Metallica - de fire første albumene
Innholdsliste
Innledning
Biografier på nåværende Metallica
- James Hetfield
- Lars Ulrich
- Kirk Hammett
- Robert Trujillo
Selve historien bak Metallica
Analyse av de fire første albumene
- Kill ’Em All
- Ride The Lightning
- Master of Puppets
- …And Justice For All
Oppsummering og kilder
Innledning
Jeg valgte å ha om Metallica på min hovedoppgave. Målet mitt med denne oppgaven er å få frem litt om deres karrieremessige og følelsesmessige utvikling gjennom årene, ved å se på tekstene deres. Jeg analyserer (på en måte) de fire første albumene Metallica kom med, for det var igjennom disse albumene de hadde størst forandring, og hvor det skjedde mest i livene deres. Det er også de fire første albumene som blir sett på som de beste de har produsert.
Jeg må på forhånd si unnskyld for at jeg skriver mye andre kanskje ser på som unødvendig, mens jeg ser på det som utrolig nødvendig for å forstå helheten i karrierene og livene deres.
På 80-tallet skjedde det mye innen for rockesjangeren. Band som Black Sabbath, Scorpions, Anthrax, Iron Maiden, Judas Priest, Guns N’ Roses og lignende hadde sin storhetstid. Nye sjangere poppet opp hele tiden, og det var gjerne om å gjøre å være mest mulig original. Mye av konseptet for disse nye sjangerne var også at de skulle være så ”harde som mulig”. Det å bli sett på som det hardeste og tøffeste bandet var ganske stort, noe som også kan hjelpe oss å forklare hvorfor Ozzy Osbourne bare måtte bite hodet av en flaggermus. Midt oppi dette utviklet det seg et nytt band som var inspirert av alle disse store bandene, og av konseptet av å lage hardest mulig musikk og ha tøffest attityde. Metallica ble dannet, ofte kjent som skaperen av trash metal – enda en ny sjanger. Nå skal jeg ta for meg hvordan Metallica gikk fra å være et ukjent kjellerband, til å bli en av verdens mest kjente band som fortsatt holder koken!
Metallica består i dag av disse medlemmene:
James Alan Hetfield Vokalist/rytmegitarist (1981-)
Lars Ulrich Trommeslager (1981-)
Kirk Lee Hammett Sologitarist (1983-)
Robert Trujillo Bassgitarist (2003-)
Tidligere medlemmer er:
Ron McGovney Bassgitarist (1982-1983)
Cliff Burton Bassgitarist (1983-1986 avdød)
Jason Newsted Bassgitarist (1986-2001)
Bob Rock Bassgitarist (på innspillingen av St. Anger albumet i 2003)
Dave Mustaine Gitarist (1982-1983)
Lloyd Grant Gitarist (1981-1982)
Biografier
James er hovedsangsskriver i Metallica, hvor han både er vokalist og spiller rytmegitar. Han ble født 3. august 1963 i Los Angeles, USA. Han ble født inn i en kristenvitenskapelig familie, hvor moren var en operasanger og faren var en lastebilsjåfør. Han tok pianotimer som 9-åring, men fant senere ut at det var gitaren som appellerte mest til han. James hadde en veldig spesiell oppvekst. Foreldrene hans mente at kroppen hans var et skall for sjelen og at Gud ville helbrede kroppen – dermed fikk han verken lov til å ha fysisk aktivitet, eller gå til lege når han hadde vondt. Faren til James forlot etter hvert familien, hvorav moren ikke lenge etter døde av kreft. Dette førte til at James måtte flytte til broren sin på andre siden av byen, hvor han ikke likte seg i det hele tatt. James skrev flere sanger på grunnlag av foreldrenes død og hans kristenvitenskapelige oppvekst. (“The God that failed”, “Until it sleeps”, “Dyers Eve” og ”Mama Said” er eksempler på dette)
På tross av familiens meninger, utviklet James seg fort en forkjærlighet til band som Black Sabbath, Led Zeppelin og Thin Lizzy. Disse bandene ble hans største inspirasjon til å danne sitt første band, Obsession, hvor James fikk leve ut sin drøm som rockestjerne. Dette bandet ble aldri noe stort. De kom seg ikke engang ut av garasjen. Men da James begynte på skole i California, fikk han seg brått nye venner. Han møtte trommeslageren Jim Mulligan, og de jammet sammen i lunsjen på skolen. Andre gitarister ble nesten skremt av hvor hardt de spilte, helt til de fikk øye på en som fløy rundt med en V-gitar på skolen – Hugh Tanner. Sammen dannet disse tre et band kalt Phantom Lord, som James senere i sin karriere lagde en sang til ære for, og som for øvrig også fikk en plass på Metallicas første plate. Men selv om de hadde et godt samarbeid, flyttet James tilbake til Downey (Los Angeles) etter han tok eksamen. Da flyttet han sammen med sine gode kompis, Ron McGovney. James overtaler Ron til å spille bassgitar i deres nydannede band; Leather Charm, som for det meste spilte coverlåter av Iron Maiden. Dette bandet rakk å lage en demo før alt ble oppløst, og de måtte gi opp. Men en god ting kom ut av dette: gitaristen Hugh Tanner introduserte James for Metallicas trommeslager Lars Ulrich…
Nå i dag lever James lykkelig med sin kone Francesca og hans tre barn; Cali, Castor og Marcella. Når han ikke lager sanger, synger eller spiller, driver James med en del utendørsaktiviteter. Han er spesielt glad i snøbrett, jakting, vannski, og mye lignende. Men det han er aller mest glad i er gamle biler, motorsykler og gitarer, som han for øvrig også samler på. Man kan ikke si at James ikke er en sprek 45-åring!
Lars Ulrich er trommeslageren og frontmannen i Metallica, når det kommer til pressen.
Lars ble født 26. desember 1963 i Gentofte, Danmark. Da han vokste opp, ble han mest inspirert av musikk fra farens jazzklubb i København. Det som er en morsom tanke, er at Lars først og fremst flyttet til USA i slutten av 70-årene for å bli en profesjonell tennisspiller, slik som faren var. Men da Lars var 10 år gammel, var det Deep Purple som blåste sokkene av han på sin første konsert noensinne. Han ble helt avhengig av Deep Purple, og har fortsatt like stor forkjærlighet til bandet den dag i dag. Som 13-åring fikk han et trommesett av bestemoren hans, hvis han lovte at tennis fortsatt skulle være første prioritering – men det var faktisk her tenniskarrieren hans gikk skeis. Jenter, rock’n’roll, sigaretter – alt dette gjorde at Lars syntes trommesettet var litt mer tiltrekkende enn tennisracketen.
I 1981 fant Lars et nytt favorittband, Diamond Head, som han reiste helt til England for å se. Men etter konserten hadde han ikke noe sted å være, og på en eller annen måte fikk han møtt bandet backstage hvor han forklarte alt som hadde skjedd. Gitaristen i Diamond Head, Brian Tatler, lot da Lars sove hos seg, og Lars ble med dem på turné i flere uker.
Lars har aldri vært redd for å si ting rett ut. I 2000 gikk han ut i media og fortalte hans avsky mot programmet Napster – et ulovlig program som lot folk laste ned musikk gratis fra nettet. På grunn av dette mistet Metallica masse fans, men Metallica fikk satt et standpunkt når det gjaldt ulovlig privatkopiering. Det er derfor den dag i dag at folk ikke kaller seg ekte Metallica-fans hvis de ikke har platene deres originalt.
I dag er Lars like opptatt av musikk som han var før. Han hjalp til og med Diamond Head å mikse Best Of-albumet deres. Lars har alltid vært en kunstnerisk sjel, og nå får han utløp for det på andre måter enn via musikk. Han elsker å male, og har faktisk blitt et anerkjent navn innenfor malerkunsten – men mest for å samle på kjente malerier. Mye av pengene han får for musikken, bruker han på kunst. Hans samling malerier har ofte et dramatisk uttrykk med sterke farger, og gjerne en dypere, psykisk mening bak det.
Her poserer Lars ved siden av maleriet i stua si. Det heter”Under The Hammer” og er et maleri av Jean-Michel Basquiat, som var en amerikansk kunstner som døde av en overdose heroin i 1988.
Ellers har han vært gift én gang med Skylar Satenstein i 7 år, hvor de fikk to barn: Myles og Layne. I dag har han vært sammen med den danske skuespilleren Connie Nielsen siden 2004, og sammen har de et barn; Bryce Thadeus Ulrich-Nielsen. De er ikke gift.
Kirk Lee Hammett
Kirk Hammett spiller ledende gitar/sologitar i Metallica. Han har vært med siden 1983.
Kirk ble født 18. november 1962 i San Francisco, USA. Moren hans var filippinsk, mens faren hans var irsk – sammen utgjorde de en veldig spesiell blanding som ble til Kirk. Han ble interessert i musikk via broren Rick, og falt fort for band som Led Zeppelin, Jimi Hendrix og UFO. Han ble nok aller mest inspirert av Jimi Hendrix, siden han på et tidspunkt innrømte at han hadde lyst til å være selve Jimi. For å finansiere studiene sine, jobbet han på Burger King. Etter hvert fikk han da råd til sin 1978 Fender Stratocaster, hans første gitar.
Kirk ble medlem av Metallica i 1983, da de var i gang med å sparke daværende gitarist, Dave Mustain. Han fikk en telefon hvor bandet ba han fly New York for å spille med dem. Kirk selv forteller at han syntes det var veldig merkelig å komme dit. De jamma litt sammen, og uten at noen sa det høyt så visste alle at han da hadde blitt et medlem av bandet.
Gjennom hele karrieren hans tok han privattimer hos gitaristen Joe Sinatri, som på den tiden ikke var kjent. Kirk sier han har alt å takke Sinatri for.
Kirk giftet seg første gang i 1987, med sin tidligere kone Rebecca. Det ekteskapet varte dessverre bare i tre år, siden innspillingen av The Black Album tok nesten hele livet til bandet i et helt år. Men til gjengjeld har Hammett blitt rangert som nr 11 i bladet Rolling Stones sin liste ”The 100 Greatest Guitarists of All Time”.
Nå i dag er Kirk lykkelig gift med kona Lani. De giftet seg i 1998, og har to sønner sammen; Angel Ray Keala og Vincenzo Kainalu. Han er, i likhet med James, veldig glad i utendørsaktiviteter. Hans favorittaktivitet nå for tiden er nok surfing, men ellers går også i å ri, lage mat, skrekkfilmer og biler. Han er også vegetarianer.
Robert Trujillo
Robert Trujillo er bandets nåværende bassist, og er den som har vært med i kortest tid. Han har vært med helt siden Metallicas forrige bassist, Jason Newsted, valgte å forlate bandet av personlige grunner. Altså helt siden år 2003. Han har hatt mange tidligere band, blant annet den ikke så ukjente Ozzy Osbourne sitt team.
Nå i dag er Robert lykkelig gift med to barn. Navnene er ikke publisert.
Metallica blir til – selve historien
Det er morsomt å tenke over hvordan Metallica egentlig ble til. Selv om Lars og James hadde møtt hverandre før, begynte det hele da Lars Ulrich sendte ut en annonse i magasinet Recycler, hvor han der etterlyste folk til å spille med. Annonsen lød slik: “Drummer looking for other metal musicians to jam with, Tygers of Pan Tang, Diamond Head and Iron Maiden.” (Kilde: boka Frayed Ends of Metal)
James Hetfield svarte på annonsen av en simpel grunn: Lars Ulrich hadde så bra musikksmak, så bandet bare måtte bare bli bra. James dukket dermed opp på øving, men syntes at Lars Ulrich ikke var noe tess på trommer. Dessuten så mistet han den ene cymbalen hele tiden mens de spilte, slik at de måtte stoppe spillinga – plukke opp cymbalen – for å så fortsette igjen. Grunnet dette ville ikke James være med på Lars sitt band allikevel. Og det er her det morsomme slår inn. Hadde det ikke vært for Lars sin entusiasme og engasjement hadde ikke Metallica blitt til. Kameraten til Lars, Brian Slagel, skulle spille inn et metallalbum kalt Metal Massacre – hvor han hadde holdt av en plass til sin nye kjendisvenn, Lars Ulrich, siden han hadde vært med Diamond Head på turné. Lars gikk til James med dette tilbudet, og han godtok det siden han på den tiden ikke ville jobbe - han ville heller være musiker. Og vips, så var Metallica dannet!
Men så kom et stort problem for metallguttene. Hva skulle de kalle bandet? Lars hadde flere ideer, som eksempelvis Blitzer, Grinder, Helldriver, Thunderfuck og ”Lars Ulrich” stavet bakvendt. I sin desperasjon dro Lars til en kamerat, Ron Quintana, som hadde en haug ideer til sitt eget musikkblad han skulle begynne å lage. Han sto igjen med to alternativer: ”Metallica” og ”Metal Mania”. Lars sa til han at ”Metal Mania” uten tvil passet best for bladet. Med andre ord så stjal Lars Ulrich Metallica-navnet fra kameraten sin.
Lars og James lagde sin første versjon av Metallicas første singel ”Hit the lights”. Gitarist Dave Mustaine, som også hadde svart på den samme annonsen som James gjorde, fikk høre sangen og sa rett ut at han syntes ikke den var noe tess. Den manglet nemlig alle de nødvendige gitarsoloene! Etter litt om og med, tok James og Lars med den nye gitaristen i bandet før de spilte inn den nye singelen. ”Hit the lights” ble spilt inn med Lars Ulrich på trommer, Dave Mustain på gitar og James på vokal, rytmegitar og bassgitar. I tillegg er det også verdt å nevne at Metallicas venn og gitarist, Lloyd Grant, også fikk en gitarsolo i sangen. Og dermed var karrieren til Metallica i gang. ”Hit the lights” fikk stor oppmerksomhet på skiva som Brian Slagel ga ut, kalt ”Metal Massacre” – Metallmassakren, og førte til at Metallica fikk fart på en karriere som enda ikke har tatt slutt.
Det første store showet til Metallica ble spilt i mars 1982, som åpningsbandet for bandet Saxons. James hadde da bestemt seg for å legge fra seg gitaren, og kun satse på synginga. Folk som var der beskriver hendelsen som forferdelig, hvor James opptrådte med trange leopardskinnbukser. Ikke lenge etter produserte Metallica sin første demo – ”Power Metal” som ikke ble godt mottatt. Deres andre demo derimot, ”No Life ’Till Leather”, ble veldig godt tatt i mot. Det var etter denne demoen karrieren til Metallica gikk hurtig oppover. Etter hvert som de ble mer populære, fant de også ut at de trengte dyktige folk i bandet. Bassgitaristen deres, Ron McGovney, var langt i fra dyktig. Han hadde faktisk bare blitt overtalt av James til å spille bass. Heldigvis for dem fant de tidlig hvem de ville ha med i bandet. De fikk se bassisten Cliff Burton på et show med hans band Trauma. James beskriver hendelsen som at han hørte en vill gitarsolo på scenen, men fikk ikke øye på noen gitarist. Så fikk han se at det var en bassist som sto der oppe og spilte som en gud, og han ga blanke i om folk så på eller ikke. James tenkte med en gang ”han skal vi ha.”
Miljøet rundt Metallica var ofte kun basert på uttrykket ”Sex, drugs and rock’n’roll”. Det var mye festing og herjing i sammenheng med musikken. Men etter hvert som de ble større (og hadde fått seg et nytt plateselskap kalt Megaforce Records), fant de ut at grensen måtte gå ett sted. Bandets daværende gitarist, Dave Mustaine, hadde som uvane å bli så beruset at han slokna i sofaen – og det var før de andre i det hele tatt hadde begynt å drikke. Resten av bandet bestemmer seg for å bli kvitt han. En morgen vekket de Dave med en bussbillett til California i hånda og sa ”we’re sorry, but you’re out”. I ettertid sier de at de gjorde det på den måten, fordi de var redd for humørsvigningene til Dave. Ikke lenge etter ringte Metallica til Kirk Hammett, og fikk han flydd til New York for å prøvespille med dem. Han ble medlem av bandet med en gang.
Albumet ”Kill ’Em All” var Metallicas første studioalbum, og de brukte kun 2 uker på innspillinga. Det ble spilt inn i mai 1983, i et hjemsøkt studio. Lars forteller at cymbalene hans begynte å snurre mens han spilte inn, så han måtte alltid ha en person ved siden av seg! Albumets originale navn var egentlig ”Metal up your ass”, men distributørene for plateselskapet nektet plent. Da sa bassist Cliff Burton: “Those record company fuckers, you know, kill 'em all.” (kilde: James forteller til Thrasher Magazine, 1986) Dette syntes guttene var så bra sagt, at de bestemte seg for å kalle albumet “Kill ‘Em All” istedenfor. På denne måten ble også ideen bak coveret ordnet – en hammer liggende i en blodpytt.
Da albumet ble spilt inn, var guttene bare 19-20 år gamle. ”Hit the lights” er den første låten på albumet, og den forklarer veldig godt James’ og resten av bandets tanker. Det er lite vits i å analysere tekstene fra dette albumet, fordi det er veldig enkle tekster.
På ”Hit the lights” lyder det første verset slik:
No life till leather
We're gonna kick some ass tonight
We got the metal madness
When our fans start screaming it's right, well alright
When we start to rock we never
Want to stop again
Ref: Hit the lights (x3)
I første strofe står det ”No life ’till leather”. Det som er meningen bak den setningen, er rett og slett James’ andre band noensinne, Leather Charm. Han mente at han ikke hadde noe liv før han dannet bandet Leather Charm. Tekstmessig handler teksten generelt om å stå på scenen, dra på turneer og leve ”heavy metal”-livsstilen. Den refererer også mye til bandets lojale fans. Man skal bli gale av musikken deres.
”The Four Horsemen” var originalt skrevet av eksgitarist Dave Mustain, og het opprinnelig ”The Mechanix”. Etter at han ble sparket fra bandet, endret Kirk og James så å si hele sangen når det kom til gitarsoloene og teksten. Teksten går nå ut på verdens ende, apokalypsen. Selv om sangen er basert på en bibelsk tekst, mener mange fans at det er Metallica selv som er ”hestemennene”. Akkurat som albumtittelen, ”Kill ’em all”, forklarer de i flere av sangene litt om døden. I ”Four Hoursemen” står det i første strofe, tredje vers: ”You have been dying since the day you were born”.
”Motorbreath” handler om å leve livet til det fulleste, og å nyte det faktum at du lever. Mustain hadde en gang sagt at Motorbreath var Metallicas versjon av en kjærlighetsvise. Det er James alene som står for absolutt hele sangen, samtidig som det er den korteste sangen Metallica noensinne har spilt inn. I et utdrag av teksten står det: ”Don't end up like others, same song and dance”. Du skal med andre ord nyte livet når du lever det, og ikke følge etter hva alle andre gjør. Lev ditt eget liv!
”Jump in the fire” er faktisk skrevet fra Satans synspunkt. Sangen beskriver hvordan djevelen følger med på dem som dreper hverandre, slik at han kan forsikre seg om at de havner i helvete. Altså – de skal bokstavelig talt ”hoppe i ilden”, som tittelen tilsier. Fra Metallicas side, er dette enda et eksempel på James’ kristenvitenskapelige barndom. Han lærte at hvis han gjorde synder, så ville han faktisk havne i helvete.
”Whiplash” er den første singelen Metallica gir ut fra albumet ”Kill ’Em All”. Med tittelen ”Whiplash”, tenker Hetfield på sin ekstreme redsel for tannlegen da han var liten. I utsnittet: ”thrashing all around, acting like a maniac!” tenker James på hvordan han husker opplevelsen når tannlegen skulle sette han i tannlegestolen. Men selve tittelen betyr faktisk nakkesleng, noe de fleste får etter litt for mye bevegelse i hodet/nakken under konsert. Det ser man i dette utdraget:
“Bang your head against the stage like you never did before
Make it ring, make it bleed, make it really sore”
Når Metallica spiller ”Whiplash” live, endrer ofte Hetfield teksten ”But we'll never stop, we'll never quit, 'cause we're Metallica” om til “’cause you’re Metallica”. Grunnen til at han gjør dette, er rett og slett at han påpeker at det er fansen som har gjort Metallica til det de er i dag.
Sangen ”Phantom Lord” er en hyllest til Hetfields gamle band ved samme navn. Teksten handler om det triste krigshylet til en mytisk skapning. Sangen handler om krigen mellom tungmetallmonstre, som i konsertsammenheng kan minne om folk som slår løs på hverandre under konserten. Neste sang, ”No Remorse” handler om å ikke føle noen anger når det kommer til kjempingen i en krig. De forklarer også at det å ikke hjelpe folk i nød, er like ille som å drepe dem.
”Seek and Destroy” har Metallica spilt på nesten hver livekonsert de har hatt siden 1982. Teksten handler om lysten til å drepe. Han påpeker i teksten at det ikke er drap uten grunn, men at han har lyst til å drepe en som virkelig fortjener det. I begynnelsen sa James at det kun handlet om jakten i seg selv, noe man kan se i første vers:
We're scanning the scene in the city tonight
We're looking for you to start up a fight
There's an evil feeling in our brains
But it's nothing new, you know it drives us insane
Selve albumet ”Kill ’Em All” har blitt en stor suksess i nyere tid, og har solgt til 3x platinum i Amerika. Men i 1988 var albumet faktisk nr 120 av de 200 beste albumene ifølge ”The Billboard 200”.
Disse utdragene viser veldig både den følelsesmessige og karrieremessige utviklingen til Metallica i den perioden. Karrieremessig var de nederst på stigen, hvor de ikke tenkte over fremtiden sin – kun det å lage et sykest mulig show. Det å spre budskapet sitt om trash-metall. Følelsesmessig lå de på det samme plan. Det var kun musikk som gjaldt i livene deres. De hadde gitt opp så å si alt bare for å kunne spille musikk. De var unge, fulle av energi og villige til å gi absolutt alt for å oppnå drømmene sine som rockestjerner.
Etter sin første turné i samarbeid med bandet Raven, brukte Metallica litt tid på å skrive sitt nye album – Ride the lightning. På en senere turné med det nå verdenskjente bandet Anthrax, ble utstyret til Metallica stjålet når det gjensto tre dager av turneen. De måtte dra låne utstyret til Anthrax de resterende dagene. Det var på grunn av denne hendelsen, en av Metallicas mest kjente sanger ble skrevet – ”Fade to black”. Albumet ble spilt inn i København, Danmark, med faren til Lars som en av produsentene. Den ble gitt ut i Juli 1984.
Cliff Burton har blitt kreditert mye av æren for selve albumet ”Ride the Lightning”. Hans musikalske interesse i bandet var annerledes enn noe annet på den tiden, og han tok med seg Metallica til nye høyder ved sin særegne smak. Personlig synes jeg dette er det beste og mest musikalske albumet Metallica har gitt ut hittil. Tanken bak coveret på albumet, var at etter at man hadde bestemt seg for ”å drepe alle” (”Kill ’Em All”) så skulle de gjøre det ved den elektriske stol. Dette kommer igjen i sangen med samme tittel som albumet (”Ride the Lightning”), hvor en strofe blant annet sier: ”Death in the air – Strapped in the electric chair”. Så når man ”rir på lynet” får man altså elektrosjokk i den elektriske stolen. Denne sangen tar faktisk opp et viktig tema, nemlig dødsstraff i USA. ”Who made you God to say, I'll take your life from you”. Er det riktig at det er noen som bestemmer over andres død? I selve teksten er synsvinkelen han som sitter i stolen, klar for å bli grillet i elektrisk strøm. Han trygler om at Gud eller noen skal komme og hjelpe han, og at dette neppe kunne være sant – det kunne bare ikke skje. Han var bare en bryter unna døden. Heldigvis ender sangen med at han våkner med et skrik. Det var bare et mareritt.
I den første sangen på albumet, ”Fight Fire With Fire” tar han opp noe som han tok opp tidligere i ”Kill ’Em All”. ”Armageddon's here, like said in the past”. Bare denne gangen er det nemlig vi selv som lager verdenens undergang. Det handler om at vi slåss med ild mot ild. Vi gjør det samme mot andre, som de gjør mot oss.
“Do unto others as they've done to you
But what the hell is this world coming to?
Blow the universe into nothingness
Nuclear warfare shall lay us to rest”
Poenget er da at vi igjennom krig og atombomber, sender vår egen verden til sin undergang.
”From Whom The Bell Tolls” er personlig min favorittsang av alle sanger noensinne laget. Det er ikke det faktum at teksten er så utrolig bra, men det er faktisk regnet som Cliff Burton sin sang. Hele sangen begynner med et bassriff som er utrolig sjelden – den høres faktisk akkurat ut som en gitarsolo. Dette riffet lagde Cliff før han i det hele tatt ble med i Metallica.
Teksten handler om krig, som flere andre sanger har handlet om. I denne teksten forklarer James hvordan de fleste ikke engang visste hva de gjorde der, eller hvorfor de gjorde det de gjorde. De blir gale av smertene de har fått gjennom skader og våpen, men føler det er en måte å teste verdigheten deres på. Undertonen i teksten er at man aldri vet når man dør i en sånn situasjon. Man er beredt på å dø hele tiden. Det er også det noe av tittelen handler om – ”From Whom The Bell Tolls” – hvem ringer dødens bjelle for denne gangen?
Som nevnt tidligere, var ”Fade to Black” inspirert av en hendelse da Metallica mistet alt utstyret sitt. Men egentlig handler teksten om en mann som har lyst til å ta sitt eget liv. Jeg synes James beskriver eksepsjonelt hvordan den følelsen av å være helt alene gir deg lysten til å gi opp livet. Han beskriver at det er som om han mangler noe inni seg, som bare blir fylt opp av mørke og ensomhet. ”I was me, but no he’s gone”. Teksten forklarer godt hvordan du ikke lenger kjenner igjen deg selv. Mannen sier at den eneste som kan redde han, er ham selv. Det ender til slutt med at han tar livet sitt, hvor han da sier: ”Death greets me warm, Now I will just say goodbye”.
I sangen ”Trapped Under Ice” forklarer teksten følelsen av å være lukket inne i et iskaldt skall av seg selv. ”Escape” handler om flykte fra den sanne falske verden. James beskriver her veldig godt at han er personlig er for sterk til å bry seg om hva alle sier om han. ”Life’s for my own, to live my own way”. Det er hans liv, og han kan leve som han selv vil.
Til slutt vil jeg også nevne sangen ”Creeping Death” som er en sang basert på første halvtimen av filmen ”The Ten Commandments”. Filmen (og teksten) handler om en hendelse i bibelen da alle plagene kom til Egypt. Når de så filmen, utbrøt Cliff: ”Whoa - it's like creeping death!” (Kilde: Metallica: in their own words) – og så var sangen født. I teksten får man med seg når vannet ble til blod, at solen var blokkert i tre dager og at det haglet flammer. I tillegg er også uttrykket ”bush of fire” med, fra historien da Moses ser Gud i form av en brennende busk.
Selve tittelen handler om den ”krypende døden” som skulle ta livet av de førstefødte. I teksten lyder det slik:
So let it be written, so let it be done
I'm sent here by the chosen one
So let it be written, so let it be done
To kill the first born pharaoh son
I'm creeping death
Hele albumet tatt i betraktning, legger man merke til at guttene på den tiden var påvirket av krig. Det er usikkert hvorfor de var så sykelig opptatt av krig på denne tiden, men det kan ha noe med Sovjetkrigen i Afghanistan (som endte i 1989), eller kanskje den ”andre” kalde krigen som pågikk mellom USA og Sovjetunionen mellom 1979-85. Uansett innrømmer Lars og James i produksjonen ”MTV Icon: Metallica” i 2005, at de var sykelig opptatt av død på den tiden de skrev dette albumet.
Karrieremessig lå Metallica i en stadig stigende kurve. Eneste problemet som kom med stadig større oppslutning, var at det ble stadig større rusproblemer. Og av disse rusproblemene kom det andre personlige problemer, noe som kommer godt frem i sangen ”Fade to Black”. De fikk til og med kallenavnet ”Alcoholica” grunnet deres altfor høye alkoholinntak. Men alt i alt var dette et stort fremskritt for Metallica. De fikk haugevis av fans, og fikk spille før en Bon Jovi-konsert med over 70 000 til stede. Men enda var de ikke helt på topp.
Bare for å nevne det, så ble også ”Ride the Lightning” rangert som nr 100 av 200, på ”Billboard 200” i 1984, og solgte 5x platinum.
Master of Puppets er Metallicas tredje studioalbum, og ble spilt inn i København, Danmark i 1985 – før det ble gitt ut i mars 1986. Nå i dag blir albumet sett på som det klassiske eksempelet på ”Trash-metall” – en stil som folk mener Metallica fant opp. ”Master of Puppets” er kjent for høydepunktet i Metallicas karriere – det var her hele livet deres ble snudd opp ned. Det var via dette albumet de ble verdenskjente, og fikk dette ”verdensherredømmet” som de har hatt til den dag i dag. Albumet ble i 1986 kåret til nr 29 av 200 av ”Billboard 200”, og var det første albumet til Metallica som solgte til gull.
Selve coveret er inspirert av de to forrige albumene. Det første var det å drepe de alle (”Kill ’Em All), det andre albumet tar for seg hvordan de drepte dem (med elektrisk stol – ”Ride the Lightning”) og det tredje blir da naturligvis å begrave dem, slik vi ser på bildet. Fortsatt inspirert av krig, blir gravene som er avbildet noe av det samme som soldatgravene fra forskjellige kriger. Navnet på albumet ble slik på grunn av sangen med samme navn, ”Master of Puppets”. James forklarer at sangen for det meste handler om dop. Hvordan ting ble forandret ukontrollert rundt deg. Istedenfor at det er du selv som kontroller hva du tar eller hva du gjør, så er det dopet som kontrollerer deg. I teksten står det ”I’m your source of self-destruction”, noe som betyr at dopet er din kilde til å ødelegge ditt eget liv. Teksten er skrevet i en form som går ut på at dopet snakker til deg, og forklarer at det bestemmer over livet ditt.
“Master of puppets, I'm pulling your strings
Twisting your mind and smashing your dreams
Blinded by me, you can't see a thing”
Dette viser at James hadde et rusproblem, hvor han ikke selv valgte livet sitt. Det var på en måte ikke han som bestemte det selv, han klarte ikke å la være. Det kommer veldig klart frem i dette verset:
“Taste me you will see
More is all you need
You're dedicated to
How I'm killing you”
Her kommer det utrolig klart frem hvordan han hele tiden higer etter mer, og han er avhengig av dopet selv om han vet at det en gang vil ta livet hans. Han sier til og med på et punkt, at han vil risikere helvete hvis han kan få den rusen han er så avhengig av, noe som er ganske stort for en kristen å si.
I den første sangen på albumet, ”Battery” tar man opp et helt annet tema. Teksten diskuterer hvordan sinne kan kontrollere ens måte å oppføre seg på, hvordan sinne kan kontrollere ens liv. Tittelen ”Battery” går ut på uttrykket ”assault and battery” – hvor begge er kriminelle handlinger. Bare at ”assault” er fysisk vold, mens ”battery” betyr psykisk vold.
Sangen ”Welcome Home (sanitarium)” handler også mye om det psykiske. Den er basert på novellen ”One Flew Over the Cuckoo’s Nest” (1962), som du sikkert kjenner igjen i filmen med samme navn, eller på norsk: ”Gjøkeredet”. Teksten handler om hvordan man kan bli fanget i galskap, eller på et mentalsykehus for den saks skyld. Uansett, så er et ”sanitarium” hovedsakelig et sted hvor de behandler sykdommer som tuberkulose. Sangen generelt begynner veldig harmonisk, som i sangen skal bety at tiden går veldig sakte. Etter hvert som man kommer ut i sangen, blir både teksten og musikken mye ”hardere”. Mot slutten av teksten er det lite tekst og masse gitarsoloer, noe som kan bety at det blir opprør på mentalsykehuset.
Nok en gang har Metallica brukt krig i sine tekster. ”Disposable Heroes” er en tekst hvor det påpekes at 21-åringer får beskjed om å drepe og å ikke bry seg, akkurat nå som du leser dette her.
Nå skal det også nevnes, at det på Damage Inc. turneen i Europa i 1986 skjedde en fatal endring for Metallica. 27. November 1986 skjedde det nemlig en bussulykke. Turnebussen til Metallica skulle kjøre fra Stockholm til København, hvor da bandet trekker kort om hvem som skulle ligge i hvem sin seng. Cliff trekker spar-esset, og velger å sove i Kirk sin seng. Rundt solnedgang mister bussjåføren kontrollen over bussen, som ender opp med å skli og rulle flere ganger bortover. James, Kirk og Lars overlevde uten seriøse skader, mens Cliff blir sittende fast mellom vinduet og bussen, og døde. Det som var utrolig kjedelig var at de ikke visste 100 % sikkert om han var død, før en maskin kom for å løfte opp bussen – for at så noe røk slik at bussen falt oppå han igjen. James forteller i bladet ”Metallica Unbound” at manageren deres sa: ”Okay. Let's get the band together and take them back to the hotel.” Det eneste James tenkte da, var: “The band? There ain't no band anymore. It's just three guys.” Dette illustrerer hvor hardt dødsfallet gikk inn på bandet. De følte seg ikke som et band lenger, de var bare tre gutter som satt og spilte litt musikk.
Etter Cliffs død, fikk Metallica en ny bassist: Jason Newsted. Han har fortalt at han tidligere var en stor Metallica- og Cliff-fan, og at han i 1985 var på en Metallicakonsert i Phoenix, Arizona. Han beskrev hendelsen slik i Playboy Magazine, 2001: "Front row. Right in front of Cliff Burton, worshiping. Drooling. Banging madly. Fourteen bucks for a shirt, which was all the money in the world at that time. We only went to see Metallica. As soon as Metallica was done, we walked out. They just crushed it, and we knew everything they did by heart."
Her avslører han også at han var en stor Cliff Burton fan. Metallica ser nå i ettertid på Jason som en verdig erstatter for Cliff, selv om det aldri kom til å bli helt det samme igjen.
”…And Justice For All” er Metallicas fjerde studioalbum, som kom ut 25. August 1988. Dette albumet har mye mørke i seg, og tar for seg temaer som atombomber, urettferdighet i rettssystemet, begrenset frihet, krig, galskap og hat. Sangstrukturene på dette albumet sies av noen å være det mest avanserte de noensinne har lagd.
Foran på coveret ser du frihetsgudinnen, bare bundet av tau og med penger i begge skålene, samtidig som begge brystene hennes synes. Dette er bare et eksempel på at friheten ikke lenger er det samme, den er bundet med masse regler og blir ofte korrupt med penger og sex. Dette politisk engasjerte albumet har solgt over 8 millioner kopier bare i USA.
Albumet har også en tittelsang, altså sangen ”…And Justice For All”, som tar for seg det korrupte lovsystemet i USA. I sangen vises det til at Frihetsgudinnen blir ”voldtatt”, rettssalene blir malt grønne og uttrykket ”seeking no truth – winning is all”. Altså at sannheten ikke lenger har betydning, det eneste som gjelder er å vinne. Flere mener at denne sangen kan ha noe med Cliffs død å gjøre. James mente nemlig at bussjåføren var påvirket av alkohol da han kjørte, men siden saken aldri engang ble tatt til rettssak, tror flere at det var derfor James var så sinna på rettssystemet. Han sier i teksten at rettferdigheten er borte.
Sangen ”The Eye of the Beholder” handler også om et politisk tema – nemlig mangelen på ytringsfrihet.
Så kommer vi til Metallicas største hit på ”…And Justice For All”-albumet, nemlig sangen ”One”. Den er basert på Dalton Trumbos novelle ”Johnny Got His Gun” (1939), som igjen er basert på en historie om en soldat som led av masse skader etter en krigsulykke i 1. verdenskrig. Hans armer, ben, øyne, munn og ører var borte, og han kunne dermed ikke se, høre eller snakke, mens hjernen fungerte helt perfekt. Han ble da en fange i sin egen kropp. Metallicas tekst er basert på tankene hans mens han bare ligger der, uten å kunne få gjort noe som helst. ”Hold my breath as I wish for death - Oh please, God, wake me” er en strofe fra sangen, som da illustrerer at han ikke engang klarer å ta livet sitt.
Den siste sangen jeg skal nevne på dette albumet, er ”To live is to die”, som Cliff Burton skrev før han døde. Teksten lyder slik:
“When a man lies
He murders some part of the world
These are the pale deaths which men miscall their lives
All this I cannot bear to witness any longer
Cannot the kingdom of salvation take me home”
Denne teksten sto også på gravsteinen til Cliff Burton.
Cliff Burton – Det siste bildet tatt av ham i live.
Ulykkesstedet i Sverige, etter at bussen velta.
Oppsummering
Avslutningsvis vil jeg bare si at dette har vært det morsomste prosjektet jeg noensinne har jobbet med. Metallica er noe jeg bryr meg utrolig mye om, og jeg trodde faktisk ikke at jeg kunne lære mer enn jeg allerede kunne (der tok jeg grundig feil!). Jeg håper bare andre vil få like stor glede av å lese det, som jeg hadde med å arbeide med det. Jeg må bare si at jeg har arbeidet veldig nøye med å finne all informasjonen jeg har funnet. Det har ikke bare vært å slå opp på en side, og bli ferdig med det. Jeg snakker om å se filmer, høre sangene, lese forskjellige intervjuer i forskjellige blader. Og for å ikke snakke om å lete nøye på forskjellige nettsider for å finne akkurat det jeg ville.
Forklaring: Solgt til f.eks. 5x platinum, betyr egentlig bare solgt til 5x 1 million.
Kilder
Bladet ”Metallica – In their own words”
http://www.encycmet.com/biography/
http://ilikethat.com/metallica/
http://en.wikipedia.org/wiki/Kill_%27Em_All
http://en.wikipedia.org/wiki/Ride_the_Lightning
http://en.wikipedia.org/wiki/Master_of_Puppets
http://no.wikipedia.org/wiki/%E2%80%A6And_Justice_for_All_(album)
Diverse intervjuer og filmer jeg har sett.
Og selvfølgelig mitt fantastiske hode, som kunne nesten alt fra før av!
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst