I 1805 ble Hans Christian Andersen født.

Hans Christian Andersen er en av verdens største forfattere og eventyrfortellere. Romanene til Hans gikk bra, men ikke like bra som eventyrene. Man sa ”Hvis bøkene hans gjør ham berømt, gjør eventyrene ham udødelig.” Hans var ikke så sikker på dette. Eventyr var en slags ”hobby”. Ikke noe han noen gang kunne bli berømt for. Etter hvert fant han selv ut hvor populære eventyrene var. Først kalte han eventyrene ”Eventyr for børn”, men så viste det seg at voksende likte eventyrene minst like godt som barn og da kalte ham dem ”nye eventyr”. At han kunne skrive for både barn og voksende var en av de store tingene med ham. Han kunne se det barnslige i det vise og det vise i det barnslige. Han hadde vokst opp som en fattig skomakersønn i et hjem med mye sykdom og alkohol. Han fortalte han hadde følt seg som en sumpplante som strakk seg etter lyset og på en forunderlig måte hadde nådd det. Dette er noe vi ser igjen i ”Den lille andungen”. Da han var liten hadde en av morens venner, som kalte seg en spåkone, spådd ham. Han hadde fått denne spådommen – Du får bedre lykke en du fortjener. Han trodde selv på at han kom til å bli noe stort. Han var annerledes en mange andre. For eksempel lekte han med dukker sammen med jenter. De fleste syntes han hørtes dum ut når han sa han skulle plassere dem i hans slott når de ble store.

Den unge Hans ble etter vert veldig opptatt av teater. Han kunne omtrent alle teaterstykker utenat og var ikke i tvil om hva han ville gjøre. Han bestemte seg for å dra til København og bli skuespiller på det kongelige teater. Da han var fjorten dro han til København for å komme inn på teateret. Han hadde ikke særlig mange peger med seg men han kom inn på teateret og fikk se på stykkene et par ganger. Det var ikke egentlig mulig for en som kom fra en fattig familie og hadde gått på fattig-skole å komme inn på et teater men heldigvis fant han en mesener (en som bruker penger på å støtte kunst, litteratur eller vitenskap) som hjalp ham med å få ta sangtimer og prøve seg både på ballet og skuespill. Dessverre hadde Hans et problem – Han var høy, skranglete og så veldig komisk ut så når han prøvde å utrykke følelsene sine i dramatiske situasjoner. Publikum gjorde ikke annet en å sitte og le seg nesten i hjel. Drømmen hans om å bli noe stort på scenen sank i jorden. Han ble avvist både som skuespiller, sanger, danser og dikter.

Da han var 17 år dro han for å begynne på latinskole i København. Han fikk beskjed om å holde seg unna dikt og glemme alt om å bli noe stort. Han måtte satse på noe lavere. Dette fant selvfølgelig ikke hans seg i. Han satt stor pris på utdannelsen men han ville alikevell ikke gi opp drømmen sin. Han fortsatte å dikte i smug. Dette gjorde det vaskelig på skolen og etter 6 år var han endelig ferdig med studiet. Nå kunne han fortsette med litteratur og dikt. Han ga ut sin første roman i 1835 ved navn Improvisatoren. Og et eventyrhefte som inneholdt ”Fyrtøyet”, ”Lille Claus og store Claus”, ”Lille Idas blomster” og ”Prinsessen på erten.”. Endelig hadde den stygge andungen blitt en svane. Han ble veldig berømt og reiste rundt i hele Europa med eventyrene sine. Han besøkte mange fyrster og konger. Andersen syntes det var litt ynkende når barn helt fra USA sendte ham penger men han var fortsatt veldig glad i barn og de var glade i ham. Han likte å lage papirfigurer og fortelle eventyr til dem. Han var en super forteller og kunne få både barn og voksende til å gråte når han fortalte eventyr som for eksempel ”piken med svovelstikkende”.

I 1875 døde H. C. Andersen. Han etterlatte seg ingen barn og giftet seg aldri. Han var populær blant kvinner men ville ikke påta seg ansvaret som en familiefar. Barnsligheten hans var kanskje en positiv ting fordi det var den som lagde alle slottene og ballsalene i eventyrene hans. Andersen elsket å reise. Han hadde svake nerver som fikk leger til å prøve å sette en stopper for all reisingen men Andersen ville ikke slutte med reisingen. Mange likte ham ikke særlig godt på grunn av hans selvopptatthet men det var kanskje den som brakte ham til storhet.