Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Kloden vår i endring

Kloden vår i endring

En muntlig fremføring om klimaendringene.

Karakter: 5+/6

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
09.05.2007


Klimaet har tatt et raskt steg i feil retning de siste 30 årene. Gjennomsnittstemperaturen har steget med 0,75 grander celsius og forskerne står sammen om at klimaendringene er menneskeskapte. Fortsetter vi med like store utslipp av gasser som skader ozonlaget vil etter hvert følgene bli veldig store for klimaet vårt. Klimaforandringene vil få konsekvenser både for mennesker og dyr.

 

FNs klimapanel bruker tre bevisrekker for å slå fast at klimaendringene er menneskeskapte. For det første passer de fleste fleste forskningsrapportene med klimamodeller der menneskeskapte og naturlige endringer er separert. Det er lagd 29 000 modeller og i mer enn 85 % av tilfellene stemmer det forskerne spådde om forandringene i naturen. Forskerne konkluderer med at temperaturøkningen og de biologiske forandringene i naturen ikke skyldes naturlige årsaker. FNs klimapanel sier med høy sikkerhet at menneskeskapt global oppvarming har hatt innvirkning på klimaet rundt om i verden.


 

Det vil bli mange fysiske endringer i åra framover hvis menneskene fortsetter slik de har gjort frem til nå. Det vil komme endringer rundt om i hele verden men de største og mest alvorlige endringene vil nok finne sted i polområdene. Mye av isen ved polområdene og Grønland vil smelte, da vil vannstanden øke. Dette vil igjen føre til flere oversvømmelser ved kysten. Mange store kystbyer vil stå i fare for å bli oversvømt. Kystflommer vil fra ca år 2080 bli mer vanlig og vil kunne true om lag 2,5 millioner mennesker rundt om i Europa hvert år.

 

For oss i Norge vil økt gjennomsnittstemperatur virke inn positivt på jord og skogbruket, i hvert fall midlertidig. Det vil bli større avlinger, og lengre vekstsesong. Det blir mildere og kortere vintre, men desto lengre vår og sommer. Det vil bli 5-20 % mer nedbør i året.

 

Sør i Europa vil flere millioner mennesker helse settes i fare p.g.a. Hetebølger og redusert vanntilførsel. Reduserte avlinger og flere skogbranner er også 2 konsekvenser som kan komme.

 

Allikevel er nok Afrika det kontinentet der det er størst sjanse for at menneskeliv går tapt. Det er mange som lider av matmangel og varmen er drepende, men verre blir det grunnet global oppvarming og redusert vekstsesong.

 

Det forventes at den globale gjennomsnittstemperaturen vil øke med 1,1-6,4 grader celsius i løpet av de neste 100 år. I samme tidsperiode regner forskerne med at havet vil stige 19-58 cm, avhengig av hvor mye av isen på Grønland i ved polene som smelter.

 

Det er ikke bare menneskene det blir problematisk for når klimaendringene trer inn for fullt, dyra får det også vanskelig. Mange økosystemers evne til å overleve vil svekkes i mange regioner som følge av klimaendringene. Mellom 20 og 30 % av artene i verden vil kunne bli utsatt for utryddelse hvis temperaturøkningen overstiger 1,5-2,5 grader celsius. Det vil bli tidligere vår i flere regioner med bladsprett, fugletrekk og egglegging. Plante- og dyrearter vil bli spredd til steder som før var for kalde for dem. Det vil bli større mengder av alger og plankton i havet, og fiskearter startet vandringene tidligere og vandrer lengre.

 

Det er ikke bare karbondioksid som ødelegger ozonlaget og dermed forsterker drivhuseffekten. Det er også flere andre gasser som påvirker klimaet. Metan er en slik gass. Alle drøvtyggere slipper ut denne gassen som er en langt kraftigere klimagass enn karbondioksid. 51 % av metanutslippene kommer fra landbrukssektoren. En annen gass er lystgass, Den utgjør 9 % av klimagassene i Norge. Den største kilden til lystgass er landbruk som står for 44 % av utslippene. Men det er allikevel karbondioksid som er den viktigste klimagassen. Utslippene av CO2 har øket dramatisk de tre siste tiårene og er per i dag altfor høyt. Den største kilden til CO2 utslipp er utvinning av kull og olje som står for 31 %, en annen kilde som er verdt å merke seg er veitrafikken som står for 22 % av utslippene. CO2 utslippene for hvert menneske i gjennomsnitt i hele verden er på 4 tonn per innbygger i året, mens utslippene i Norge ligger på 8 tonn per innbygger i året. USA topper lista med hele 19,5 tonn per person i året.

 

Nå tenker du sikkert at alt håp om å stanse klimaendringene er ute, men det er feil. Forskerne er rimelig sikre på at vi kan unngå en temperaturøkning på mer enn 2 grader celsius, men da må vi stå sammen om det. Rik og fattig, U-land og I-land. Alle må gjøre en innsats. Ikke bruk bilen mer enn nødvendig og ikke fyr for mye med fossilt brensel som kull og olje. Gjør alle en innsats er det ikke sikkert det blir så ille likevel.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil