Kosthold og fordøyelse - den levende kroppen

Sammendrag på stikkordsform av kapittel 4 i tellusboka brukt i Natur og miljø i 10. klasse.
Sjanger
Sammendrag av pensum
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2007.04.17

Næringstoffene - brennstoff og byggestoff

- Mennesker bygget opp av grunnstoffer og kjemiske forbindelser.

- Hovedgrupper:
Vann
karbohydrater
Fett
proteiner
vitaminer
mineraler

- Karbohydrater og fett = brennstoffer (kroppen næring)

- Proteiner = viktigste byggestoffet, bygger nye celler og erstatter de gamle.

- Vitaminer og Mineraler = kroppen trenger små mengder, også viktige: bygge kroppen + holde i gang alle de kjemiske reaksjonene som skjer der.

 

Karbohydrater

- Bygget opp av Karbon og hydrat(Vann)

- Grunnstoffene : oksygen, karbon, hydrogen. (= bygger naturen opp alt)

- Oppbygging ligner halskjede (eks. tre og sukker)

- Molekyl = sekskantet ring.

 

Monosakkarider

- Mono = én

- Sakkarid = sukker

- Glukose og fruktose = monosakkarider = rød med fehlings væske, i frukt, bær og hon.

 

Disakkarider

- Di = to

- Holder parvis sammen

- Melk, melkesukker
bygg og sukkerrørplanten, rørsukker. (farin og rørsukker =vanlig sukker hjemme)

- Består av en ring glukose og en ring fruktose bindet sammen.

 

Polysakkarider

- Poly = mange

- Cellulose i kosten = kostfiber

- Stivelse = polysakkarid, dannes i plantekosten (reservenæring)

- Potet = stivelse, mennesker kan utnytte

 

Karbohydrater i kosten

- hurtige karbohydrater

- Eks: sukker, omdannes raskt til energi i kroppen.

- Lite verdifulle karbohydrater, bare gir energi og ikke vitaminer, mineraler, byggestoffer eller fiber.

- ”TOM ENERGI”

- oftest: mono eller disakkarider..

- blodsukkeret stiger rett etter inntak, men etter en liten stund synker blodsukkeret under det blodsukkernivået vi hadde først. = slappe

 

- Langsomme karbohydrater

- verdifulle karbohydrater med stivelse

- Polysakkarider, kjempemolekyler = bruker lang tid omdanne energi i kroppen.

- Grovt brød + knekkebrød

- Inneholder mange andre nødvendige stoffer: proteiner, mineraler, vitaminer og kostfiber (cellulose).

 

- Viktige stoffer i kosten, fordi energi og fiber. Hold deg til de langsomme!!!

 

Fett

- fett av 3 slag

- = store molekyler

- metter fett, enumettet og flerumettet fett.

- Mettet fett, enkelt bindinger

- Enumettet fett, en dobbeltring

- Flerumettet fett, to eller flere dobbeltbindinger (fett)

- Mettet: dyreriket, smør, ost og pølseL
ved mye inntak = øker fettstoffet kolesterol (feste seg årene og tette= åreforkalkning)

- Flerumettet: fet fisk, tran og soyaolje, sunnere J

- Enumettet: motvirker åreforkalkning, olivenolje og rapsolje. Best for helsaJJ.

 

- trenger vi fett?

- Inneholder mye energi, brennstoff i kroppen.

- Trengs for å lage celle membran rundt cellene, og lage hormoner, signalstoffene i blodet. + noen vitaminer (bare fett)

- Spising av for mye fett = lagres fettceller, hvis de blir store = vi overmektige.

- Vi trenger fett, men i små mengder (maksimalt 30 % av energien vi får i oss=

 

Proteiner

- er byggestoffer

- Viktigste materialet

- Vokser =ekstra mye proteiner, nye celler lagres og gamle skiftes ut.

- Men voksne også, vedlikehold og reparasjoner.

- Hud, negler, hår…= proteiner

- Muskler, sener… =proteiner, hver eneste celle i kroppen

 

Enzymer

- Egen type proteiner = enzymer

- Uten enzymer = alle kjemiske reaksjoner stoppe opp.

- Nødvendig i fordøyelsen, storemolekyler næringstof brytes ned til enkle byggesteiner.

- Amylase =enzym, i spytt
spiser brød, spytt fra spyttkjertlene= amylasen i spyttet bryter stivelse ned. Stivelsen blir spaltet til druesukker.

Vi trenger… proteiner = byggestoffer, enzymer får alle reaksjoner til å skje.

 

Oppbygging av proteinene

- Cellene lage proteiner, trenger spise proteinrik mat

- Proteinene må brytes ned til aminosyrer også fraktes med blodet,ligg.rundt tarmen

- Aminosyrene(er molekyler, bitte små, trenger seg gjennom cellemembranen følger strømmen til cellene)

- Inne i cellene blir aminosyrene bundet sammen (langt kjede)

- 20 forskjellige aminosyrer, trenger alle!!, noen cellene lage selv, andre gjennom kosten

 

Vitaminer og mineraler

- store molekyler

- kronglete navn, en bokstav

- kroppen kan ikke lage vitaminer selv, få gjennom kosten

- små mengder, livsnødvendige

- får prosessene i kroppen til å fungere på riktig måte.

- Mangel v og m= kan føre til mangelsykdommer (ta tran)

- A og D vitaminer mangler ofte barn, for huden, øynene og skjelettet utvikle seg riktig.

- Mineraler, som kalsium, fungere som byggestoffer. Mens andre er regulere det som skjer i kroppen, som natrium.

- Sporstoffer: kroppen trenger lite av, eks jern (for at blodet skal frakte oksygen fra lungene og ut til cellene i kroppen.

- Er nødvendige for å unngå mangelsykdommer.

 

Næringsstoffenes vei i kroppen

- fordøyelsen – næringen frigjøres

 

- begynner i munnen

- Oppdelingen av maten skjer her med:

- Enzym i spytt (kjemisk oppdeling)

- Tygging (mekanisk oppdeling)

- Spyttet lager også et seigt slim som smører maten, glir lettere ned når vi svelger.

- fra svelget til magen

- Met = fuktig og myk, tungen dytter maten bakover til svelget.

- = setter i gang svelgerefleks, muskler jobber sammen med å få maten nedover.

- Åpningen til nesehulen blir stengt, strupelokket legger seg over luftrøret

- (svelget) Bare en vei for maten, nedover spiserøret

- de snurper røret sammen like bak matklumpen

- magesekken – sterke muskler og sur magesaft

- sterk lukkemuskel nederst i spiserøret stenger veien tilbake

- i veggen på magesekken er det kjertler og sterke muskler

- kjertlene sender ut magesaft (saltsyre) og enzymet pepsin.

- Musklene trekker seg sammen, knar maten, etter ett par timer er de godt blandet

- Når pepsin arbeider i et surt miljø brytes proteinene i maten ned.

 

- tolvfingertarmen, bukspyttkjertelen og leveren

- Må mengder til tolvfingertarmen (første korte delen av tarmen)

- Den tømmer galle fra leveren og spytt fra bukspyttkjertelen, i maten som kommer forbi

-  Bukspyttet er basisk = nøytraliserer mageinnholdet før den kommer til tynntarmen

- = nødvendig fordi enzymer i tarmen ikke tåler sure vellinger fra magesekken.

- Leveren, viktig fordi fordøyelse av fett

- Leveren lager galle som bevares i galleblæra, gallen får fettklumper til å dele seg (dråper)

- Fra disse dråpene kan fettmolekylene suges opp av tynntarmen, gallen = avføring farge

- Tynntarmen, der det meste skjer

- 3-5 timer passere tynntarmen

- mesteparten av nedbrytingen av maten og nesten all oppsuging av næring

- maten presses ned muskler

- peristalske bevegelser = muskler, trekker seg sammen bak maten

- bryter ned resten av matklumpene, tarmsaft med enzymer og bevegelse av tarmen

- enzymene deler næringsstoffene, kan gå gjennom tarmveggen og videre inn i blodet.

- Næringen fraktes til alle cellene i kroppen, tynntarmen suger opp:
vann
salter (bla. Jern, kalsium, klor og natrium
gallesalter (en liten del av gallen forsvinner med avføringen)
vitaminer
fettmolekyler
aminosyrer
monosakkarider

- Stor overflate:

- Det er masse foldninger og buktninger på innsiden av tarmen

- Tarmveggen = tarmtotter (vifter og griper etter næring

- Ytterste cellelaget på tarmtottene = rynkete, cellemembran som gir cellen stor overflate

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst