1 - Er det ikke nok mat i verden?

Det produseres nok mat til å sørge for at hele verdens befolkning kan leve et sunt og produktivt liv. Problemet er at alle ikke har lik adgang til mat. Dette er det flere grunner til, men ofte er det en kombinasjon av fattigdom, interne konflikter og krig, klimaforandringer, eller høye matvarepriser - for å nevne noen årsaker. Men den gode nyhet er at det ikke er behov for et vitenskapelig gjennombrudd for å kunne vinne kampen mot sult. Den vitenskapen og de redskapene som verden allerede er i besittelse av, kombinert med politisk vilje, kan løse problemet. 

2 - Hva er sult?

Opplevelsen av sult - en tom mage - er lik for alle mennesker. Men sult kommer til uttrykk på ulike måter og blir målt på forskjellige vis.

Underernæring betegner tilstanden til en person som ikke får i seg nok kalorier (energi) til å oppfylle kroppens fysiologiske minimumsbehov. Antallet underernærte mennesker i verden er i dag 795 millioner mennesker. Flesteparten av disse bor i utviklingsland.

Feilernæring betyr ’dårlig ernært’, og betegner mer enn bare hva en person spiser og ikke spiser. Feilernæring karakteriseres av et utilstrekkelig opptak av proteiner, energi og mikronæringstoffer, og av hyppig forekomst av infeksjoner og sykdommer. For en feilernært person kan infeksjoner som meslinger og diaré være dødelige. Feilernæring måles ikke i mengden mat en person spiser, men ved å måle og sammenlikne fysisk kroppsvekt, høyde og alder.

Akutt feilernæring er ett mål for feilernæring og er et resultat av et raskt og alvorlig vekttap, som regel forårsaket av sult og/ eller sykdommer. 

Les flere definisjoner og sykdommer relatert til sult i vårt sultleksikon. 

3 - Hvem er det som sulter?

I motsetning til det bildet media skaper, er naturkatastrofer kun årsak til en liten del av sultens ofre, under 8 prosent. De færreste er klar over at det er 795 millioner mennesker som sulter i verden i dag. Det er mer enn hele befolkningen i USA, Canada og EU sammenlagt. Disse ofrene fanger sjeldent avisene og TV-kanalenes oppmerksomhet. Sult diskriminerer ikke alder, sult rammer alle fra spedbarn av mødre som ikke klarer å produsere melk, til eldre, enslige mennesker. Sult eksisterer blant de arbeidsledige i storbyens slumkvartaler, blant jordløse bønder, foreldreløse barn og mennesker som er avhengig av spesialdiett for å overleve. Se vår sultstatistikk her. 

4 - Hvor befinner de som sulter seg?

Det er utviklingsland i de østlige, sentrale og sørlige delene av Afrika at prosentandelen sultlidende per innbygger er høyest, sammenliknet med resten av verden. Av totalt nesten én milliard kronisk sultlidende, bor over halvparten i Asia og Stillehavsområdet, og omkring en fjerdedel i Afrika, sør for Sahara. Tre av fire underernærte lever på landet i områder med lavinntekt, men tendensen viser at antallet sultlidende som bor i byer er på stigende kurs. Se vårt Hunger Map  

Fordelingen ser slik ut: 

    •       578 millioner i Asia og i Stillehavslandene  

    •       239 millioner sør for Sahara 

    •       53 millioner i Latin-Amerika 

    •       37 millioner i Mellomøsten og i det nordlige Afrika 

    •       19 millioner i utviklingslandene

5 - Er antall sultlidende på vei ned?

Tallet på mennesker som lider av kronisk sult ble redusert på 80-tallet og i første halvdel av 90-tallet. Men det siste tiåret har antallet sakte men sikkert steget igjen . Tall fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), viser at antallet sultlidende har økt i i tidsperioden mellom 1995-1997 og 2004-2006 i alle verdensdeler. Unntaket er Latin-Amerika og Karibien. Men i Latin-Amerika har den positive utviklingen nå stagnert som følge av høye matvarepriser og dagens globale økonomiske situasjon.

I dag mangler hver syvende person tilstrekkelig mat for å kunne leve ett sunt og aktivt liv. Det betyr at sult og feilernæring er den største helserisikoen på verdensbasis – større enn HIV/AIDS, malaria og tuberkulose til sammen

6 - Hvilke konsekvenser har feilernæring?

Feilernæring forårsaker en rekke problemer, fra å være farlig tynn, ikke bli høy nok i forhold til alder, til å lide av mangel på vitaminer og mineraler. Feilernæring kan også føre til overvekt.

Mål på feilernæring er:

    •       Akutt feilernæring er et mål på feilernæring, og forårsakes av en periode med alvorlig sult og feilernæring. Akutt feilernæring resulterer i et raskt og alvorlig vekttap.

    •       Kronisk feilernæring er ett mål på feilernæring som reflekterer en befolknings ernæringssituasjon over en lengre periode. Kronisk feilernæring kan måles ved å sammenlikne høyde med alderen på et barn i forhold til en befolkningsgruppe med velernærte og friske barn.

    •       Undervekt måles som forholdet mellom vekt og alder på et barn i forhold til en befolkningsgruppe av velernærte og friske barn. Antall barn i utviklingsland som er undervektige anslås til 146 millioner.

7 - Hvor viktig er det å få i seg mineral og vitaminer?

Opp til to milliarder mennesker er rammet av sykdommer som er forårsaket av vitamin- og mineralmangel. Verdens helseorganisasjon (WHO) plasserer mangel på jern, vitamin A og sink blant de ti vanligste dødsårsakene i utviklingsland.

    •       Jernmangel er den vanligste formen for feilernæring og rammer milliarder av mennesker ved å hemme evnen til å ta til seg kunnskap.

    •       Underskudd på vitamin A forårsaker blindhet i ung alder, og kan også øke risikoen for å dø av diaré, meslinger og malaria.

    •       Omkring 780 millioner mennesker lider av jodmangel. Omtrent 20 millioner barn blir født med hjerneskader fordi mødrene dere ikke fikk i seg tilstrekkelig med jod under graviditeten.

    •       Sinkmangel påvirker kroppens evne til å vokse i et normal tempo, hemmer immunforsvaret og forårsaker 800.000 dødsfall blant barn hvert år.