Da jeg begynte på skolen var alt en fryd! Nye venner, nye oppgaver og nye utfordringer. Barneskolen på Bangsund skole var en drøm. På varme, solfylte sommerdager dro vi på lange klasseturer i naturstien. Lekte ”boksen går” og ”politi og røver” og sprang som om det var en kamp mellom liv og død. På juletider klippet vi ut røde pappnisser, laget snømenn i snøen, sang ”på loven sitter nissen” for full hals og for ikke å glemme grøtspisingen. Hver dag var et hvert barns drøm, helt til den dagen den store, blå boken ankom klasserommet. Boken hadde en stor, uhyggelig høne på og på toppen var det skrevet med stor, gul skrift; ABC.

Leken og moroa var over. Dette var starten på et langt, og uendelig terrengløp gjennom den enorme tykke boken som var fylt med hundrevis av konkurrenter, som var bokstavene. Slutten var kommet for ”boksen går” og ”politi og røver” i skogen. Nå var det tid til å leke politi og røver med bokstaver og ord. Og ikke nok med det. Men hver dag ble vi også veiledet rundt av en hærskare overhoder som ble kalt ”lærere”, som så ut som middelaldrene menn i triste, grå klesplagg, med runde briller og brylkrem i håret.

Så kom ungdomskolen. Guttene var fortsatt like barnslige og var mer opptatt av brannbiler og politibiler enn jenter. Mens jentene ble mer og mer opptatt av sko og sminke, og likte definitivt klesbutikken Vero Moda bedre enn brannstasjonen. På ungdomskolen ble det alvor, da begynte skolen virkelig å bli en utfordring. I stedet for poeng var det blitt karakterer, og i stedet for ABC var det blitt bøker med enda lengre terrengløp med konkurrenter som tall, verb og grammatikk. Hver uke fikk vi haugevis med lekser og prøver i både naturfag, matte og norsk. Ukeplanen ble som en kamp mot friheten, og det ble sett som seier at alle elevene ble ferdige med alt. Gymtimene gikk det meste ut på fotball. Jentene sprang som noen helter for å få mål, men som tapte og fikk høre en ironisk trøstesang av guttene hver gang; ”byen er Bergen, og laget er Brann...”, i allefall tror bergenserne at de vinner hver gang. Ellers brukte vi kroppsøvingen til å springe helt til vi var både røde og gule i ansiktet, og til vi hadde blodsmak i munnen, siklen rant og melkesyren var oppi slaraffenland.

Så sto vinteren igjen for dør. Da var det på’n igjen med å klippe røde pappnisser, synge gamle julesanger, og spiste julegrøt, som smakte mer som surnet melk enn som grøt. Og så var det å høre på at rektoren skulle ramse opp alt som har vært bra og dårlig dette året. Ramser opp punkt for punkt, snart har han ikke flere finger å telle med.

Livet på Bangsund skole høres kanskje hardt ut, men ti år på denne skolen har både vært morsomt og læringsrikt, takket være den berømte ABC. Jeg kommer alltid å huske den blå boken med den gule høna på! Og alle de setningene som så ut som milelange ordflommer. ABC, boken som lærte meg å lese og skrive…