Angstens makt

Tar for seg livet til en person med angstlidelse, samt vesentlige opplysninger fra en lege og Internett.
Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2007.04.09

- Hjertet banker, jeg mister pusten, svetter, skjelver og føler at jeg besvimer. I tillegg til dette blir jeg kjemperedd. Jeg vet ikke hva redselen kommer av, men jeg vet at jeg ikke har noe kontroll over tankene og kroppen min, mens jeg tenker: ”nå dør jeg!”, forteller Anette Gildesund.

 

Anette har diagnosen angst. Hva er det egentlig som skjer i kroppen når disse anfallene inntreffer?

 

- Jeg får en grusom følelse av at jeg bare blir gal, sier hun.

 

Gildesund er 34 år gammel. Hun er bosatt i Bergen, med sin mann og 2 barn. Til daglig jobber hun på Haukeland Universitetssykehus som informasjonsrådgiver. Da Anette var 24 år gammel fikk hun diagnosen panikkangst.

 

- Jeg tror det hadde mange årsaker. Jeg var nedlesset i skolearbeid, kjærlighetssorg og var midt i en stor overgangsfase i livet mitt. Det tok virkelig knekken på meg, både fysisk og psykisk. Jeg merket at jeg hadde dårligere selvbilde, var mer aggresiv, lei, fortvilet og deprimert. Jeg var usikker i mitt forhold til alle jeg kjente og fikk mindre trang til å sosialisere meg enn før, forteller Anette.

 

Hun er helt rolig nå, men man ser frykten fra lang avstand. Hun liker ikke å snakke om angsten, men innrømmer at det føles godt etterpå. At hun misliker det kan skyldes frykten, eller angsten for angsten. Frykten at åpenheten kan utløse et nytt anfall. Dette er veldig vanlig blant folk med denne sykdommen. De orker ikke store folkemengder, i frykt om å få et ukontrolert panikkanfall, som Anette beskriver som en ”nær døden opplevelse”, selv om de absolutt ikke er i fare for å dø.

          

Det er veldig lite kunnskap generelt i befolkningen om angstlidelse, selv om det de siste årene har vært større søkelys på psykisk syke i samfunnet. Men det er mange som ikke søker hjelp nettopp på grunn av manglende kunnskap.

 

- Det er veldig synd, for dette er en sykdom som tar knekken på de fleste innvendig. Det kommer ukontrollert og plutselig. Man mister kontroll over tanker, og det tar pusten fra deg med det samme, forteller Anette.

 

Mer normalt enn man tror?

 

- Angst er noe alle opplever, men i forskjellig grad, forteller Tor Jacob Moe, som er avdelingsoverlege ved Psykiatrisk Klinikk, Haukeland sykehus.

 

Han sier også at hvis angsten blir for sterk, for langvarig eller for uforutsigbar, kan den være sykelig. I Anettes tilfelle er det nettopp dette som har skjedd.

Men angst kan også være positivt. Opplever du angst før du møter en trussel, eller en utfordring, vil dette kunne bidra til et skjerpet og bedre resultat. Uten angst, hadde faktisk mennesker manglet en viktig reaksjonsevne.

Anette har i tillegg angst i familien. Moren hennes led også av panikkangst, noe som til slutt førte til at hun fikk depresjoner.

 

- Mamma var ofte lei seg. Hun hadde også store problemer med folkemengder. Det hun hatet mest var å gå på kino, sier Anette.

 

- Angst kan være arvelig, både ved fødsel og ved miljø. Man kan få en helt annen tankegang ved å hele tiden være i nærheten av en person med angst. Spesielt foreldre, som skal opptre som rollemodeller for barna, opplyser Moe.

 

Han forteller også at det er vanlig å få depresjoner etter å hatt angst i en lengre periode.

 

Behandling

 

- Da jeg fikk diagnosen, startet jeg med en gang å ta medisiner. Jeg tok medisiner regelmessig over lengre tid, og det har gitt resultater, sier Anette.

 

Hun er ikke alene i kampen mot angsten. En av fire får angstlidelsen i løpet av livet, og det er flere kvinner enn menn som får det. De aller fleste velger å bruke medisiner, men også alternativ behandling er populært.

 

- Ofte er det lurt å kombinere alternative løsninger, med medisinske løsninger, sier Tor.

 

- Min beste medisine er familie og venner! Og det å kunne være åpen om det, både når angsten forekommer, og når jeg bare har behov for å fortelle om det, sier Anette.

 

Hun smiler, og forteller videre at hvis ikke det hadde vært for familien hennes, ville hun nok ikke kommet seg i gjennom de vanskelige periodene.

 

Angst er skummelt, og mange blir rammet av denne lidelsen. Det er viktig å søke etter behandling, vise åpenhet, og man må ikke holde alt inne.

 

- Den beste kuren mot angst er å trene, lytte til egne behov og være modig nok til å dele lidelsen med noen du stoler på, sier Anette med et bredt smil om munnen.

 

Å leve med angsten

 

Det å lide av angst, er ikke nødvendigvis noe helt grusomt.

 

- Etter at jeg har blitt kjent med angsten min og blitt vant med at den er der, klarer jeg å se det positive ved det, sier Anette.

 

Hun sier at det er viktig å ha forståelse for angsten. Siden angst er veldig individuelt, er det store variasjoner fra person til person. Det gjelder derfor å bruke tid på å lære, ikke bare om angst generelt, men om sin egen, individuelle angst. Gjør man dette, i tillegg til å akseptere at man har lidelsen, har man alle forutsetninger for å leve et sunt og godt liv, sammen med angsten.

 

(Karakter 6)

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst