Det var ikke bare amerikanerne som drev med slavehandel. Slaver var en verdifull vare i den transatlantiske trekanthandelen på 1700-tallet der Danmark-Norge var en aktiv deltager. Handelen var preget av et forferdelig menneskesyn og skitne metoder. Det var holdninger til mennesker med annen etnisk opprinnelse som vi kan kjenne igjen i rasisme i dag. Er det en kobling mellom slavehandelen den gangen og dagens rasisme?

Mellom 15- og 1800-tallet ble det drevet aktiv slavehandel i verden. Denne slavehandelen foregikk hovedsakelig i Trekanthandelen som omhandler handelen mellom Europa, Afrika og Amerika. Man regner med at det var omtrent 12,5 millioner slaver fra Afrika til Amerika i denne perioden, der rundt 15-20% døde under frakt (Hutchinson 2017). I tillegg til slaver ble det også handlet sukker, tobakk og kaffe, der slavene var en viktig del av produksjonen i form av billig arbeidskraft. Det var stor etterspørsel på disse varene i Europa, så her kunne man gjøre seg god fortjeneste. Grunnen til at man hentet slaver fra Afrika i stedet for lokalt, var at de hadde gode jordbrukskunnskaper og store deler av den amerikanske urbefolkningen var dødd ut (Eriksen, 2019, s.127-128). Under slavehandelen var ikke menneskerettigheter en prioritet for handelsmennene, og slavene ble inhumant behandlet gjennom hele handelsprosessen. Hvor stor faktor var rasisme i behandlingen av slavene?

Når det kommer til rasisme og motiv bak slavehandelen er det ikke så enkelt som at «de hvite var slemme mot de svarte». De mektigste afrikanske statene angrep de svakere nabostatene, tok fanger og solgte dem til slavehandlere i bytte mot diverse varer (Nordiceditor 2020). Slavene ble altså tatt av andre mektigere afrikanere og solgt videre til europeiske slavehandlere. Disse fraktet og solgte dem videre til kunder, typisk plantasjeeiere eller andre med bruk for billig arbeidskraft. Når det gjelder samfunnets aksept av slavehandelen gikk Portugal foran med å forklare at de ønsket å konkurrere mot den muslimske dominansen av slavehandelen. Slavehandelen ble en naturlig del av den europeiske koloniseringen og forskjeller i utseende og kultur var blant argumentene. «Slave» og «Svart» var blitt nærmest synonyme, og Afrikanerne var en vare fremfor et menneske (Eriksen, 2019, s.136). Slavehandelen fikk også teologisk støtte, der et av argumentene var at slavene unnslapp det grusomme alternativet til de kristne, «snillere» dansk-norske plantasjene. Motstanden var dermed meget lav i Europa. 

Vi er ikke kvitt rasismen. Rasisme har vært på dagsorden i mange, mange år, og den er der den dag i dag. Det er liten tvil om at slavehandelen har lagt grunnlaget for dagens rasisme. Måten slavene ble behandlet, menneskesynet og folkets aksept formet vestens øyne. Det har i vår tid vært kjempet mot strukturell rasisme, som borgerrettighetskampene i USA og kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Arbeidet mot rasisme har vært preget av påminnelser om fortidens handel. Martin Luther King jr. er en av dem som har hatt en stor rolle i kampen mot rasisme (Jahr & Sirevåg, 2020). I hans kamp var det særlig sørstatene som viste mest motstand, noe som kanskje ikke er så rart når man tenker på at det var her slavene jobbet på plantasjer. I tillegg til den strukturelle rasismen er kampen mot hverdagsrasisme fortsatt nødvendig. Vi må alle bevisstgjøre oss om at vi har fordommer mot det som er annerledes, og at dette påvirker våre handlinger og holdninger. 

Den kan og bør sjokkere oss at slavehandlere på 1700-tallet kunne behandle mennesker på en så grusom måte. Det som førte til slavehandel var ikke rasisme, men et ønske om økonomisk vinning og billig arbeidskraft. Det var ikke et hat mot de fremmede i seg selv, men en dehumanisering av slavene, slik at man kunne forsvare det at mennesker ble gjort til en vare.  Et menneskesyn som gir noen høyere verdi enn andre vil i dag stride mot nasjonale lover og internasjonale konvensjoner. Rasistiske handlinger vil derfor bryte med samfunnets normer, og ikke kunne foregå åpenlyst, slik som slavehandelen. Men arven fra denne handelen og rasismen som var en del av den, setter fortsatt et preg på dagens samfunn.

Kilder:

Hutchinson, R (2017) Trekanthandelen. Ndla.no https://ndla.no/subject:1:ff69c291-6374-4766-80c2-47d5840d8bbf/topic:1:d80bd6db-2485-4063-ba6c-3a040d039da2/topic:1:00d325d9-d87a-4ef6-9514-7017b0e6a291/topic:1:c99eb3b5-67ea-4651-85d2-147fba5387a6/resource:1:139794

Eriksen, T. L. (2019). Afrika: Fra de første mennesker til i dag. Cappelen Damm.

Nordiceditor (2020). Arven etter slaveriet. FNs regionale informasjonskontor for Vest-Europa https://unric.org/no/arven-etter-slaveriet/

Jahr, I & Sirevåg, T (2020). Martin Luther King. Store Norske Leksikon https://snl.no/Martin_Luther_King