Amalie Skram og hennes forfatterskap

Særemne om Amalie Skram og hennes forfatterskap.
Sjanger
Særemne
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2007.10.23

Innholdsfortegnelse:

 

  • Forord
  • Problemstilling
  • Biografi om Skram

Forfatterskap

  • Oversikt over verkene
  • Hvordan skrev hun?

Referat fra 3 utvalgte bøker

  • Forrådt
  • Lucie
  • Constance Ring

Analyse av hovedbok ”Forrådt”

  • Handling
  • Miljøskildring
  • Personer
  • Symbol/Bildebruk
  • Språk og stil
  • Vendepunkt
  • Tema og Budskap

Konklusjon

  • Problemstilling

Etterord

 

Kilde

 

 

1. Forord:

Jeg har valgt å skrive dette særemnet om Amalie Skram, fordi jeg interesser meg i forfatterskapet hennes under naturalismen. Jeg har lest noen av bøkenes hennes fra før blant annet ”Forrådt” som virkelig har engasjert meg, slik hun tar opp samfunnsforholdene under naturalismen. Kvinneundertrykkelse av samfunnet, kjærlighet og tvangsekteskap. Når jeg leser boka får jeg også et sterkt inntrykk av hvordan pessimistiske tanker  preget samfunnet under denne perioden(1800-1890) i den norske litteraturhistorien.

 

Det jeg vil gjøre først med denne oppgaven er å fortelle om Amalie Skram og livet hennes, videre skal jeg ta for meg tre ekteskapsromaner av Skram: Forrådt, Lucie og Constance Ring. Ut i fra dette skal jeg prøve å finne naturalistiske særtrekk, og sammenligne bøkene med Skram sitt eget liv. For å finne ut mer om dette vil jeg fordype meg i Amalies Skram bøker, for å kunne komme til utrykk hvordan hun levde og hvordan samfunnsforholdene var under oppveksten hennes. Først vil jeg likevel fortelle litt om biografien hennes samt at jeg tar for meg innholdet i bøkene hennes og drøfte hvordan det var å leve under naturalismen.

 

2. Problemstilling:

Jeg syntes det var vanskelig å velge hvilken problemstilling. Ettersom de tre ekteskapsromanene av Amalie Skram tar for seg kvinnenes stilling under ekteskapet bestemte jeg meg for å finne mer ut om dette. Dessuten ville jeg også se på hvordan samfunnsforholdene var for både mann og kvinne under naturalismen.

 

De problemstillingene jeg vil drøfte i dette særemnet er:

  • Hvordan samfunnsforholdene var under naturalismen?
  • Hvordan livet til Amalie Skram var i forhold til det hun skrev om?

3. Biografi

Berte Amalie Alver Skram ble født i Bergen i 1846. Hun var datter av Mons Monsen Alver og hans kone Lovise Sivertsen. Hun vokste opp som den eneste jenta og fire søsken. Faren hennes kom opprinnelig fra landet men flyttet siden inn til Bergen. Han ble kalt for en striler siden han var innflytter til byen. Her drev han sin egen butikk i et lite kjellerlokale, men butikken gikk dårlig og familien hadde lite penger.

 

Amalie hadde fra barndommen gode evner og ble regnet som en virkelig uvanlig skjønnhet, med sine brune store øyne og langt mørkt hår.

 

Ut fra Amalie Alvers sosiale bakgrunn var det ingen selvfølge at hun skulle gå på byens beste pikeskole er bli gift inn i en svært god familie. Alver-familien bodde trangt og på en annen kant enn hennes fine skolevenninner. Derfor ble Amalie alltid med venninnene sine hjem, men torde ikke ta den med seg hjem. Hun ville ikke at de skulle se at faren var fattig og striler. Derfor valgte hun heller å være sammen med sin bror Ludvig, som hun kunne stole på. Amalie var bare 17 år gammel da faren mistet alle pengene og rømte til Amerika.

 

Moren satt igjen med alle de fem Barna og masse gjeld. I 1864 fridde den 28 år gamle sjøkapteinen Bernt August Muller til Amalie Skram som bare var 17 år gammel. De giftet seg samme året. Det var mange som reagerte på aldersforskjellen mellom de to. Hun ble med mannen sin på sjøtokt til Vest-India og Mexico. Slik fikk den altfor unge hustruen et sjeldent innsyn i mannsverdenen ombord på seilskipet og av livet i havnene, som også var dominert av mannsverdier og mannsmoral. Da de kom hjem bosatte de seg i Bergen og fikk i 1866 sin første sønn, Jacob. To år etter kom deres andre sønn, Ludvig August.

 

De reiste på flere reiser fra 1869 – 71. De seilte rundt hele jorda, og på denne tiden begynte Amalie å lese mye religiøs litteratur. Amalie var en sterk kvinne som aldri ble sjøsyk og aldri redd under store stormer. Ekteskapet ble likevel mer brutt ved at Amalie var engstelig over det seksuelle samlivet. Likevel ville hun få Muller til å lære henne nye ting og hun ville se alt. Da de reiste tilbake til Bergen i 1871 ble Amalie med et amatør skuespill, og skrev sin første anmeldelse som fikk gode tilbakemeldinger.

 

Likevel ble hun etter en tid syk, og hun ble rammet av nervesammenbrudd. Etter tretten års ulykkelig ekteskap var hun en fraskilt ung dame med sine to sønner.

 

I 1878 fikk Amalie Mûller skilsmisse og bosatte seg på Østlandet med sine to sønner. Like før skilsmissen hadde hun et nervøst sammenbrudd og ble innlagt på Gaustad sinnssykehus i Kristiania en kort tid. Årsaken til dette var at det var vanskelig å få skilsmisse for en kvinne, og det gjorde det ikke lettere for å leve som en fraskilt kvinne, verken sosialt eller økonomisk. Hun måtte også kjempe for foreldreretten til sønnene. Etter hvert klarte hun å leve av å skrive artikler og anmeldelser, og slik tjente hun også penger på hennes litterære verker. Når hun bodde i Kristiania fra 1881-1884 ble hun venner med Arne Garborg og Bjørnstjerne Bjørnson. Hun ble etter hvert mer radikal og livssyn og meninger. Dette skapte stor forargelse da hun i 1882 kom ut med sin første ”Madam Høiers leifolk” men likevel forsatte hun å skrive radikalt og hadde full støtte fra Garborg som roste bøkene hennes, selv om han var fri for kjønnsdiskriminerende tenking i sin teknikk.

 

”Kvinnene skal værsego` tie i forsamlinger hr. Paulus, og det henger ubevist i deg ogs far. Du kan ikke ta mine bøker på samme vis, som du tar menns”

 

Dette skrev Skram i et brev til Garborg for å få frem hva hun syntes at han ikke kunne sammenligne menn med kvinner ved at kvinnene var underordnet mennene.

 

Etter en stund, var Amalie på besøk hos Bjørnstjerne Bjørnson, sammen med mange andre diktere, kritikere og forfattere. Her traff hun for første gang sitt livs kjærlighet, nemlig Erik Skram. Etter møtet på Aulestad reiste de til Kristiania. Her var de noen dager og la grunnlaget for samlivet deres. Det at Amalie ville holde forholdet deres skjult, og at Erik bodde i København og Amalie i Kristiania, gjorde det hele litt vanskelig. Men de skrev brev til hverandre og uttrykte og utdypet sine følelser for hverandre. Amalie likte Erik veldig godt, både fysisk og psykisk. Også dette at de begge var svært opptatt av litteratur, var med på å trekke dem sammen. Amalie og Erik giftet seg 3. april 1884, og Amalie flyttet til København. 

 

Hun kom ut med debutromanen i 1885 ”Constance Ring”. Etter hvert begynte forholdet mellom Amalie og Erik å rakne. Amalie beskyldte Erik for å ha vært utro. Men forholdet fikk en opptur da de i 1889 fikk datteren Johanne.

 

Etter hvert, begynte Amalie å merke at hun var syk. Dette skriver hun i et brev til Erik. Hun trodde det var hennes erfaringer, Eriks utroskap og menn generelt, som hadde gjort henne slik. Fem år senere fikk hun et alvorlig sammenbrudd, og 14. februar 1894 lot hun seg innlegge hos overlege Pontoppidans psykiatriske avdeling på kommunehospitalet i København.

 

2. mars det samme året, ville legene flytte henne til St. Hans – hospital, et sinnssykehus utenfor Roskilde. Man dette ville ikke Amalie. Da Erik allikevel godtok dette, mot hennes vilje, kunne hun ikke tilgi ham. I 1899 ble de skilt.

 

Det samme året, 15. mars 1899, døde Amalie 58 år gammel. Etter at hun døde har bøkene hennes fortsatt stor betydning i litteraturen. Hvert år på hennes fødselsdag utdeles det i Bergen en Amalie Skram pris, som skal i følge statuettene gå til «en kvinnelig, skjønnlitterær forfatter som skriver i Amalie Skrams ånd. I 2007 var det Liv Ullmann som vant denne prisen.

 

 

 

Amalie var både intelligent og vakker. Moren visste dette, og brukte Amalies skjønnhet for å få henne godt gift. Bare 17 år gammel ble hun giftet bort, ved at hun ikke kunne velge selv, siden hun var umyndig etter loven.

 

4.0 Amalie Skrams Forfatterskap:

 

 - Oversikt over verkene hennes

1855 - Constance Ring (Roman)

1885 – Bønn og anfektelser og andre fortellinger

1887 - 1898 Romansyklusen Hellemyrsfolket

- Hellemyrsfolket Sjurgabriel (1887)

- Hellemyrsfolket To venner (1887)

- Hellemyrsfolket S.G. Myre(1890)

- Hellemyrsfolket Afkom (1898)

1888 – Lucie (Roman)

1890 – Børnefortellinger (Noveller)

1892 – Forraadt (Roman)

1892 – Fru Inés (Roman)

1893 – Agnete (Skuespill)

1895 – Professor Hieronimus

1895 – På St. Jørgen

1899 – Sommer

1900 - Julehelg (Roman)

1901 – Landsforrædere

1993 – Samlede verker (7 bind)

1902-05 - Mennesker (Roman)

1955 – Mellom Slagene (Brev)

1981 – Amalie Skram om seg selv/ Irene Engelstad1982 – ”Og nu vil jeg tale ut” (Brevvekslingen mellom Amalie Skram og Bjørnstjerne Bjørnson)

 

Amalie Skram som forfatter

Amalie Skram ble regnet som en av naturalismens fremste forfattere, og utmerket seg veldig som en kvinne som var veldig opptatt av hvordan samfunnet var under naturalismen. Dette var fordi hennes synspunkter skapte dristighet i skildringene og valg av temaene ”ulykke og lykke”. Hennes forfatterskap er preget av en dristig estetisk og litterær utforskning, og beskriver mye unødvendig lidelse, lidelse som skyldes økonomiske og sosiale misforhold. Hun viser hvordan de foreskrevne kjønnsroller forkrøpler sjelene.

 

Jeg fortalte tidligere om temaene hun brukte i verkene sine og av de tre romanene jeg har tatt for meg innenfor ekteskapsromaner går kjærlighetens dårlige kår igjen i alle bøkene. Her skriver Skrams om kvinners egen seksualitet, og hvilke krav som måtte føres for at kvinner kunne elske en mann. Kravet til kvinnene under naturalismen var at de skulle være uberørte og rene, mens mennene kunne leve fritt. Derfor ble ekteskapet under naturalismen svært vanskelig, ved at kvinner fikk en mer passiv rolle i forhold til mannen. Skram ville at et ekteskap skulle gå på de gjensidige følelsene mellom mannen og kvinnen. Skram var en sannhetssøker, og selv om Skram ikke var en kresen og stor stilist, var hun likevel opptatt av menneskenes sjel. Derfor ville hun skildre mennesket så virkelig som hun kunne for å få fram en ektehet ved bøkene sine som ble satt pris på av samfunnet. Mange syntes at Skram brøt ut av kvinnenes forfatterstilling under naturalismen, mens andre syntes hun sjarmerte som person og forfatter ved at hun hadde en sjarm og en sterk lidenskapelig utstråling. De som var mot hennes synspunkter mente at kvinnene ikke skulle skrive om kvinnes undertrykkelse. Det ble regnet som skandaleløst at kvinner skulle skrive om seksuelle spørsmål, derfor førte det blant annet at hun ble uvenner med Bjørnson. Skram var bevisst om hva hun skrev om og derfor ville hun skåne kjente og kjære, ved at de ikke fikk lese det hun skrev om. Likevel kunne det være vanskelig å fortelle sannhet om kvinner og menn ut fra egen tanke som kvinne. Derfor ville Skram best mulig formidle innsikter og erfaringer videre til andre kvinner og menn.

 

4.2 Referat av Forrådt

Romanen ”Forrådt” skrev Amalie Skram i 1892. Dette er en av de mest kjente romanene Amalie Skram skrev ved siden av serien om Hellemyrsfolket. Temaene hun brukte i bøkene sine gikk om igjen og var preget av kvinnenes stilling i samfunnet, sjalusi og ekteskap.

 

Denne boken begynner med bryllupet mellom Aurora Ingstad på snart 18, og Karl Adolph Rieber på 32. Aurora blir kalt for Ory, og Karl Adolph for Rieber. Det er allerede turbulens på bryllupsnatten da Ory prøver å flykte fra ham, fordi hun er ulykkelig. Hun er ei ung jente svært uvitende om sex og ekteskap og vil ikke binde seg.. Men etter morens ord har hun ikke mye å si siden hun forteller at nå har han all sin makt over henne og at hun må være lydig og høflig tilbake, ellers blir han dårlig likt over hans egen kone, og gjort narr av av andre Så man kan si at i denne romanen styrer Rieber Ory.

 

Med ett han nærmer seg henne, trekker hun seg unna og det skaper etter hvert en isfront mellom dem. De drar etter hvert sammen til England, der de venter på at Riber sitt skip skal bli klart for å bli tatt i bruk. Her treffer de på gamle kjente av Riber, noe som Ory avskyr. Hun blir også kjent med at Rieber var en kvinnesjarmør i sin fortid, og dette fører til at ekteskapet mellom Ory og Riber blir mer iskaldt enn det har vært.

 

Dette er typiske særtrekk fra Amalie Skram sine bøker der hun får fram missforståelser og hemmeligheter som kan forårsake de verste ting. Som i begynnelsen av romanen, når Rieber og Ory skal gifte seg, forteller ikke Rieber om sin mørke fortid. Hun ville bevise hvordan et ekteskap mellom en mann og kvinne skulle være gjensidig hos dem begge, og er veldig flink til å beskrive hvordan denne romanen foregår ved at i begynnelsen at det er Ory som blir forrådt men på slutten av boka er det Rieber, som ikke forteller om sin fortid og sin forlovede Sanna som det ikke blir så mye fortalt om i romanen.

 

Gjennom dette kan en kanskje si at Ory får en veldig stor makt over Rieber, fordi han tross alt prøver å elske henne. Det ender med at Rieber tar selvmord.

 

Referat av Lucie

Lucie er en arbeiderklassepike fra Kragerø har kommet til hovedstaden for å finne lykken. Hun får en liten jobb som statist ved Tivoli og det er her hun møter advokat Theodor Gerner. Advokat Gerner forelsker seg i Lucie og etter hvert frir han til henne. Men ekteskapet mellom en livlig jente med en fortid og en sjalu og pertentlig ektemann viser seg å ikke være lett. Advokat Gerner er fast bestemt på å oppdra Lucie til å bli en respektabel, dannet og borgelig frue. Siden Lucie ikke blir godt mottatt i advokat Gerners omgangskrets, blir dette vanskelig for henne. Hun får en del støtte fra fru Reinertson.

 

En kveld Lucie og Gerner er på middag hos Mørks kommer fru Reinertson plutselig på besøk med en hel gjeng karnevalkledde mennesker. En av disse er fru Reinertsons nevø. Lucie får veldig god kontakt med han og de danser og har det moro. Dette setter Gerner liten pris på og på hjemturen krangler de såpass mye at Lucie springer fra han. Denne natten blir Lucie voldtatt og hun blir gravid.

 

Ettersom tiden går blir Lucie mer og mer overbevist om at fru Reinertsons nevø er forelsket i henne. Når sommeren kommer drar hun på besøk på landet til fru Reinertson og her blir hun hypnotisert av nevøen. Dette fører til at Lucie besvimer. Når Lucie kommer hjem igjen får hun besøk av fru Reinertsons nevø. Han innrømmer til Lucie at han bare har lekt med henne. Dette gjør at Lucie henvender seg til gud i trøst.

 

Når fødselen nærmer seg får Lucie mareritt. Hun drømmer at barnet vil få en føflekk under øyet slik som overgrepsmannen hadde. Når barnet blir født ser Lucie en slik føflekk på barnet. Hun nekter å ta barnet til seg. Lucie blir hysterisk og svært syk. Lucie dør fire dager senere.

 

Referat av Constance Ring

Deburomanen Constance Ring handler embetsdatteren Constance Blom på 19 år fra Molde som ble gift med den 16 år eldre forretningsmannen Edvard Christensen Ring. Romanen tar for seg Constances utvikling og hennes forhold til tre menn. Vi ser tydelig en åpen skildring av kvinnes seksualitet og en sterk kritikk av den seksuelle dobbeltmoralen.

 

Constance er svært ulykkelig i ekteskapet. Hun forakter mannen sin og føler seg utilpass om det seksuelle samlivet. Hun er svært vakker og blir omsvermet av medisineren Nils Lorck og musikeren Harald Mejer. Hun oppdager at ektemannen hennes har hatt et forhold til tjenestejenta som venter barn, vil hun skilles. Hun får liten støtte fra presten moren eller kusinen, derfor presses hun til å gjenoppta samlivet med Ring.

 

Hun prøver å engasjere seg i sosialt arbeid menn dette avskyr hun. Ring omkommer på seiltur og Constance stilles opp mot en vanskelig situasjon, for alle pengene går tapt. Hun vurderer selvmord men får et frierbrev fra Lorck og gifter seg med han. De lever et lykkelig ekteskap helt til Constance finner ut at han hadde et annet forhold til en annen kvinne samtidig som han fridde til henne. Constance er også gravid og tar spontanabort. Mejer kommer inn i livet hennes, men Constance er forsiktig med å bli kjent med han. De avtaler et møte på Bygdøy, men Constance angrer og reiser redd tilbake til byen. Der oppdager hun Lorck sammen med sin elskerinne Kristine. Constance møter Mejer som avtalt, men dette møtet ender med en avsløring av hans seksuelle forhold til sypiken Emma. Constance reiser hjem og tar livet sitt.

 

Gjennom denne handlingen kan vi si at handlingen går i ring hel tiden, siden hun opplever utroskap av de mennene hun innleder et forhold til. Denne romanen skrev Skram i 1885, og var gjennombruddsromanen som vakte oppsikt i samfunnet.

 

5. Analyse av Forrådt

”Forrådt” av Amalie Skram ble første gang gitt ut i 1892. Den blir regnet som en meget sentral bok under naturalismen, som også tar for seg kvinnefrigjøringen. ”Forrådt” har ikke et ensidig kvinneperspektiv mot tvangsekteskapet, men viser overbevisende hvordan både mann og kvinne blir ofre for samfunnets konvensjoner. Amalie Skram går til angrep på samfunnet, og viser til hvordan kvinnesituasjonen var preget av ulykkelighet, og uvitenhet om ekteskap. Temaet i denne romanen er motsetningene mellom en manns og kvinnes erfaring om den seksuelle moralen. Ory er den unge jenta som er svært uvitende om ekteskap og sex, slik føler hun seg ført bak lyset og opplever virkeligheten . Forrådt er ikke bare en roman Skram har skrevet, men også for å understreke om tidligere erfaringer. Romanen er selvbiografisk ved at Skram ble giftet bort svært ung med den eldre sjøkapteinen August Muller der ekteskapet ble svært ulykkelig. Det er typiske naturalistiske trekk at den fremste sannheten kommer fram og det klarer Skram og oppnå i denne romanen. Selv om hun fikk mye kritikk for å skrive så brutalt som hun gjorde, hjalp det henne med å sette perspektiv på tidligere opplevelser og drøfte dem. Gjennom boka får vi et innblikk i hvordan kvinnesituasjonen var under naturalismen ved at Skram beskriver så detaljert som mulig. Hun bruker seg selv som forfatter men velger å komme mellom personene i boka med dialoger.

 

Ory føler seg forrådt av moren som giftet henne bort. Hun misliker tanken på at ekteskap innebærer at hun må ligge i samme seng som Rieber. Etter morens ord har hun likevel ingen valg siden det er Rieber som nå har den fullkomne makt over henne, og hvis hun trosser det bryter hun med guds tro. Ory prøver likevel å rømme på bryllupsnatten, men Rieber overtaler henne til å bli værende. Senere drar til England med et av skipene hans der de treffer på Riebers gamle omgangskrets. Ory føler seg engstelig, da det kommer opp at Rieber var en sterk kvinnebeundrer i fortiden samt at han var forlovet med en ung pike som het Sanna.

 

Etter dette trekker Ory seg mer og mer unna Rieber og forholdet begynner å slå sprekker. Ory lover Rieber kjærlighet hvis han forteller om alle historier og bekjennelser fra fortiden.

 

Dette faller uheldig ut fordi Orys oppdragelse hindrer henne i å utvikle kjærlighet til ektemannen som har en slik fortid som ikke er like ren som hennes. Når det går opp for Rieber at hun ikke vil gi han kjærlighet, slutter han å fortelle henne mer om sin fortid. Ory har makt over Rieber, hun driver han til vanvidd med en form for dobbeltbinding som er umulig for Rieber å kunne innfri. Når Rieber forstår at Orys barnaktige renhet er farlig for han blir hun en slaks bøddel, han blir mer og mer depressiv og tar til slutt sitt eget liv.

 

Romanen går rett på bryllupet mellom Ory og Rieber i begynnelsen, uten at vi får sammendrag eller referat av handlingen. Derimot blir vi introdusert for Ory og Rieber og får et innblikk i hvordan bryllupet mellom dem arter seg. Situasjonen er preget av misnøye uoverstemmelser og mangel på harmoni.  Flere av gjestene i selskapet er bekymret for at Ory skal være med Rieber på sjøtokt og dette gjør Rieber irritert. Han klarer å fornærme jomfru Thorsen, men gjør det likevel godt igjen kort tid etterpå. Deretter følger mer skildring. Dette har Skram gjort bevisst for å skape den rette stemningen hos leseren, og jeg føler hun lykkes med dette ved at jeg forstår hvordan hun prøver å fremme livshistorien om Ory. Boken blir bygd opp på virkelighetssanne skildringer fra andres og eget liv. Det er en spenningskurve fra begynnelsen, der problemstillingen oppstår allerede ved starten mellom Rieber og Ory.

 

Amalie Skram har lagt noe vekt på Orys mor og deres forhold. Morens andel i datterens ekteskapsinngåelse gjorde at Ory føler senere hun er blitt narret og presset til å gifte seg "Hvis det skulle være sant, hva Rieber hadde sagt, at de fleste var verre enn han, hvor kunne da mødre så gjerne ville ha sine Døtre gift. Ory fremstilles som et barn, hun er svært knyttet til moren og hjemmet. Hun føler seg sviktet av moren som ikke har fortalt henne hele sannheten om hva ekteskapet innebærer. Det moren formidler om ekteskapet viser seg at hun ikke har noe positivt syn på det. Hun gråter da hun forteller at ” det er ikke verre for deg enn for andre”. Faren blir beskrevet som en omsorgsfull far i begynnelsen av boken, ellers sies lite om han. Halfdan er en barndomsvenn som jobber som kahyttgutt på Orion. Han tar seg av Ory ombord i båten. Ellers nevnes Riebers venner i London.

 

Størstedelen av handlingen foregår i London og ombord i skipet Orion. Tiden er vekslende mellom fortid og nåtid. Størstedelen av hendelsene skjer mellom Ory og Rieber i lukkede rom. Dette merker vi også ved at språket er svært kortfattet. I romanen syns jeg at handlingen er motivert ut i fra Ory ved at hun driver den fremover. Derfor vil jeg si at hun er hovedpersonen foran Rieber for hun har større makt over han etter at hun får vite at han har noe i fortiden han ikke vil fortelle. Hun har et sterkt ønske som flest kvinner hadde under naturalismen å elske fullstendig en annen person og at det i gjengjeld er kjærlighet fra den andre personen. For å få oppfylt dette ønsket søker hun hjelp i Riebers fortid, for å finne ut mer om det er gjensidighet mellom deres følelser. Hva han legger vekt på inni et forhold. Den virkelige sannheten får hun aldri vite og blir dermed knust og føler seg forrådt på ny. Igjennom hele boken skildrer Skram både personer og miljø får gi leseren et blikk på hvordan handlingen går føre seg. I begynnelsen skildrer hun bryllupet mellom Ory og Rieber, der Ory er redd og lei seg, mens Rieber er ganske irritert over Ory som ikke oppfører seg mot han. Han klarer til og med å fornærmer jomfru Thorsen, men gjør det godt igjen.

 

Det er flere naturskildringer i boka, særlig om havet og hvor Orion som er skipet til Rieber befinner seg.

"Luften var kvelende tung, og solvarmen, så glødende, at beket smeltet i dekksnatene".

 

Miljøet gjenspeiler også hvordan livet er ombord fra storm til godvær. Når det er godvær er Ory svært fornøyd. Helt til skipper gutten Halfdan forteller om Rieber som nok har kysset kvinner før.

 

Synsvinkelen i romanen et sett ut i fra Ory i første del, slik kan vi se hvordan hun gjennomgår fortvilelse og angst til dagdrømmer. I siste del av romanen blir synsvinkelen lagt til Rieber for å skape sympati og forståelse for han. Her forandrer Skram på Rieber som var en glad og munter person til en mer fortvilet og lei mann. Forholdet mellom dem brytes sammen og Rieber begynner å hallusinere og ser syner. Hans økende fortvilelse og forvirring utvikler han til en noe mer morsom, og temperamentsfull mann.

 

Vi får igjennom boken vite at alle varslene om Riebers død har en repetitiv struktur. Den blir fremstilt autoral i store deler av romanen, pga den sceniske fremstillingen virker det også som om fortelleren er nøytral og objektiv. Det Amalie Skram oppnår med den synsvinkelen hun har valgt er at det ikke bare er kvinnenes smerte, men også mannens smerte som blir satt i fokus. Et tragisk ekteskap fult av missoppfattet kjærlighet, sjalusi, fortid og uvitenhet. Begge har et stort ønske om å lære å elske hverandre. Helt fra begynnelsen av samlivet med Riber ber Ory til Gud.

 

"Hjælp mig til at elske Rieber saaledes, som du har befalt det".

 

Rieber prøver det han kan for å få Orys hjerte, han tilbyr til og med å ta sitt eget liv for å fri henne. Her ser vi hvordan to mennesker lever og hvordan de må takle et ekteskap på en grusom måte, begge er i utgangspunktet gode mennesker som sammen blir til stor psykisk belastning for hverandre. Dette er jo like aktuelt i enkelte ekteskaper i dag, det å bli sett og gitt det man trenger krever mye av en partner og er viktige faktorer for å kunne lykkes i et ekteskap. For et ekteskap er avhengig av begge parter, og for at ekteskapet skal fungere må det finnes ærlighet troskap og følelser som er like hos begge parter.

 

Når Ory og Rieber snakker sammen om Sanna forteller han henne at de var forlovet i fortiden. Rieber bestemmer seg likevel for å fortelle Ory om litt av fortiden hennes for å være oppriktig mot henne. Det ble regnet som at det var svært sjelden at en mann kom ren til brudesengen. Rieber forsikrer imidlertid at han aldri har rørt en gift kvinne. Ory blir rasende og Rieber forlater rommet i sinne. Etterpå kommer han ydmyk tilbake, og Ory får han til å love å fortelle alt om sine tidligere kvinnebekjentskaper.

 

Den seksuelle kontrasten Ory speiler ovenfor Rieber, hennes dobbeltbinding som er en blanding av sjalusi, nysgjerrig, opphisselse og avsky. Hennes plutselige stemnings- og følelsesskiftninger og Riebers enorme forvandling fra å være fryktelig sint til å gråte og trygle om tilgivelse. Forfatteren har lagt vekt på Orys uskyldighet og kontrasten mellom henne og Riebers fortid. Deres fortvilelse og den psykologiske innvirkningen de har på hverandre i en negativ form.

 

Bildebruk og symboler er ikke brukt i denne romanen, siden de naturalistiske forfatterne skrev ganske svart, med ingen antydning eller bilder. Likevel ser vi andre trekk som former romanen. Det gjelder kjælenavnet ” Ory”, som er en forkortelse for Aurora. Samtidig har navnet en påfallende likhet med Skipet til Rieber ”Orion”. Dette er med på å forsterke den kompliserte sammensmeltningen som en kan påvise skjer mellom Ory og Rieber psykologisk. Dette trekket kommer sterkere frem med forrådt- temaet.

 

Jeg fortalte tidligere at språket er svært kortfattet i denne romanen.

 

Stiltonen vil jeg derimot begrunne mer som en realistisk og troverdig måte, ved at hun viser den enkeltes sjeleliv på en analyserende og psykologisk måte. Dette ser vi på måten hvordan et ekteskap kan gi så stor smerte for begge parter der det ender tragisk. Det er mange stilistiske virkemidler som Spøkelseshistoriene. Rieber blir omtalt som en sjøulk, mens Ory blir kalt for en engel med sin uskyld og samvittighet utspekulerende tanker. Riebers møte med Slomen.". I begynnelsen er Ory den som er forrådt mot slutten er det Rieber som er den forrådde.

 

Romanens tema er problemstillingen mellom Ory og Rieber, og motsetningen de imellom. Orys uvitenhet om livet, ekteskapet og ikke minst seksualiteten. Hun er mye mer uerfaren og mindre vitende om ekteskapet. Vi kan se hvordan hennes dobbeltbindig påvirker Rieber til selvmord. Budskapet må være den smerten Ory og Rieber blir utsatt for pga den ekteskapsformen som var den gangen. Det å gifte seg av kjærlighet, kunne få lov til å bestemme selv var ingen selvfølge på den tiden. Selv i dag skjer tvangsgiftning i enkelte kulturer hvor samtiden og kvinnesynet er som på 1800 tallet. Tittelen forrådt er av grunn gitt ved at det i begynnelsen er Ory som føler seg forrådt av moren, men på slutten er det Rieber som forrådes. Ory nekter han kjærlighet og derfor knuses Rieber sammen. Det er dette som også er romanens klima når Ory svikter Rieber totalt. Med dette vil igjen vise at svik kan være gjensidig mellom to mennesker.

 

”Forrådt” er den boken av alle Amalie Skram sine verk, som har gjort mest opprør blant menneskene. Dette var fordi Amalie Skram mente at dette var virkeligheten, og at livet og ekteskapet ikke alltid var en dans på røde roser. Budskapet i denne boken er at hun vil få frem hvor uvitende kvinnene var under naturalismen. Hun vil få fram hvordan mannen ser på kvinnen og hvordan hun ønsker han skal være. Hun rakker i denne boken ned på ekteskapet og det tror jeg hun gjør for å bearbeide hennes egne opplevelser og dette er måten for henne og få ut alle frustrasjonene fra første ekteskapet. Derfor kom det fra både motstandere mot verkene hennes og støttespillere som visste hun var vågal nok til å skrive om det virkelige pessimistiske livet for alle.

 

Jeg synes denne boken var veldig bra og at spenningen var på topp hele tiden. Jeg har sympati for Ory i begynnelsen ved at hun forrådes og blir giftet vekk. Jeg syns det er veldig spennende og lese om hvordan kvinnene ble undertrykt under naturalismen. Det er også en av hovedsakene ved at Skram skriver om egne opplevelser som gjør handlingen mer virkelig og spennende. Selv om det er mye dialoger i teksten greier hun likevel å være en forteller som skildrer miljø og hvordan personene oppfører seg. På slutten av romanen da det er Rieber som føler seg forrådt er jeg egentlig ganske enig med Skram.

 

Etter min mening blir ikke Rieber fremstilt som slem eller usympatisk, det er ingen av partenes skyld at ekteskapet blir som det blir. Skylden ligger i den dårlige opplysningen Ory har fått om ekteskap og samliv. Rieber kunne riktignok ha vært mer tålmodig og forståelsesfull, men jeg synes ikke han kan lastes fullt og helt av den grunn. Likevel skriver Skram utrolig bra og jeg syns det var tøft av henne under naturalismen og våge å skrive om noe andre kvinner ikke skulle eller burde skrive om. Jeg kommer til å lese flere bøker av henne i fremtiden.

 

6. Konklusjon:

Det jeg vil prøve å utdype og gjøre mest mulig greie for i denne konklusjonen er at jeg henter denne informasjonen gjennom problemstillingene jeg ville drøfte.

 

Vi ser at i ekteskapsromanene sine utforsker Skram hva det vil si å være kvinne. Hun hevder at forholdet mellom mann og kvinne må være basert på gjensidighet og likeverd om det skal lykkes. At så mange ekteskap ender ulykkelig mener Skram for en stor del skyldes idealet om at unge piker skulle være uskyldige og helt uvitende om seksualitet, når de giftet seg. Hun forventet samme renhet eller mulighet for erfaringer for mann og kvinne.

 

Skram levde under naturalismen, som var en litterær retning som vokste frem i 1880-åra. De naturalistiske forfatterne gikk lenger enn noen forfattere før hadde gjort når det gjaldt å kreve at diktningen skulle gjengi virkeligheten på en sannferdig måte. Sannhet var meget viktig for retningen. Man skulle skrive om alle sidene av en virkelighet på en objektiv og nøyaktig måte. Andre typiske trekk for naturalismen er at menneskene blir skildret som produkter av arv og miljø, og at man skriver om mennesker som på grunn av dette har havnet i sosial nød. Hovedpersonene lider ofte en tragisk skjebne. Naturalistene ville rette merksemda mot det miljøet som forma menneska. Det var en av grunnene til at fattigdom, nød, forfall og undergang fekk en så brei plass. Ved å legge fram sanninga slik den var, håpa de at leserene skulle reagere og kjempe for å bedre forholda. Mennesket som blir skildret i den naturalistiske diktingen er et produkt (resultat) av arv og miljø, ble man født fattig forble man alltid fattig.

 

Naturalistisk diktning skulle undersøke og beskrive. Det skulle være opp til leseren å trekke konklusjoner; ut fra den nøyaktige miljøbeskrivelsen skulle leseren forstå at personene umulig kan handle annerledes enn de virkelig handler. Kravet til kvinnene var at de skulle være fullstendig rene og uberørte, mens mennene kunne leve i nokså frie forhold. Dette gjorde det vanskelig å skape et naturlig og gjensidig ekteskapelig samliv. Dette forholdet er nært knyttet sammen med den passive rollen som 1800-tallets kvinner hadde, ikke bare i ekteskapet, men på alle nivåer i samfunnslivet. Det er den dype menneskelighet som strømmer gjennom de beste verkene hennes, lidenskapen som ulmer på bunnen av dem, den inntrengende sjeleskildringen og bildet av miljøet som gir dem det sterke virkelighetspreget og den ekthet som har fått folk til å sette pris på hennes bøker.

Vis vi ser i boka Forrådt finner vi likhet mellom forfatterens eget liv og livet til den kvinnelige hovedkarakteren. Fra hovedboka finner vi enn likhet mellom Ory og Amalie .Begge er svært unge og uvitende om ekteskap når de gifter seg .Begge er svært uvitende men fremdeles veldig vakre å se på. Likevel er det er et dypt pessisimistisk preg over storparten av det Skram skriver om. Hun har jo egne erfaringer med foreldrenes ekteskap som gikk i stykker samt hennes to egne skilsmisser.

I romanen om tivolipiken Lucie er det likhetspunktet som kanskje skiller seg mest uti boka  er bakgrunnen til de to kvinnene. Både Amalie og Lucie kom fra lave klasser i samfunnet, og opplever til en viss grad å gifte seg til suksess og de høyere og mer respekterte klassene i samfunnet. Mot slutten av romanen finner Lucie Gud, og blir opptatt av religion. Dette henger sammen med voldtekten, og frykten for at barnet hun venter er voldtektsmannens. Da Amalie var med kaptein Müller på sjøen brukte hun mye tid på å lese i Bibelen og annen religiøs litteratur. Det virker likevel ikke som om Amalie hadde et like intenst forhold til Gud. Senere fjernet dessuten Amalie seg fra kristendommen og ble naturalist. I denne sammenhengen kan Lucies intense forhold til kristendommen tolkes som ironi. Begge kvinnene var mer eller mindre ulykkelige i ekteskapet, av ulike grunner. For Lucie kom nok dette som en følge av bakgrunnen hennes, og klasseskillene i ekteskapet. Selv om hovedtanken bak boken nok ikke kun var et ulykkelig ekteskap, og bakgrunnen til Lucie og Amalie var ulike, drar hun nytte av egne erfaringer og følelser når hun skriver om dette.

 

Fra den siste boka Constance Ring handler det også om ei jente som blir tvangsgiftet til den selvtilfredse Ring. Hun er ung og uvitende således som Amalie var, mens han er den mektige stasne karen, som prøver å få henne til å elske ham. Det ender tragisk i denne romanen ved at Ring er utro og Constance vil skille seg.

 

Kort tid etter drukner Ring. Det viser seg at forretningene hans har slått feil, og at det ikke er noe igjen etter han. Hun sier derfor ja til å gifte seg med dr. Lorck, som har vært forelsket i henne siden han var 19 år. Hun har lenge troen på et lykkelig forhold, helt til hun får kjennskap til hans tidligere affærer, og kjærligheten mellom dem dør ut. Hun forelsker seg i den romantiske musikeren Meier. Dette ekteskapet går heller ikke bra og Constance tar tilslutt selvmord.

 

7. Etterord/ Evaluering

Amalie Skram er en stor naturalist som fortjener å få plass på lik linje med de andre naturalistene i norsk litteraturhistorie. Vi har fem store naturalistiske forfattere i Norge etter min mening. Jeg føler at dette særemnet har vært lærerikt og gøy og jobbe med. Jeg har klart og overholde fristene for prosjektplanen slik at det ikke ble så mye å gjøre på slutten av perioden. Særemnet har vært en stor jobb, men det var virkelig til hjelp for meg at jeg fant fort ut hva jeg var interessert i og hva jeg jeg ville finne mer ut om. Jeg har fulgt prosjektplanen og kom meg i mål ved hjelp av denne. Jeg syns også at temaet Ekteskapet passet bra ved at det er så samfunnsreelt og angår alle. Synes også det var spennende og lese 3 romaner av skram der hun tar opp kvnneundertrykkelse og deres situasjon frem mot kvinnefrigjøringen.

 

Helt til slutt vil jeg si at bøkene til Amalie Skram er like aktuelle i dag som for over hundre år siden. Det er de samme problemstillinger og tanker som vi har i dag som belyses.

 

Amalie Skram var virkelig forut for sin tid.

 

 

Kilder:

 

Internett:

http://fuv.hivolda.no/prosjekt/gullato/amalieskram.htm

http://fuv.hivolda.no/prosjekt/gullato/detrekvinner.htm

http://nyhuus.deich.folkebibl.no/deichman/LITT/SKRAM/Amalie.htm

http://images.google.com/

http://www.kloken.no/litteratur/forfatter.asp?ID=16

http://christopher.no/litteratur/naturalismen.htm

http://christopher.no/litteratur/skram.htm

www.google.no/skram

http://www.leksikon.org/art.php?n=2332

http://www.kulturnett.no/personer/person.jsp?id=T11292862

http://kilden.forskningsradet.no/c17251/publikasjon/vis.html?tid=40114

http://no.wikipedia.org/wiki/Amalie_Skram-prisen

http://www.christopher.no/litteratur/naturalismen.htm

 

Læreboka:

Naturalismen og Skram s.212

 

Litterære bøker:

Amalie Skrams verden av Irene Engelstad

s.15 Hva som fikk betydning for hennes utvikling den første delen av livet., 3avsn.

s.98-99 Amalies forhold til Erik Skram

 

Sammenbrudd og gjennombrudd av Irene Engelstad

 s.144 ,Fortellerkunst og erotikk :

Forrådt begynner i likhet med de tre andre ekteskapsromanene,med en situasjon preget av misnøye,overensbestemmelser og mangel på harmoni.

s.145 Omveren til slutten.Hvordan gjentakelser og veien til målet har en repetiv struktur

s.157: Kvinners seksualitet.Amalie skram vektlegger forholdet mellom Ory og moren

s.161 Betydningen av Orys navn

 

Kjærlighet og kvinneundertrykkng; av Irene Engelstad

s.9 Biografi om Amalie Skram

s.20 Debatten om seksualmoralen

s.36 Referat av forrådt , og handlingens drivkraft

s.43 Litterære teknikker i forrådt

s.45 Er kjærligheten alltid ulykkelig?

” Noen ganger er det slik at døden er den eneste utvei”

 

Sitater:

Forrådt: ”Luften var kvelende tung, og solvarmen, så glødende, at beket smeltet i dekksnatene"

Sammenbrudd og gjennombrudd:

”Kvinnene skal værsego` tie i forsamlinger hr. Paulus, og det henger ubevist i deg ogs far.

Du kan ikke ta mine bøker på samme vis, som du tar menns”

 

<bilde>

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst