Sikhismen og sikher i Norge

Sikher i diaspora.
Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2007.11.27

Sikhismen ble stiftet i India rundt 1500-tallet av Guru Nanak. Han var den første som fikk guds åpenbaring, om det som sikhene mener er sannheten, og han brukte sitt liv til å bringe budskapet til alle mennesker. Sikhismens lære er ikke bare knyttet til Guru Nanak, men også de ni guruene som kom etter ham. Sikhene mener at gud talte gjennom alle guruene, så deres ord er også guds ord, og skal følges slik Guru Nanaks lære blir fulgt. Den siste guru er deres hellige bok Guru Granth Sahib, den bringer fremdeles budskapet, og sikhene respekterer den høyt. Dette er spesielt for sikhismen, for når så mange ulike guruer har preget sikhens historie, er det naturlig at det finnes ulike sikh ”retninger”, eller ulike sikh identiteter. Disse identitetene utgjør mangfoldet i sikhismen, og de er synlige også i diaspora.

 

I Norge finnes det rundt 3000 sikher. Denne gruppen har bosatt seg i Østlandsområde, for det meste i Drammen og Oslo. Sikhene i Norge gir et bilde av mangfoldet som finnes i religionen. Sikhene tilhører ulike retninger, og kan ”deles” inn i fire ulike sikh identiteter: Amritdariyer, Keshdariyer, Sahajdariyer og Mona. Amritdariyer er khalsasikher. Khalsa er en retning som Guru Gobind Singh grunnla. En sikh med denne identiteten er mest synlig, og kanskje også den som må tilpasse seg mest i en diaspora situasjon. Disse sikhene følger reglen om de fem k-ene. I en diaspora situasjon kan dette være noe problematisk, eksempler på det kan være deres påbud om å bære turban, og det at de skal bære en kniv/dolk. Spesielt er det å bære kniv vanskelig. Sikhene tilpasser da knivstørrelse, og mener at de forsøker å bære en dolk som nærmest er et symbol, og ikke kan brukes som våpen. Slik at ingen føler seg truet på noen måter. Ved reise med fly, så unngår de denne regelen helt, for å ikke skape vanskeligheter for seg selv, og andre. Forbudet om å ikke spise halal kjøtt, kan også til tider være vanskelig, spesielt her i Norge, har sikher reagert på at kjøttet ikke merkes bedre, slik at de unngår å spise noe halal. De andre retningene er noe mer friere, når det gjelder disse påbudene, men selve synet på religionen er lik. Deres religiøse møtested er Gurduwara, og her samles de med sine ulike identiteter, og viser aktivt prinsippet til Guru Nanak at alle mennesker er like, uansett.

 

Sikhene er også mindre synlige i diaspora, fordi de oppfordrer alle mennesker til å bli bedre individer. Er du muslim, eller en hindu ønsker de at du blir en bedre muslim og hindu, men vil ikke oppfordre andre til å bli sikher, men heller finne veien til gud slik man ønsker, for de mener at det til syvende og sist er den samme gud alle religiøse tilber. Siden de ikke misjonerer aktivt, er det også kanskje en grunn til at de ikke er så synlige i diaspora.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst