Innholdsfortegnelse

 

Forord

 

Snorres gudeverden

Skapelses beretning

Verden

Odin

Tor

Loke

Heimdal

Krig mellom vaner og Æser

Njord

Frøy

Frøya

Hvilke andre guder har vi?

Ragnarok

 

Norrøn mytologi, hvor kommer den i fra?

Jotnene, jotunheimen og utgard

Havjotner

Midgard, Åsgard og Valhall

Troja

Fordrevet av romerne

Odin

Heimdal, Tor og Siv

Loke

Eldgammel fruktbarhetsreligion

Njord, Frøy og Frøya

Fruktbarhetssymboler i Norrøn mytologi

Ragnarok

En ny verden

 

Ting og tang

Åsgårdsreia

Hunerne

Valkyrjene

 

Konklusjon

Kilder

 

Forord

 

Det er norrøn mytologi som har gitt Norge karakter og som har vært utgangspunktet for mange av våre folkeeventyr. Med andre ord var valget av særemne ganske enkelt. Men siden jeg har lest mye om emnet, virket norrøn mytologi generelt for enkelt. Jeg ville ha en utfordring og blant annet få svar på et spørsmål jeg lenge har stilt meg. Hvor kommer denne religionen i fra?

 

Før dette hadde jeg også funnet ut at religion ofte har utgangspunk i historiske hendelser og menneskers forklaring av naturen. Og siden folk flest ikke har kunnet skrive har historiene overlevd på folkemunnet. Dermed kan både menneskets individuelle oppfatning og språk skape misforståelser.

 

De historiske hendelsene kan være romerriket, kong Arthur og det runde bord og slaget om Troja. Men det som er interessant ved dette er at disse hendelsene har lagt grunnlag for Skandinavias religion. Og det som har gitt Norge det rykte som de hadde i oldtiden og vikingtiden. De som ikke vet noe sier at Norges storhets tid var i den norrøne tidsalder. Men som jeg nå ser bare var toppen av isfjellet. Norrøn mytologi sitter på en hemmelighet om en mektig tid, med mektige mennesker og en mektig historie. Som vil blåse hatten av en vanlig norsklærer.

 

Men jeg må presisere at denne særoppgava er basert på teorier og egen amatørforsking. Mye av det som kommer frem er ikke nødvendigvis sant. Men gir i hvert fall en pekepinn på hva våre forfedre tok seg til. Men denne ”analysen” av norrøn mytologi er basert på det jeg veit fra Snorre Sturlasons beretninger og det som har kommet frem gjennom Thor Heyerdahls forskning. Mange mener at Thor Heyerdahls bok om jakten på Odin er usann og upålitelig. Han er rett og slett vågal med sine teorier om norrøn mytologi. Men jeg velger å legge vekt på noen av hans fortellinger og funn. Fordi di er vågale er de også interessante. I gamle dager da folk trudde jorda var flat ble folk som mente det motsatte slaktet(bokstavelig talt). Akkurat som Thor Heyerdahl har blitt av kritikere og professorer. Det er altså en stor utfordring å skrive en oppgave som denne og skikkelig hjernemassasje.

 

 

Vi starter med mytologien og dens beretninger.

 

 

Snorres Gudeverden.

 

Skapelsesberetning fra boken Norrøne myter. Gjenfortalt av Jan-Erik Ebbestad Hansen.

 

I begynnelsen var det kun Ginnungagap. Mellom lys og mørke, ild og is.

Gapet lå mellom kulde og tåkeverden Nivlheim i nord og ild-verden Muspellsheim i syd. I Nivlheim lå kilden Kvergjelme, og fra kilden strømmet elvene Elivåger mot syd, slik at den nordlige delen av Ginnugagapet ble fylt med rimfrost og is. Fra ilden i Muspellsheim sprutet det gnister og glør mot nord. Derfor ble den sydlige delen av gapet varm. Slik møttes de veldige kreftene på hver sin side av tom rommet - varmen og ilden fra muspellsheimen og kulden og frosten fra Nivlheim- i Ginnugagapet. Der ilden og frosten møttes, begynte isen å smelte og dryppe. Av dråpene oppstod liv, de vokste og ble til enorme, tvekjønnede urvesenet Yme.

Slik ble også Urkua Audhumla til. Fra Audhumla strømmet det fire floder med melk. Yme livs nærte seg med melken. Audhumla slikket i seg saltet fra steinene som var dekket av rimfrost. Første dag hun slikket, stakk det hår opp fra steinen. Den neste dag kom et mannshode til syne, og tredje dag kom hele kroppen frem. Det var Bure, stamfar til gudenes og Æsenes ætt. Bures sønn Bor fikk sønnen Odin, Vile og Ve med Bestla, datteren til jotnen Boltorn. Med andre ord så var Odin halvt jotun.

 

Men jotnen Yme avlet barn med seg selv. Mens han sov begynte han og svette, og av svetten i venstre arm hule vokste det frem en kvinne og en mann. Og den ene foten fikk en sønn med den andre. Slik ble rimtussene, eller jotnene til. Da Ymes ætt hadde vokst seg stor, gjorde Odin, Vile og Ve opprør. De drepte Yme og jotnene druknet i blodstrømmen fra sårene hans. Men to av dem, Bergjelme og konen hans, reddet seg opp i en melkiste. Slik berget de livet og jotnens ætt.

 

Bors sønner flyttet den døde Yme til Ginnugagap. Av kroppen hans skapte de jorden, av blodet ble sjøer og hav til. Og havet la de rundt jorden som et bånd. Knokler og tenner ble klipper, fjell og steiner, og av håret ble gresset og skogene til. Små mark krøp frem fra Ymes lik. Av dem skapte de dvergene. Så hvelvet æsene Ymes skalle over jorden og satte fire dverger til å holde den oppe. De het østre, vestre, nordre og søndre og sto under hvert sitt verdenshjørne.

 

Skyene ble til da de kastet Ymes hjerne opp på himmelen, og av gnister fra muspellsheim laget de sol, måne stjerner som de festet til himmel velvingen. Det siste gudene skapte var menneskene. En dag Odin, Vile og Ve kom vandrende langs stranden, fant de to trestammer, en ask og en alm. Odin blåste liv inn i dem, og Vile gav dem forstand og bevegelse. Av Ve fikk de form, tale hørsel og syn. Mannen kalte de Ask og kvinnen Embla.

 

Verden

Hele verden var flat og arrangert som årringene i et tre. Helt ytterst lå verdenshavet, og i det var middgards Ormen. En sjøorm som var så lang at om han ville kunne han kveile seg rundt hele verden og bite seg selv i halen. På kysten av fastlandet lå utgard. Landet var flatt og frossent. Og ikke mye kunne overleve her. Ting som tusser, troll og skrømt bodde i utgard.

 

Mot nord for utgard lå jotunheimen. Navnet sier seg selv. Her bodde jotnene. Æsenes verste fiender og de styggeste skapningene som enn kunne finne i norrøn mytologi (og ellers i verden). Om vi går lenger inn på fastlandet kommer vi til en mektig mur som omgir midtgard. Muren ble laget av æsene slik at menneskene kunne ha det trygt. Beskyttet for jotner, tusser og andre skrømt.

 

Verdens sentrum var Åsgard. Æsenes hjem. De bygde dette for å skape avstand mellom gudene og menneskene.

 

Mellom Åsgard og Midtgard lagde æsene en bru kalt Brifrost. Noe som vi i den moderne verden ville ha kalt en regnbue. Det er bare gudene som kan bruke den. Og ved enden av regnbuen ved inngangen til Åsgard står Heimdal med sitt kjempegode syn og vokter. I hånden holder han et horn som han skal blåse i når ragnarok er i gang. Hadde det ikke vært for at det var skyer i veien, kunne han ha sett helt til verdens ende. Og om han ville kunne han høre gresset gro.

 

Inni Åsgard var alle bygninger bygd rundt et tun. Midt på tunet stod verdenstreet Yggdrasil. En ask som aldri feller løv, og røttene strekker seg til hvert eneste verdenshjørne. Yggdrasil holder verden sammen. Ved en av Yggdrasils tre røtter som leder til kilden Nivlheim, ligger ormen Nidhogg og gnager. Men til tider krangler han med ørnen som bor i toppen av treet. Et ekorn som heter Ratatosk bringer fornærmelser opp og ned

 

Inni Åsgard ligger også Valhall, Odins festning. Alle krigere som faller i kamp blir tatt med til Valhall. For å bli med på ete gilde ved Odins bord og for senere å være med i Odins hær ved ragnarok. (ragnarok- verdens undergang)

 

Norrøn mytologi består av mange guder. Æser er de mannlige gudene, Åsynjene er de kvinnelige. Gudene var alle menneskelige. For de kunne alle begå feil og de var ikke udødelige. Og som mennesker flest kunne de føle sinne, sjalusi og sult. Og ellers alle andre følelser et menneske kan ha. Men en ting de kunne, som ikke vanlige mennesker, de kunne leve evig. Ved hjelp av Idunns ungdomsepler. Hvis de spiste et av hennes epler en gang i året ville de forbli unge og pene. Og en annen ting som skilte dem fra menneskene var at de hadde overnaturlige krefter.

 

Denne vakre verden hadde også utenom Jotunheimen og Utgard et dødsrike. Her bodde Hel, datter av Loke. Hennes borg ble kalt Helheim. Alle de som døde av sykdom og alderdom kom hit. Men de som døde i kamp kom enten til Valhall eller Folkvang. Odins ulver Geri og Freki var Odins voktere i dødsriket.

 

Odin

Guden over alle guder var Odin den enøyde. Odin var krig, død, visdom, trolldom, magi og skaldekunstens gud. Han var den eldste og klokeste av alle æser. Det var han som skapte verden og gav menneskene liv. Hans viktigste ting i livet var klokskap og kunnskap. Odin kan også bli kalt ”den hengde”. For å vite alt, må enn også prøve alt. Derfor lot han seg henge i Yggdrasil. Gjennomboret med sitt eget spyd hang han der i ni døgn, slik at han kunne få vite hvordan det var. Mens han hang der åpenbarte runene seg for ham. Også ofret han øyet sitt og puttet det i jotnen Mimes brønn. For deretter å hogge hodet av han. Hodet fikk livet tilbake og ble Odins trofaste rådgiver og sjakkpartner i Valhall. Brønnen til Mime var kunnskapens brønn og alle som drakk av den fikk visdom.

 

Odin hadde også dyr. To ravner, to ulver og en åtte beinet hest. Ravnene Hugin og Munin, som betyr tiden og visdom, var Odins øyne over verden. Hver dag fløy de av gårde for på kvelden komme tilbake og fortelle hva som ville skje. For ravnene kunne nemlig se inn i fremtiden. Ulvene Geri og Freki var Odins voktere av dødsriket.

 

Om Odin ville ut i verden brukte han Sleipner. Barn av Loke og en jotunhest. Sleipner har åtte bein og er den raskeste hesten i verden.

 

Gladsheim var Åsgårds vakreste gård. Den lå på den vakre Idavollen. Her hadde de tolv øverste æsene sitt høysete.

 

Tor

Men visdom alene kan ikke beskytte æsene. En av Odins sønner var den sterke Tor. Tor var jotnenes skrekk. Gang på gang hadde han knust dem med hammeren Mjølner.

 

Mjølner ble til under et veddemål. Loke hadde klart å skjære av Sivs vakre hår. Da Tor oppdaget dette ble han så sint at han ville banke livskiten av Loke. Loke med sin list lovet at han skulle skaffe Siv håret sitt tilbake. Men enda vakrere enn det han hadde klippet av. Han viste om noen dverger som kunne smi de vakreste ting, og de skulle smi hår av gull og som ville vokse som vanlig hår. Tor var enig i dette. De dro til dvergene. Dvergene smidde håret. I tillegg lagde de spydet Gugne som Odin fikk og skipet Skipladne. Loke syntes at dette var slik et bra håndverk at han ville vedde om dette. Brokk som hadde laget tingene hadde en bror. Loke veddet at broren ikke kunne lage så vakre ting og for dette veddet han hodet sitt. Sindre satte i gang. For hver gang han smidde hadde Loke gjort seg om til en flue. Som stakk ene verre etter det andre. Men da Loke så at han hadde tapt løp han av gårde. Igjennom luften, for han hadde sko han kunne gjøre dette med. Dvergen innhentet ham. Da Loke prøvde å prate seg vekk prøvde Dvergen å sy igjen munnen hans. Uten hell.

 

Han var en av Åsgårds og midtgards viktigste beskyttere. Titt og ofte reiste han over himmelen med vognen sin trukket av bukkene Tanngnjost og Tanngrisne. Sammen med vognen som raser over himmelen og Tor som svinger med hammeren høres det lyn og torden for menneskene i midtgard. ”Nå er Tor ute med vognen sin igjen” sa de.

 

Loke

Sønn av jotnen Fårbaute og konen hans, Lauvøy. Han var vakker, men ondskapsfull, listig og slu. Konen hans het Sigyn. Men jotunkvinnen Angerboda- den som varsler sorg- fikk Loke tre barn. Fenris ulven, midgardsormen og hel. Æsene fikk vite at Loke hadde barn i jotunheimen. De fryktet at de kom til å gjøre stor skade og reiste derfor for å hente dem. Midgardsormen ble kastet på havet. Hvor den vokste seg kjempestor. Så stor at den kunne kveile seg rundt hele verden. Hel ble kastet i Nivlheim. Altså dødsriket. Hvor hun skulle styre over ni verdener. Ulven forble hos æsene. Kun Ty torde å mate den. Men til slutt ble fenris ulven så stor at æsene begynte å frykte den. Da skulle den lenkes fast. Dvergene i svartdalsheim smidde en lenke som var sterk nok. Den ble laget av seks ting: fiskens åndedrett, kvinneskjegg, fuglens spytt, fjellets røtter, lyden av kattepoter, bjørnens sener. Lenken var tynn og myk som et fiskesnøre. Da lenken skulle settes på la Ty armen i munnen på ulven mens lenken ble festet. Ulven beit til da han kjente lenken og Ty mistet armen.

 

Loke førte fiendene til angrep ved Ragnarok.

 

Heimdall

En av Odins sønner. Vokter av brifrost. Brua som skiller Midtgard og Åsgard. Han ser like godt i natt som om dag. Og om det ikke hadde vært for alle skyene kunne han ha sett helt til verdens ende. Hørselen hans er like god som synet. Så han kan til og med høre gresset gro.

 

Heimdal eier luren Gjallarhorn. Ved ragnarok skal han blåse i denne og kalle menn til våpen.

 

Krig mellom vaner og Æser

En dag fikk Odin besøk av en heks. Det lyste ondskap og griskhet ut henne. Siden Odin er gjestfrihetens gud kunne han ikke gjøre annet enn å be henne inn. Det eneste hun pratet om gull, makt og mer gull. Da Odin skjønte at et slikt vesen kunne gjøre mye skade kjørte han spydet sitt igjennom henne. For deretter å kaste henne på bålet. Tre ganger brente de henne og tre ganger ble hun levende igjen. Heksen Gullveig lo av dem og gikk sin vei. På sin ferd igjennom landet pratet hun med jotner og vaner. Og alle de hun møtte på. Hun var en mester i Ondskap og sort magi. Og kan kunsten å hisse til strid. Hun forteller vanene hvordan æsene behandlet henne. Vanene ble mer og mer sugen på makt og samlet til slutt en hær mot Åsgård.

 

Æser og Vaner kjempet i lange tider. Begge festningene brant. Odins søsken Vile og Ve falt også heksen Gullveig. Det var ingen lys i enden av tunnelen. Gudene inngikk så våpenhvile. Hvor de bestemte seg for å utveksle gisler. Vanene gav dem Njord, Frøy og Frøya. Æsene gav vanene Høne.

 

Odin ønsket fred så gislene ble raskt tatt opp i rådet og kalt æser. Hos vanene blir Høne utnevnt til høvding.

 

Njord

Far til Frøy og Frøya. Njord er gud for havet. Egentlig av vaneslekt. Njord, Frøy og Frøya kom til Åsgård som gisler. Det er ved havet Njord bor, på Noatun. En kort stund var han gift med jotunkvinnen skade. Når mennesker ba til Njord ba de om godt vær og fiskerlykke, og ellers rikdom av alle slag.

 

Frøy

Frøy betyr ”herre” eller ”den fremste”. Frøy er fruktbarhets gud. Han bor i Alvheim. Han eier Skipladne og galten Gyllenbuste. Disse to tingene ble smidd av dvergen Sindre. Han forelsket seg i Jotunkvinnen Gerd, noe som indikerte er skyld i at han sårt vil savne sitt beste sverd når han på den ytterste dag skal krysse klinge med den ildsprutende surt, høvdingen fra det brennende landet muspellsheim.

 

Frøya

Frøya er kjærlighetsgudinnen i norrøn mytologi. Ingen er penere enn Frøya og ingen så ettertraktet. I flere beretninger har jotner prøvd å få henne. Hun går til sengs med fire dvergsmeder for at hun skal få halssmykket Brisingamen.

 

Hun lærte Odin om seid magi. Når hun er ute og reiser. Drar hun i en vogn trukket av to katter. Hun var gift med Od, men han forlot henne. Hun gråter ofte over ham og da blir tårene til gull. Hun fikk to døtre sammen med Od. Noss og Gjerseme. Hun har også til dels tittel som dødsgudinne. Sammen med Odin velger hun blant de døde heltene på slagmarken. Den ene halvparten kommer til Odin og Valhall. Den andre halvparten kommer til Frøya og Folkvang.

(”folk” står i sammenheng for ”menn fylket til kamp”)

 

Hvilke andre guder har vi?

- Brage- sønn av Odin og gud for veltalenhet og dikterkunst.

- Fjorgyn - Mor til Tor, en Åsynje.

- Frigg- fremste av Åsynjene. Gift med Odin. Mor til Balder. Fredag er hennes dag.

- Hod- blind gud. En av Odins sønner. Loke lurer han til å drepe Balder ved å skyte han med en misteltein. Etter Ragnarok er Hod en av de få som har overlevd.

- Høne- En av æsene. Han blir sendt som gissel til vanene under en våpenhvile mellom vanene og æsene. I Voluspå nevnes han som en av skaper gudene. Han er en av de få som overlever Ragnarok.

- Idunn- en av åsynjene. Gift med Brage. Hun eier ungdomseplene.

- Jord- en av Åsynjene. Datter av Natt og Dag og mor til Tor. Kalles også Fjorgyn.

- Liv og Livtrase. De to menneskene som overlevde ragnarok.

- Siv- en av åsynjene. Fikk sønnen ull før hun giftet seg med Tor.

- Tyr, den modigste av alle æser. Tirsdag er hans dag.

 

Ragnarok

Det første tegnet høres i det fjerne. De tre haner galer i hvert verdens hjørne. En galer i Åsgard. Hanen med en kam av gull. I jotunheimen og utgard galer den røde hane og den svarte hane galer i dødsriket. Alle galer samtidig. Alle varsler slutten.

 

Tre år med krig. Tre år med de kaldeste vintre. Tre år med død.

 

Fenris ulven ryker lenken. Midgardsormen bukter seg vilt i havet og søker mot land. Loke er løs og leder jotnene og hels hær mot Åsgard. Ulvene Skoll og hate sluker sol og måne. Blodet renner ned fra himmelen.

 

Jorden begynner å skjelve, fjellene raser sammen, trær rives opp med roten og farer som spyd igjennom luften. Yggdrasils ene rot er bitt over og den store asken står og svaier. Heimdal blåser i Gjallarhornet! Himmelen revner og Muspellsheims flammer spruter ut. Frem kommer en mektig hær av skinnende ryttere. I spissen er Surt, den gamle høvdingen. Alt tar fyr der han stormer frem. Igjennom midtgard og retning Åsgard rir de. Men Brifrost brister. For den er kun for æser og æsenes venner. Mange riddere slår seg i hel men overlevende vender mot Vigrid- vollen. Der slaget skal stå. Jotner, dødninger, Fenris ulven, Midgards ormen og Loke.

 

Odin kaller til våpen. Heimdal blåser i Gjallarhorn. Æser og døde helter samles. De fra Folkvang og Valhall. Bukker, ulver og ravner faller ved første sammenstøt. Æsene taper men bare ett sted raser kampen videre. Tor og Midgardsormen faller. Tor dør av ormens eiter. Yggdrasil brenner og verden synker i havet og blir borte. Men opp av havet stiger en ny jord. Frodig og vakker som den gamle. Her skal ingen sulte mer. Et nytt liv har begynt. På Idavollen samles de overlevende. Vidar, våle og Tors sønn mode og Magne. Og de har Mjølner med seg. Fra Hel kommer Balder og Hod. Og i Midgard kommer to mennesker frem. Liv og Livtrase

 

 

Norrøn mytologi. Hvor kommer den fra?

 

Nå har jeg gått igjennom mytologien i grove trekk. Fra begynnelse til slutt. Nå kommer den morsomme delen. Som i forrige kapitel skal jeg ta det fra begynnelse til slutt.

 

Jeg har nå fortalt om verdens skapelse. Noe som slår meg er likheten mellom kristen skapelsesberetning og Norrøn. At i begynnelsen var alt et tomt hull. Ingen lys, ingen himmel og jord. Men det er kontrastene som her skaper verden. Møtet mellom varme og kulde. Som jeg kan forstå. Norges befolkning på den tiden kom fra de slettene hvor kristendommen sakte begynte å ta form. Da snakker vi altså om gamle testamentet. Videre ramses opp flere likheter. Som at menneskene er de siste som blir skapt. Og at det brukes flere dager på å skape verden.

 

Men før jeg begynner å renne av meg all fakta i et eneste virr-varr skal jeg forklare enkelte ting.

 

 

Jotnene, jotunheimen og utgard

Goterne er også kalt hettitter i bibelen og er også kjent med mange andre navn. Goterne kom fra slettene der historien om Abraham oppstod og derfor forklarer det hvorfor flere steder i Norge har funn fra hettitter og har bibelnavn fra gamle testamentet. Derifra flyttet de til Norden hvor de bosatte seg i Norge, Danmark, Germania og deler av England. Goterne utalte ikke g som g men som j. Danmark ble etter hvert kalt Jutland, som videre ble til Jylland. Derfor er det logisk å tro at jotner er gotere.

 

Utgard er Danmark, med litt videre tenking så kan utgard bety utlandet. Gard som betyr inngjerdet/befestet. Det var kanskje fremmedlegionen på den tiden. Teorien om at Danmark er utgard kan forklares ganske enkelt. Danmark i dag er et ganske flatt land og sett fra nordmenns syn ikke så veldig pent. Det er preget av mye sand, steiner og mye kulde. Siden utgard blir omtalt som et kalt og flatt land.

 

Eller at det rett og slett er jotunheimen. Og hvordan utgard og jotunheimen har byttet plass er litt vanskelig å forstå. Så ut i fra min tolkning la oss da kalle Danmark for utgard og Jotunheimen for jotunheimen. Innvandring av gotere til Skandinavia skjedde 1700 f.kr. Før dette var det nomader og veidefolk som bodde her.

 

Andre mennesker som senere kom det både Kimmere og keltere(som var rødhårete) til Norden. Kimmerne slo seg til i trønderlag og kelterne fant sitt sted på vestlandet.

 

For videre å forklare mytologien hadde goterne en øverst leder og hærfører som het Yme. Ymes lik som ga grunnlaget for en verden som Odin, Vile og Ve skapte, forklares ved at Ymes folk og jotner hadde dyrket landet bra og landet var i full gang med å blomstre. Yme tapte kampen mot æsene. En krig som jeg har funnet ut ble kalt Åsgårds reia(Som jeg kommer til senere). Yme må ha blitt drept i slaget. Etter litt resonering har jeg kommet frem til at de fleste av jotnene flyttet til Danmark. Men at noen bosatte seg i jotunheimen hvor de stadig gjorde opprør mot Asene.

 

I boka volvehekser og valkyrjer fortelles det at Tor fikk Danmark utdelt som setested av Odin. Men om det var slik at de som gjorde opprør bodde i jotunheimen. Og at Tor fikk et setested på Jylland av Odin. Hvordan kan han da ha kjempet mot jotnene i jotunheimen?? Det må ha hatt alt for lang avstand.

 

Det kan forklares med at det også bodde jotner på Jylland. Det vil si at de kampene som stadig skjedde mellom Tor og jotnene må ha skjedd i Danmark. Og når han banka jotner i jotunheimen reiste han til jotunheimen. Men det som hadde vært realistisk var at han hadde med seg en hær hver gang. Men at han utmerket seg spesielt med sin styrke og hammeren Mjølner. Som med en annen teori er en øks. Eksempler på at han sloss mot jotner i Danmark kan forklares i kvedet ”Tor hos Utgards Loke”.

 

Det var Yme- ætten som gav Danmark navnet Danmark. Dette var gotere som kom fra Lille- Asia. Mer eksakt Dacia. Et annet navn på Jotun er Rise. Dette gir svar på hva slags vesen Risen i folkeeventyrene er for noe.

 

Havjotner

Enda en ting som sier at det bodde jotner på fjellet jotunheimen. Det er en type jotner som blir kalt havjotner. For å forklare dette må vi ta for oss navnet ”Norge”. På slutten av 1900-tallet var det mange nynorsk tilhengere som ønsket det gamle navnet på Norge tilbake. Noreg, fordi det var det opprinnelige navnet. Feil! Noreg var det folk i utlandet kalte oss. Norge derimot er satt sammen av ordene nor og ge. Nor betyr hav, ge betyr land. Altså havlandet. Det forklarer mange legender. For eksempel i legenden om kong Arthur. Der fortelles det at sverdet Escalibur ble gitt til ham av kvinnen fra havet. Altså kvinnen fra Norge.

Norge blir også omtalt som Tåkelandet. Som er et land/ område i norrøn mytologi.

 

 

Midgard, Åsgård og Valhall.

 

Troja

Mange vil nok spørre seg om hvorfor legenden om Troja kommer inn i bildet. Troja er en viktig del av opphavet til norrøn mytologi. Av det jeg har lest var det her mange av de viktige asene kom i fra. Opprinnelig kom dette folkeslaget fra det Kaukasiske området og hvor de slo seg ned i Tyrkia. Samt amasonene som også er en ny ide jeg har fått i søken etter opphavet til våre guder.

 

I Troja bodde Tor sammen med sin kone og spåkvinne Siv. Når Troja ble rasert flyktet alle Asene nordover hvor de i sørøst for Svartehavet bygde den mektige festningen Åsgård. Historien om Trojas mektige murer er kjent. Men Åsgård ble bygd som en tro kopi av Troja.

 

Fordrevet av Romerne

Da Asene begynte sin videre vandring fra Åsgard, som ble angrepet av romere. Et felttog mot Colchis og det nordvestlige Kaukasus, under ledelse av Pompey. Asene hadde to valg. Enten følge romerne eller flykte og finne seg et nytt hjemland.

 

Odin og hans folk vandret opp igjennom Donau igjennom Sacherland og til Skandinavia. Noen kom til fots andre reiste med elvebåter. Goterne som bodde i Skandinavia var gjestfrie mot Asene. Motstanden ble mindre fordi jotnene fryktet de ny innflyttede. Men asene som var et krigerfolk drev dem ut av landet hvor goterne bosatte seg i Danmark. Odin satte sine sønner til å styre i Sverige, Norge og Danmark. Som sagt ble Tor satt til å styre i Danmark (utgard). Mest sannsynlig fordi han var den eneste som var like sterk som dem. Henviser til S.9, Jotner, jotunheimen og Utgard. Etter å ha erobret disse landene reiste Odin videre til England. Dette forklarer om Odins reiser for å utforske det landet han hadde skapt.

 

Asene kom til Norden ca, år 115 f.kr. Folket i Kaukasus området ble beskrevet som høyreiste, lyse og blåøyde. Goterne var mørke i hår og øyne.

 

Sitat fra volvehekser og valkyrjer om Asenes invasjon.

 

Odin og hans hovgoder ble ikke værende lenge på Fyn. Han fór videre nordover til Svitjod, syd-Sverige, hvor også han traff på konge Gylve. Snorre sier at da kong Gylve fikk høre om æsenes lange ferd mot nord, tok han vel imot dem: "Det var en konge (i Svitjod) som het Gylve. Da han fikk høre om reisen til disse Asia-mennene, som ble kalt for æser, reiste han dem i møte og tilbød Odin å styre i sitt rike som han selv ville. Han (Odin) innsatte høvdinger, slik det hadde vært i Troja. Han satt tolv høvedsmenn i byen for å dømme etter lovene og ga til alle de rettigheter de hadde hatt i Troja. Deretter for han nordover til han kom til den sjøen som de trodde omsluttet alle land, og der satte han sønnen sin til å herske over det riket som nå heter Norge. Æsene tok seg kvinnene der i landet til koner.. Og deres slekter var fruktbare og de bredde seg så vidt ut i hele Saksland og videre i Norderlandene at språket til disse Asia-mennene ble det samme i alle landene." 

 

Hvor i Sverige, Norge og Danmark Odin og hans folk gjorde seg hovedseter beskrives slik: "Odin tok seg bosted ved Mælaren, der det nå heter gamle Sigtuna; han fikk i stand et stort hov og blot der, som skikk var hos Æsene. Han la under seg alt det land som han gav navnet Sigtuna. Han gav bosteder til hovgodene, Njord bodde i Noatun, og Frøy i Uppsala, Heimdal på Himmelberga, Tor på Trudvang og Balder på Breidablik; gode garder gav han dem alle sammen."

 

- Noatun er et gammelt høvdingsete i Oslo fjorden. Noa betyr båt.

 

Odin

I Snorres ynglingsaga blir Odin beskrevet som en person. Mange mener at dette er feil, fordi Odin er en tittel. Det finnes mange oversettelser for hva Odin betyr men det som er sikkert, er at det er tittel på en stor leder. Opp igjennom tidene har flere Odiner blitt nevnt. Men da som Othin. Vi har Bergilmir Othin, Wence Othin, Oller Othin, Asa Othin osv. Et fellestrekk er at de er av nordisk slekt. Teoriene om disse er at disse personene hadde en kongestilling i byen Valhall. Som er det urgamle navnet for Istanbul. Men som da ble utalt og skrevet som Wallahalla.

 

Det er logisk at disse personene har endt opp med gude tittel og et av de mange kallenavnene allfader. I Romerriket ble keiseren sett på gudenes stedfortreder på jorden. Og deres arm som utførte deres handlinger. Dette er det samme som flere av mytologiens guder, vi kan nevne Njord og Frøy. Gude opprinnelsen for vanene er vanskelig å finne opphavet til siden det da er snakk om en langt mer eldre historie. I mytologien fortelles det at Odin brukte å ferdes mye. Og når han ferdes brukte han forskjellige dekknavn. Etter egen teori er dette flere Odiner som har blitt til en. Det er et godt spørsmål da hvilken Odin som hadde ett øye og var veldig vis. Historien da Odin lot seg henge i 9 døgn er en gammel historie på da Odin pratet med heksen for visdom.

 

Odins mange dekknavn:

- Ygg- betyr den forferdelige.

- Allfader- alles far.

- Grimne

 

Kallenavnet Ygg forteller kanskje om en tyrann av en Odin. Eller en person som var mektig i krig. En stor leder for Asane.

 

Heimdal, Tor og Siv

Fortellingene om Tor og Siv stammer tilbake til Troja. Her skal dette ekteparet ha bodd sammen med sine barn. Før slaget om Troja sto. Siv var en spåkvinne fra vaneland.

 

Da Troja ble angrepet ble dem med flyktning strømmen nordover mot Svartehavet. De bosatte seg så ved elven don hvor de bygde Åsgard, men måtte flytte da det romerske felttoget erobret område. Som i tidligere i avsnittet jotun, jotunheimen og utgard. Fortelles det at Tor fikk utdelt et setested på Jylland som fikk navnet Trudheim. Men jeg lurer også på om Tor har blitt slått sammen med flere i Snorres ynglesaga. Fordi det er også kilder som forteller at noen av kongene i Valhall het Tor. Enn om det var en av Odins representanter i rådet. Noe annet jeg har lest i boka ” Norges arv fra fortiden” av Einar Madsen, er at Tor og Heimdal er en og samme person. Men det tar seg ikke ut i en mytologi at samme person vokter brua Brifrost og samtidig banker jotner? Kanskje derfor har de blitt identifisert som to personer.

 

Sitat fra boka ”Norges arv fra fortiden” fra kapitel ”Norden under Tyrkerveldet”

 

Enkelte ting tyder på at Heimdal har hatt tittelen Tor, og at han da derfor er den Tor som Runge kom i strid med i Trakia Det årstallet for når Runges sønn Armanius ble født nemlig år 18 f. kr. Derfor er det sannsynelig at den Turesis (Tor) som Tacitus nevner som opprører mot Rom, i Trakia året 26 e. kr. Kan være den samme Tor som runge beseiret i Trakia.

 

Runge var også alliert med Rom. Det er grunn til å tro at denne Tor var identisk med guden Heimdal. Som gud må Heimdal ha hatt tittel som Tor, eller Odin, til nød Baal, som den gang var gangbart i de traktene. Den nevnte Tor, på Runges og Heimdals tid, nevnte både i sagn og eksakte kilder i Trakia, hadde det omtrentlig samme attributter: Gude kongen Tor var utstyrt med vogn trukket av to bukker, Tanngnjost og Tanngrisne. Heimdal er også nevnt med to bukker Gulltanne og Hallingskide. Ettersom Heimdal, på tross av sitt nærvær i Runges stridsområde i tid og sted, ikke blir nevnt, mens Tor har rollen, må man tro at Heimdal er Tor.

 

Loke

Må ha fått en vennskap med Odin da han var på en av sine reiser i Skandinavia. Men da Loke endte opp med å forråde dem som mytologien sier ble Loke landsforvist. Men han er også et eksempel på at det aldri går and å være venn med fienden og hvert fall ikke en jotun. Da ender enn med å bli forrådet.

 

 

Eldgammel fruktbarhets religion.

På mange punkter kan det vise seg at norrøn mytologi ikke ble dyrket slik den blir fortalt i Snorre. Åsatrua er en samling av forbilder for norske krigere og sjørøvere. Disse som ikke utgjorde flertallet i Norden. Fleste parten av Norges befolkning på den tiden var bønder og med den eneste hensikt i religion var å sørge for gode avlinger. Derfor er det kanskje riktig å tro at Åsatrua og dens guder ble dyrket enkeltvis før enn skulle i krig eller på tokt. Om enn tar seg en reise igjennom landet. Starter på Sørlandet og reiser nordover. Og overraskende mange steder har navn oppkalt etter Njord, Frøy og Frøya.

 

Njord, Frøy og Frøya.

Njord havets gud. Hvordan ble han en gud. Denne delen er morsom. Et sitat fra gamle romerriket: alt i Romerriket er romersk bortsett fra keiseren.

 

Det er oversett at romerske kilder klart forteller at noen av romerske keisere kom fra fjerne land i nord.

 

Norske krigere var veldig ettertraktet på denne tiden. De var kjent som sterke og mektige i kamp. Igjennom leiehærer hadde nordmenn lett innpass til makteliten. Vi får begynne med noen av de siste keiserne med sterke røtter til Norge. Da blir det Valentinian og hans sønn, keiser Gratian. Disse personene stammet fra Norden. I hunertiden var det dette fant sted, kort tid etter Halvdan gamle og hans nærmeste slektninger hersket fra Svartehavet til nord for alpene. Inkludert Valland. Men det var flere enn keiser Valentinian og hans sønn som var nordmenn og keiser. En del av det forklares ved at Rom ofte hadde Nordiske leiehærer med egne sjefer. Sjefer som lett fikk en viktig og mektig posisjon. Goterkongehuset i Norden hadde slektsgreiner som tilhørte de fineste keiserlinjer. Disse slektningene ble kalt Julianere som betyr ”gyllen”. En slekt som bodde i Italia. Det som hinter til hårfargen. Da har vi videre deres ætling Julius Cæsar. ”gylne Cæsar”.

 

Den neste store mann etter Cæsar var keiser Augustus. Med sitt opprinnelige navn Octavius. Dette navnet kan oversettes til et nordisk navn som Otr som senere ble til Ottar. Augustus blir titt og ofte nevnt i Norrøn old kilder. I Følge Tacitun gav han statsborgerskap til Segest far, Segimund, som var prest i Obiitempelet ved Rhinen. Segest var i 9 e.kr alliert med Augustus.

 

Igjennom mektige keiserlinjer har Frøy og hans far Njord fått keiser- titler og blitt omtalt som ”verdens gud”. Deres latin navn var Claudius Nero Tiberius og Tiberius Claudius Nero. Nero er latin og betyr Njord som der igjen betyr fra havet. Siden keisere i rom ble sett på som gudenes stedfortreder i verden som utførte deres handlinger på ordre fra dem. Da er det ikke rart at Njord og Frøy har endt opp som guder i norrøn mytologi. Enda morsommere at Njord har endt opp som havgud.

 

Videre kommer spørsmålet om hvor Frøya kommer i fra. Det kan forklares med dette. Njord, Frøy og Frøya kommer fra vaneland og vanenes ætt. Ett sted i Kaukasus hvor de siste rester av de store gudinnereligionene, og hvor tilbedelsen av den mektige moder hadde sin midtpunk. Dette området som hadde stor innflytelse fra den indoiranske kriger- religionen hvor kvinnen kun var en ting som fødte fadergudens sønner. Alle krigere i landet bøyde seg for denne allfader. Hva han enn måtte hete. Men når mannen søkte fruktbarhet og kjærlighet vendte han seg mot gudinnene.

 

Etter tre tusen år med en allfader var ikke gudinnene glemt. Hun kom til Norden i Odins følge. Sammen med sin ektemann og bror Njord. Med han fikk hun barna Frøy og Frøya, og de brakte jordens fruktbarhet og kjærligheten til livets gleder med seg.

 

Både Svearne og Danene dyrket gudinnen Nerthus og datteren Frøya. Så med konklusjon på dette ble Frøya dyrket som en fruktbarhets gudinne lenge før faren og broren fikk en keiser tittel i Rom.

 

Det som var skikken i norrøn tid når det gjelder fruktbarhetsritualer var slik:

- Til ære for Frøya ble en utbestemt jomfru valgt til å reise rundt i riket i en vogn, hvor de på hvert jorde utførte forskjellige ritualer, samleier hørte til ritualet. Når turen var slutt skulle hun bade sammen med treller. De som badet med henne ble til slutt drept. Slike Åkre ble ofte oppkalt etter Frøya. i Gudbrandsdalen er et sted oppkalt etter denne gudinnen. det er kalt Freyatun.

 

- Njord ble dyrket på gudehov. På de fleste gudehov i landet var det til han de ofret geiter, sauer og okser. Som et eksempel kan vi se på Norderhov i ringerriket. Opprinnelig het steder Njorder hov. Altså hov for Njord. Slike steder var ofte plassert på høyder. Da kristendommen kom til Norge ble det plassert stavkirker der, fordi stedene fungerte som møteplasser for folk.

 

- Frøy har jeg ikke funnet så mye informasjon om men det jeg vet var at frøy var flink med sverdet sitt og må ha fungert som en krigsgud ved siden av å stå for fruktbarhet. Dette kan forklares siden han var keiser i rom.

 

Fruktbarhetssymboler i norrøn mytologi:

Frøya, Fruktbarhetsgudinne

 

Mens jeg arbeidet med oppgaven min prøvde jeg å tenke mer på opphavet av de forskjellige skapningene i mytologien. vi har Midgards ormen, Yggdrasil, Mjølner osv. de som i hvert fall er sikkert er at ormen og Yggdrasil er old gamle symboler på fruktbarhet. Man kan se likheter i kristendommen. på julaften bruker vi juletreet, som symboliserer livets tre. Yggdrasil er det som holder himmelen oppe. Velter Yggdrasil er livets siste time kommet. Muntlig er jeg blitt fortalt at Midgards ormen er et fruktbarhets symbol.

 

Men slangen er i mange forskjellige mytologier beskrevet som et slikt symbol. vi kan se paralleller med andre religioner, som gresk mytologi hvor vi har basellisken. Her er den et like ondskapsfullt og farlig dyr som Midgards ormen. Forskjellen mellom disse er et Midgards ormen spruter eiter mens basellisken har et farlig blikk. videre kan vi koble dette opp mot kvinners effekt på mannen, dessuten blir slanger beskrevet som en frister. Igjen finner vi en parallell med kristendommen. For Eva blir fristet av en slange i edens hage og ført inn i synden. Kvinners blikk kan av og til være livsfarlig forførerisk. kattene til Frøya kan videre også være et symbol på dette. Katter er sjarmerende og vakre dyr som videre henspeiler på seksualitet(hvorfor brukte de bare ikke kaniner?). Jeg har også blitt fortalt at Mjølner er et fruktbarhets symbol. Men har ikke fått undersøkt dette nærmere.

 

Ragnarok: 

Ragnarok er en annen morsom del av dette særemne. For dette er noe av det mest vanskelige å tolke. Asene var jo opp igjennom tiden i en del kamper. Mot slutten av år tusen ble kristendommens inntog en overveldende trussel. Mange mener at plyndringen av Lindesfarne var en strategisk handling for kristningen av Norge. Akkurat som i norrøn mytologi var kristendommen noe som ingen kunne forhindre. Og lenge så Norges befolkning at det en dag ville komme et vendepunkt hvor alt ville bli endret. Alt det gamle ville dø ut og en ny epoke som betydde mye smerte for menneskene ville begynne. det er mange som også sier at kristendommens inntog ved år 1000 var ragnarok. Historien om ragnarok står heller ikke skrevet i eldre Edda. Men i yngre Edda står den skrevet. Men dette var en innsamling Snorre gjorde noen hundre år etter at Norge var erklært kristent. De vil si at historien hadde fått tid til å bli til og utvikle seg.

 

En ny verden

Fortellingen om en ny verden forteller at gudene kan aldri knekkes. De kan tape slaget, taper aldri krigen. Dessuten er det en ting som finnes i alle religioner. Troen på et nytt liv etter døden. Og at en dag vil det være slutt på alt.

 

 

Ting og tang:

 

Åsgårdsreia:

Historien om Åsgårdsreia har vært kjent igjennom hele Norges historie. Mange forbinder dette med onde ånder som sveiper over landet og ødelegger. Opphavet til dette er ganske morsomt. Da Asene kom til Norden bodde det allerede mennesker der. Mennesker som ikke hadde noen utviklet militære og også folk som fryktet asene. Asene hadde lenge vært forfulgt av romere og grekere. Først drevet ut av Troja for deretter å bli drevet videre fra deres vakre hjem Åsgård. Nå ønsket de sitt eget land. De valgte Norge fordi det ikke hadde så mange innbyggere og var derfor lett å erobre. Romerske kilder forteller om en strøm av kimmene som flyktet fra nord. det de fortalte handlet om åsgårdsreia. Etter dette bodde asene i Norden helt frem til vår egen tid.

 

Hunere:

En annen ting som nevnes i de bøkene "Norges arv fra fortiden". Der leste jeg om hunere. hunere var et krigerfolk fra nord, ætlinger av goterne. De var kjent for å være brutale krigere. Italia kunne kjenne på kroppen flere angrep fra dette folket. Fra "Norges arv fra fortiden" fortelles det at disse menneskene kom fra Dacia (Dacia var "Hunaland") samme område som goterne/Danene kom i fra. Kilder fra "hunertiden" er der kilder fra Bysants og rom som forteller om hunerne av gotisk herkomst som drakk mjød, at høvdingsjiktet behersket latin og at de var "hvite huner". Det siste kan gå på Dacias setested Alba Julia (derav slektas navn Julianere) Albus betyr hvit, eller på hjemriket Alvheim. De kan kanskje ha vært de som ble kalt lys alver.

 

Men det som videre kan fortelles er av deres fiender ble de kalt ulver. jeg tenker videre på Fenris ulven. Siden jotner/gotere ikke var likt av asene var det naturlig å få en annen fiendtlig skikkelse som sørget for undergangen til gudene.

 

Valkyrjene

Valkyrjene er et morsomt kapitel. Det står ikke skrevet noe spesielt sted om hva som var opphavet til dette. Jeg har to teorier. Som moderne kunsthistorie læreren min fortalte at til og med kvinner den tiden kunne bli trent opp til å kjempe. Mulig deres funksjon i mytologien var å hente sårede på slagmarken, men de kunne også være med å kjempe. En annen historie som også er interessant. Jeg satt og så på en dokumentar om amasonene på ”national geografic”. Amasonene var kriger kvinner som hadde sitt opphav i Kaukasus. Som alle andre folkeslag som kom fra disse traktene ble de beskrevet som blonde og blåøyde. I forskjell fra mange andre samfunn var dette et matriarkalsk samfunn. I likhet andre samfunn med et patriarkalsk system var det forskjellige manndoms rituelle. I dette samfunnet var det også et kvinnedoms ritual. For at en kvinne kunne ligge med en mann måtte hun ha drept en først. Amasonene ble beskrevet som vakre og brutale krigere. Som både var dyktige med all slags våpen.

 

 

Konklusjon

Nå har jeg fortalt om opphavet til norrøn mytologi. Så langt som en vanlig tredjeklassing kan få til. Men jeg er fornøyd med at jeg har nådd målet mitt og slukket den brennende nysgjerrigheten min før norrøn gude fortelling. mytologien er et resultat av mektige menneskers spennende liv. Norges religioner på den tiden var delt i to. Fedredyrkelse/fruktbarhetsdyrkelse. Men Åsatrua som en krigsreligion hadde sin funksjon til å mane til kamp. De hånte jotnene ved de verste beskrivelser og skrøt de norrøne gudene i skyene. Ingen var så bra som gudene! Med en slik synsvinkel får det å lese folkeeventyr en helt annen betyding. Det store stygge og dumme trollet, og det lille smarte og pene mennesket.

 

Fruktbarhetsreligionen stod sterkest siden nordmenn og vikingene var et bondesamfunn.

 

Mange av historiene som var om gudene har jeg ikke lagt så veldig mye vekt på. Min teori om dette var at enkelte historier var helte historier om disse menneskene. Som Tors kamp med Rugne. Balders død. Heimdals sønner, Tor hos utgards-Loke. Tors ferd til Geirrød-gården, Odin hos kong Geirrød og Odins hest. Sleipner er en oppskrytt hest. Siden Odin var konge kunne han skaffe seg hvilken som helst hest. Og selvfølgelig skaffet han det beste. Da var det vel slik at ” Odins hest kunne løpe så fort, at enn skulle minst trudd han hadde åtte bein”. Og historien om Tors Mjølner. Når han svingte med hammeren slo det lyn og torden. Kanskje det var en videre beskrivelse på hvor mektig han var? I forhold til hvor mange guder som finnes var det ganske få jeg fikk med i særoppgaven. Det er de viktigste gudene i mytologien og var derfor de jeg konsentrerte meg om for å få oppgava i havn. Men jeg må presisere at dette er kun en liten prosent av det norrøn mytologi handler om.

 

 

Kilder:

- Norges arv fra fortiden.

Forfatter: Einar Madsen

Utgivelses år: 2002

Forlag: ingen.

 

- Ragnarok

Forfatter: Tor Åge Bringsværd, Therese Nordtvedt.

Utgivelses år: 1995

Forlag: Gyldendal Norske Forlag

 

- Edda, den eldre Edda og den yngre Edda.

Forord: Jan kjærstad

Omsett av: Ivar Mortensson- Egnund og Erik Eggen

Innleinger av: Per Tylden og Hallvard Magerøy.

Utgivelses år: 2002

Forlag: Samlaget

 

- Hvem er hvem i vår gamle gudelære?

Forfatter: Tor Åge Bringsværd og Finn Hald

Utgivelses år: 1995

Forlag: Gyldendal Norske Forlag.

 

Også muntlige kilder fra venner og lærere som kan om Norrøn mytologi.