gjøre med kornet, men man kan ikke vite om planten/dyret har sykdommer eller dårlig kjøtt. Etter Mendels oppdagelse-> bøndene driver planmessig avl.

Genteknologi-> finne bestemte gener, forandre og overføre gener fra en organisme til en annen.(grunnforskning)Alle organismer har DNA. + øke motstandskraft mot ugressmidler, kulde, insektangrep, sikrere matforsyning. + DNA-analyse, oppklare kriminalsaker, farskapssaker. + Produksjon av insulin ved å ta ut genet for humant insulin som igjen blir satt inn i en bakterie og klonet. -+ Ta genet fra et menneskehjerte og sette det inn i en gris på fosterstadiet-> hjerte til grisen blir et menneskehjerte som kan transplanteres til et menneskehjerte siden. – ukjente konsekvenser i økosystemet. – misbruk av kunnskaper om genteknologi av diktatorer eller andre maktmennesker , f. x kloning av mennesker. – mennesker som er født med sykdommer kan føle seg mindre verdt. – fostervannsprøve -> abort. – helseskadelige matvarer for mennesker og dyr?

Moderne avl ved genteknologi-> man kan sette inn nye gener i dyr, planter og mikroorganismer. -> Man får ikke uønskede gener -> mye brukte gener: raskere vekst -> laks og gris. Tomat som tåler insekter-> forskere fant en bakterie som lager en giftstoff mot insekter. Genet ble tatt ut av bakteriens DNA og satt inn i tomatplante-cellen. Forbudt i Norge-> vet ikke hvilke konsekvenser det kan ha for miljøet å la planter med forandrede gener vokse fritt.

Kloning-> hvis en bonde har en sau som han er fornøyd med ville han nok villa hatt flere av denne. Kloner-> individer med helt likt arvestoff. -> ta ut et befruktet egg fra mordyret. Dele det i fire og håpe på at det vill dele seg til fire helt like voksne dyr. Dolly-> en klonet sau som har likt arvestoff som hos moren. Norge-> 1992 genteknologiloven-> hvis arten har stor nytteverdi kan man sette den ut i naturen. Etter Dolly-> forbud mot kloning av høyerestående organismer. Genteknologi gjør at avlsarbeidet kan gjøres raskere og mer presist, mange vil ikke spise genspleiset mat.

Genteknologi i helsevesenet-> påvise sykdommer: forskere kartlegger hvilke gener som er utsatt for en feil. F. x kreft. Man kan ta en undersøkelse slik at forskerne kan si noe om risikoen for at man kan få en bestemt sykdom i fremtiden. Innenfor helsevesenet kan genteknologi brukes til å undersøke arvestoffet vårt, den kan brukes til å helbrede sykdommer, og den kan brukes til å lage medisiner og organer. Dyr og mikroorganismer kan brukes til å lage medisiner og andre nyttige stoffer. For lite veksthormon-> før brukte man veksthormon framstilt fra hypofysen hos døde mennesker til å behandle kortvokste barn. Slutten av 1970-tallet-> ta ut gen fra DNA hos mennesker som inneholder veksthormon, sette det inn i en bakterie og bakterien lagde veksthormonet. Det ble dyrket i en spesiell tank. 500 liter- 35 000 døde mennesker.

Genterapi-> la kroppens egne celler produsere legemidlene direkte. Fjerne det syke genet og erstatte det med et friskt. Sammenlignes med transplantasjon -> fjerne en nyre og sette inne en ny. Genterapi er på forskerstadiet, men enkelte sykdommer kan behandles nå. Startet i 1990-> et barn hadde nedsatt immunforsvar. De hvite blodcellene fungerte ikke som de skulle, det ble erstattet og laget mange kopier slik at barnet fikk et sterkere immunforsvar. Sykdommer som snart kan bli helbredet ved genterapi-> cystisk fibrose og blødersyke.

Dyr kan lage menneskeorganer-> ­ Ta genet fra et menneskehjerte og sette det inn i en gris på fosterstadiet-> hjerte til grisen blir et menneskehjerte som kan transplanteres til et menneskehjerte siden.

Genteknologi uten grenser-> i dag finnes det over 60 plantearter med forandrede gener og det er utført mange tusen dyrkningsforsøk med slike planter. Store firmaer bruker masse penger på eksperimenter, i håp om å finne fram til planteprodukter som er holdbare og som har sterk motstandskraft mot sykdommer. Å sette ut planter med forandrede gener vet vi ikke hvor farlig er enda. En biologisk forurensing-> spesielt, vi har med levende arter å gjøre. Når man først har satt ut en levende plante eller bakterie er det vanskelig å få kontroll over den. Slik er det ikke med kjemisk forurensing. F. x oljesøl.

Genetiske ”Fingeravtrykk”-> vi vet at mennesker er genetisk forskjellige. Alle cellene hos en person har de samme genene. Hvis en forbryter har etterlatt seg et hårstrå en sæd- eller blodflekk kan det være nok til å avsløre gjerningsmannen. Hvis man finner en blodflekk kan man finne DNA et og sammenligne det med den mistenkte sitt blod. Ingen har like fingeravtrykk.

Gentest-> kan fortelle om vi bærer sykdommsgener. En fordel med gentest er at en person får vite hvordan han/hun må leve for å klare seg best mulig når sykdommen kommer. I dag er det mulig å foreta gentest for om lag 10 sykdommer i Norge. Mange mennesker ønsker ikke å vite hvordan framtiden vil være. Vi kan ta prøver av menneskefostre for å se om de har genetiske feil-> fosterdiagnostikk. Hvis feil kan foreldrene velge å ta abort eller beholde barnet.

Et godt liv-> hvis genteknologien blir bruk riktig kan den gi oss mat og medisiner, og den kan kurere sykdommer. Den kan gi et godt liv for sultne, utrygge mennesker. Hvis et barn blir født med et handikap er ikke det det samme som å ha et smertefullt og vondt liv. Det er menneskene rundt som bestemmer dette.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst