Søk i stiler
 

Det perfekte stup


Et essay om kjærlighetssorg.
Sjanger:EssayLastet opp:02.08.2008
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Kjærlighet
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook


Stup, og kanskje én gang treffer du vannet riktig. Alle de andre gangene går det feil. Ikke nødvendigvis helt feil, men nok feil til at stupet blir ødelagt. Kanskje du tipper litt for mye over, blir litt overivrig, eller kanskje du ikke legger nok i det. Kanskje du hopper for sent, prøver for mye eller rett og slett tror du ikke trenger å prøve for å lykkes. Har du noen gang tenkt på muligheten at du kanskje ikke kan stupe? Kanskje du prøver og prøver, men mislykkes hver gang for du vet rett og slett ikke vet hvordan du kan utføre et stup som ender meg suksess. Mest sannsynlig vil du lande på magen, bli øm og rød, og spørre deg selv; hvorfor prøvde jeg i det hele tatt?

 

Sånn er det med kjærlighet. De fleste aner ikke hva de driver med, og i de fleste forsøkene lander man på magen. Det gjør som regel forferdelig vondt. Smerten du føler i det kroppen din møter det isende vannet kommer an på hvor høyt du hopper fra. I de første fallene takler man smerten uten videre problemer og presterer å komme seg opp igjen, svømme bort og når man er klar for det prøve på nytt. Men etter hvert som man har landet på magen mange nok ganger, og kroppen er så nedbrutt at enhver sjans for et nytt hopp er utelukket, synker man. Og det er ingen hjelpende hånd i overflaten som stekker seg ned etter deg. Man synker, og man synker alene. I mitt tilfelle prøvde jeg å hoppe fra det samme hoppet to ganger! Det kunne umulig gå dårligere enn sist gang. Men etter hvert som tiden gikk, og jeg ble mer og mer sikker på at ”dette kunne jeg klare”, klatret jeg opp til toppen av tårnet og kastet meg uti.

 

Svevetiden var kort og full av intens spenning, og idet jeg var helt sikker på at vannflaten kom til å bryte perfekt under meg som en delfin som sklir ned i den rolige vannflaten etter et vakkert hopp, traff magen vannet nok en gang. Det gjør vondere og vondere for hver gang. Smerten og skuffelsen var ikke lenger ukjent skikkelse da den strakk sin mørke hånd mot meg, og trakk meg ned i dypet. Dypet er et sted eller en tilstand man ikke kommer ut av med det første.

 

Så hva er i det hele tatt vitsen med å prøve å stupe? Nemlig at den gangen du får det til er verdt all den smerten, skuffelsen og ensomheten det har kostet å lande på magen. Når du får til det perfekte stup, trenger man aldri å stupe igjen.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.


anonym
01.09.2008 00:44

Bra!
1
anbefalinger
Bra skrevet!

Ingrid
20.05.2010 18:37

Bra!
0
anbefalinger
DRIITBRA SKREVET!!!!  Very Happy :-D

ØrnulfSteinbull
26.08.2013 04:35

Bra!
0
anbefalinger
Fantastisk skrevet! Jeg har faktisk fått til både det perfekte svalestup fra unevnelig høyde på Ramvikholmen, (min far var lærer), og det fatale, hvor danske nakke-kirurger måtte til uten at jeg hadde reiseforsikring etter et ublidt møte med betong mot nakke. Dyrt, men moro. En god metafor.  Smile :-\)
God kjærlighet koster. Det viktigste er det siste.


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.028 sec - 1 pageviews