Kap. 4

Krig og etterkrigstid

Perioden 1940 – 1965

Okkupasjonen

9. april 1940 okkuperer tyskerne Norge.

Illegal krigslyrikk med fast rim og rytme holder motet oppe hos folk uten okkupasjonstiden. Forfattere som skrev krigslyrikk var Inger Hagerup og Arnulf Øverland. Flere forfattere må flykte til utlandet for å ikke bli tatt av tyskerne.

Leselysten er stor i etterkrigstiden. Mange forfattere skriver om krigen. Mye av det forfatterne skriver handler om å velge side under krigen. Forfattere som skriver om dette er Sigurd Hoel, Aksel Sandemose, Ronald Fangen, Kåre Holt, Johan Borgen, Torborg Nedreaas og Tarjei Vesaas.

Krigens redsler, kald krig og opprustning gjør at mange føler seg fremmed i en usikker verden.

Johan Borgen (1902 – 1979)

Vokste opp på Frogner i Kristiania.

Var journalist og skrev kåseri i dagbladet under dekknavnet Mumle Gåsegg.

Ble arrestert av tyskerne under krigen og sendt til Grini fangeleir.

Ble veldig kjent for Lillelord-triliogien og novellene sine.

Døde i 1979.

Kjente verk: Noveller om kjærlighet, Natt og dag, Lillelord-triliogien, Jeg, Barndommens rike.

Torborg Nedreaas (1906 – 1987)

Ble født i Bergen i 1906.

Skrev både noveller og romaner.

I noen av bøkene følger vi Herdis fra barndom til pubertet. Handlingen startet i årene før den første verdenskrig og skildrer samfunnsliv og klasseforskjeller.

Døde i 1987.

Kjente verk: Trylleglasset, Musikk fra en blå brønn, Ved neste nymåne, Av måneskinn gror det ingenting.

Tarjei Vesaas (1897 – 1970)

Ble født i Vinje i Telemark i 1897. Likte å lese og skrive og holt seg mye for seg selv.

Debuterte med romanen Menneskebonn i 1923.

Reiste mye i Europa.

Giftet seg med Halldis Moren i 1934.

Kjøpte gården Midtbø i Telemark.

Var med på å fornye romanformen. Skrev symbolske romaner.

Skildret kjærlighet mellom unge mennesker i novellene sine.

Fikk Nordisk råds litteraturpris i 1964.

Døde i 1970

Kjente verk: Menneskebonn, Det store spelet, Kimen, Haust i mørket, Fuglane, is-slottet. Vindane

Inn i 1950-årene

Den moderniske lyrikken gir uttrykk for menneskets ensomhet og angst i en kald verden. Angsten for framtida og en ny krig preger mange av diktene. Moderniske lyrikere som Paal Brekke og Gunvor Hofmo tar i bruk mye av virkemidler som oppløser setningsbygning, uvante språklige bilder og mangler på fast rim og rytme. Arnulf Øverland kaller den moderniske dikningen for ”rabbel og snikksnakk” fordi den er vanskelig tilgjengelig.

Norge opplever en velstandsøkning og det oppstår en egen ungdomskultur. Ungdommen vil markere seg og begynner å gjøre opprør.

Den tekniske økonomiske utviklingen fører ril at mange flytter fra landet og inn til byene.

Norge blir en sosialdemokratisk velferdsstat i en urolig verden, og Jens Bjørnebo skriver om maktovergrep.

Jens Bjørnebo (1920 – 1976)

Ble født i 1920

Kom fra en skipsrederfamilie fra Kristiansand.

Var en opprører og avskydde ”formyndermennesket” og stod på de svakes side.

Skrev romanen Jonas som kritiserer skolevesenet.

Tok opp ”Det onde problem” i Bestialitetens historie.

Skrev i 1974 sitt siste verk: romanen Haiene.

Kjente verk: Jonas, Under en hårdere himmel, Den onde byrde, Uten en tråd, Drømmen og hjulet, Bestialitetens historie (Frihetens øyeblikk, Kruttårnet, stillheten), Haiene

Språkhistorie fra 1930- til 1960-årene