Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > 13 år

13 år

Første del av en lang fortelling skevet når jeg gikk i 7. klasse =)

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
24.10.2007
Tema
Familie


- Hei, jeg heter Ane og vil fortelle deg om min spesielle 13 års dag:

 

Jeg gruet meg slik til skolen, ingen var snille mot meg, de fant alltid nye ting å erte meg for. De ertet meg for at jeg var adoptert. Men mest på grunn av mine brune øyne. Men jeg gikk på skolen uansett, jeg var ikke redd dem det hadde jeg aldri vert!

 

I dag hadde vi prøve i de to første timene, den var ikke vanskelig, for jeg var ganske flink på skolen. Resten av dagen gikk som normalt. Jeg ble mobbet som vanelig, noen ropte stygge ord etter meg men jeg skal ikke si hva. Men jeg bare ignorerte dem bare.

 

Når jeg kom hjem gikk jeg opp for å gjøre lekser. Når jeg var ferdig med leksene gikk jeg til biblioteket, jeg ville se om det stod noe i gamle aviser hvem moren min var. Alt arbeidet tok lang tid fordi jeg måtte sjekke både Tyrkiske og Norske aviser, og det var mange…

 

Alt jeg husker fra moren min er at hun fortalte eventyr for meg. Også har jeg en tegning av en alv, tegningen er det fineste i hele verden for meg. Men den er revet i to, jeg vet ikke hvor den andre halvdelen er, så alltid før jeg legger meg fantaserer jeg om hva den andre halvdelen kam være.


 

Du lurer kanskje på hvorfor mamma måtte gi meg bort. Det var på grunn av at vi var så fattige at vi nesten ikke hadde råd til mat i det hele tatt. Så fordi at jeg skulle få et bedre liv. Det eneste jeg hadde da jeg kom til barnehjemmet var den halve tegningen og de klærne eller rettere sagt fillene jeg gikk i. Det var iallfall det foreldrene mine sa til meg.

 

Når jeg kom frem til biblioteket så jeg at bibliotekaren satt der og smilte til meg, akkurat nå var hun den i verden som var snillest mot meg. Mor og far var ikke slemme eller noe slikt men de forstod meg bare ikke så godt som Marianne gjorde. Ja, det var det hun het bibliotekaren altså. Hun satt der med det korte krøllete håret, hun var lav og litt spinkel, hun hadde små lesebriller. Hun var som en bestemor for meg. Hun satt alltid der og smilte når jeg kom inn.

 

Hun hadde hele tiden støttet meg når jeg prøvde å finne mer ut om livet mitt før jeg kom til Norge. Mine foreldre sa hele tiden at jeg måtte la vær og tenke så mye på fortiden og heller leve i nåtiden, men til slutt ga de seg og jeg fikk gå til biblioteket så ofte jeg ville. Men jeg kom ikke bare for å lese aviser, men også for å lese bøker. Det fikk meg til å tenke på mamma.

 

Nå måtte jeg hjem, i dag fylte jeg 13 år og vi skulle få besøk av resten av familien. Mor og far hadde lagt i stand alt sammen. Jeg fant ikke noe i avisene i dag heller i avisene, jeg har vert nere ved å gi opp flere ganger.

 

Akkurat når jeg var på vei ut hørte jeg at noen ropte på meg. Det var Marianne hun holdt på en liten presang. Hun ga den til meg og sa: - Gratulerer så mye med dagen.

 

Hun sa at den var fra noen som elsket meg, men hun ville ikke si mer enn det. Presangen var liten, det var en eske med blått pakkepapir det var gullbånd knyttet i en sløyfe. Jeg trodde det var en ring eller noe men jeg hadde ikke peiling på hvem det var fra.

 

Når jeg kom hjem overrasket mor og far meg med en stor fløtekake. Den var dekket med jordbær og bunnen var av marengs. Min favoritt!! Så banket det på døra det var bestemor og bestefar, senere kom oldemor, oldefar døde for to år siden. Vi spiste kaken, den smakte fantastsk!!

 

Når alle var gått satte vi oss rundt kjøkkenbordet. Plutselig sa mor: - Vi har noe vi må fortelle deg. - Vi løy om moren din, vi ble enige om å fortelle deg sannheten når du ble 13 år. – Vi ville bare at du skulle være lykkelig.

 

Jeg var målløs, jeg fikk ikke frem et eneste ord. Hva kan man si når den personen man alltid har trodd var mamma plutselig blir en helt annen?

 

Plutselig sa mor: - Vil du vite sannheten?

 

Fortsettelse følger…………

 

_____0000000000000_____0000000000000______
____000000000000000___0000000______00_____
___00000000000000000_000000000______00____
__000000000000000000000000000000____000___
__00000000000000000000000000000000__000___
__000000000000000000000000000000000_000___
__0000000000000000000000000000000000000___
__0000000000000000000000000000000000000___
___00000000000000000000000000000000000____
____000000000000000000000000000000000_____
_____000000000000000000000000000000_______
______0000000000000000000000000000________
________000000000000000000000000__________


__________00000000000000000000____________
____________0000000000000000______________
______________000000000000________________
________________00000000__________________
__________________0000____________________
___________________00_____________________


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil