”Så du den fete bilen der eller! Sykt rå, eller hva?” Nei, hva skulle jeg mene? Bilen var jo kul den, med saueskinn trekt over setene, de nyeste felgene, terninger og wonderbaum hengende langt ned vinduet, en skyhøy spoiler og ripefri lakk. Men egentlig så brydde jeg meg ikke mye om hvordan bilen til Johan litt lengre borte i gata forandret seg etter en tur på bilverkstedet. Men det var nok bare meg, for øynene på kameratene mine sto ut som to lysende, runde klinkekuler. Vi var på vei til filmkveld hos venninnen til kjæresten min, men det så allerede ut som om jeg barre kunne sende en melding om at vi kom forseint. Peder hadde gått ut for å se på det eksemplariske kunstverket på fire hjul, som etter min mening ikke var særlig imponerende.

Nei, det er vel ikke noe nytt at menn og biler passer sammen som hånd i hanske. Opp gjennom årene har menn alltid sett på bilen som sin andre kone. Bilen blir stelt og pusset på, vokset og gnikket, det er liksom ikke grenser for hvor mye oppmerksomhet bilen skal få. I perioder så kan til og med ”kone nr 2” ta all tiden fra ”kone nr 1.” Felgene skal helst være de nyeste på markedet, og lakken skal være ripefri og fin. Og fra den dagen mannen fylte atten år så er det over og ut. Da har han gått inn i det jeg kaller ” gnikke/ gni/lite tid”-fasen av livet. ”Nei, beklager, kan’ke komme i kveld likevel. Holder på å skru på bilen skjønner du, og det tok litt lengre tid enn jeg trodde. Du blir vel ikke sur’a ?.” Hvor kjedelig er det ikke å få hørt det? Og kor mange gonger har ikke jenter fått høre unnskyldninger som det?

Bilen er det som utgjør mannen status blant de andre mennene. Jo finere bil, jo høyere kommer du på rangstigen over de mest suksessfulle. Selvtilliten demmes er på topp når de kjem krusende gjennom det største krysset i byen, og akkurat idet de gir speed-pedalen det ekstra trykket innover, slik at det kommer et skikkelig ”vrrooooom”, da er de i himmelen. Og for å virkelig komme opp til den niende og siste himmelen så skal det hele toppes med ett høyt smell frå eksosrøret.

I ungdommen var det råning som gjaldt for de fleste. Komme glidende gjennom sentrum av byen, med høy musikk og den fineste dama i setet ved sida av. Bilen symboliserer kven de er. Flammer langs sidaene på bilen, sota ruter og neonlys under bilen. Rånerunden kan de i søvne og dekka gir frå seg lange merke i asfalten idet de sladder rundt svingene. Oppmåling av kven som fikk det lengste merket finner sted etterpå, og vinneren blir hyllet som en helt. Min far går enda under navet ”15-meter-Tore” blant kameratene sine. Det var en varm sommerdag i juni at han i 73’ fikk en skikkelig god sladd på bilen i det vi kaller ”Ellingsen-svingen”, og la et tolv meter langt hjulspor frå seg. Stakkars Ellingsen våknet fra sin daglige middagslur av et stort hyl som skar gjennom luften, og for opp av sofaen og bort til vinduet for å se hva som hadde skjedd. Under spurten bort til vinduet klarte han å slå tåen i krakken ved siden av bordet, og uheldig som Ellingsen var så knakk den. Min far mener jo enda at det var Ellingsens tå som var alt for stor, og når det prates om denne berømte sommerdagen så lyser min fars øyne opp av stolthet. Det er ikke noe som han den dag i dag er mer stolt av enn akkurat den dagen då hans nydelige, fine, svarte bil med atten tommers Michelin dekk lagde det berømte merket, det merket som var hele femten meter langt!

Den ultimate bilen for familier er ei stasjonsvogn. Plass til alt og alle, men for mannen så er overgangen til denne typen bil nokså hard. Det er da det går opp for dem at de faktisk har blitt voksenne nå og at bilen nå må være mer praktisk enn stilig. Men en ting forandrar seg ikke, på middager med andre kjente så er framleis temaet i samtalene mellom menn bil. Det er bare en liten vri på det. Lakk er framleis like viktig, men størrelsen på bagasjerommet er for eksempel blitt mye viktigere. Dette gjør at faktorer som flammer og neonlys er bytta ut med hvor mange airbagar det er i bilen, kor stor bagasjerommet er og om det er lett å tørke bort flekker av setene. Det er framleis en konkurranse om kven som har det beste, men man ser hvordan temaet i konkurransen forandrar seg etter hvilken fase i livsløpet man er i.

Kvinner kommer aldri til å forstå seg på det forholdet det er mellom en mann og bilen hans. Bilen er som en liten baby for de og det er ikke grenser for kor mye tid og penger de skal bruka på den er verdt. Kjipt er det for dem, men å prøve å gjøre noe med det trur eg er nytteløst. Det har sien bilen kom vert en ellevill kamp mellom kvinner og biler. Bilen er som et kunststykke for mannen, og det kan virke som for oss kvinner at det er den som står hans hjerte nærmest. Når vi kommer hjem og forteller at vi har bulket bilen, og stakkarslig skiller de grusomme sekundene akkurat idet bilen seilet inn i autovernet, er det ingen trøst å få. Uansett om du griner dine modigste tårer så hjelper det så lite. Bilen er og forblir mannens sjel, det er gjennom den en treffer de mmykeste og mest sensitive sidene hos mannen.

Nei, kjære mannfolk, og skille dem og en firkant laget av metall og går på fire hjul laget av gummi ser visst nok ut til å bli vanskeligere enn man skulle hadde trudd.