Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Tatt på fersken

Tatt på fersken

Denne stilen er om to jenter som reiser til Roma i Italia helt alene, mens foreldrenen tror de er med den andres familie.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
13.02.2007


Jeg hadde gledet meg helt siden sommerferien. Helt siden jeg hadde vunnet en tur til Roma for to på et skrapelodd. Ikke nok med turen, jeg hadde vunnet tusen euro i reisepenger også. Jeg skulle selvfølgelig ta med meg bestevenninnen min, Frida. Hun var 17 år, hadde sort, skinnende hår til skuldrene, pannelugg, mørk hud og kom fra Colombia. Hun var utrolig pen. Hun kunne synge, danse og hun var flink på skolen. Hun hadde til og med draget på guttene. Det var noe jeg var misunnelig på henne for. Ikke at jeg var stygg eller noe, men det var bare ikke noe spesielt med meg. Det var heller ikke noe jeg var spesielt flink til.

 

Jeg var bare en helt vanlig jente på 16 år med kobberbrunt langt hår til albuen, lyseblå øyne, store sølvringer i ørene og tynne, røde lepper. Jeg kunne egentlig ikke skjønne hvorfor Frida ville være vennen min, vennen til lille Maria, men jeg var glad for at hun var det. Nå skulle vi nemlig dra til Italia sammen. Uten voksne. Jeg hadde sagt at jeg skulle dra sammen med familien til Frida, og Frida hadde sagt at hun skulle dra med min. Det var en genial plan.


 

Helt siden jeg var liten hadde jeg drømt om å dra til Italia, pastaen og pizzaens land. I morgen startet høstferien, og planen kunne ikke feile nå. Endelig skulle jeg få praktisert italiensken jeg hadde lært av bestemoren min, som kom fra Italia.

 

Jeg hadde pakket alle sakene mine, og kofferten stod klar i gangen. Flyturen og togreisen fram gikk fint, og vi kom fram til Roma klokken tolv. Det var nydelig vær, og solen skinte i ansiktene våre. Vi tok en taxi til hotellet vårt, Rome Bed & Breakfast. Der pakket vi ut sakene. Det var en nydelig utsikt derfra. Vi kunne se alt fra marmorballkongen; Peterskirken, Colosseum og Spansketrappen. Vi bestemte oss for å gå litt rundt i byen og se på alle Romas severdigheter. Det var veldig mye fint å se på. Jeg likte spesielt kirkene som var bygget i romansk stil.

 

Da det led mot kvelden bestemte vi oss for å finne en restaurant. Vi fant en liten en på hjørnet av et kvartal nedenfor Spansketrappen. Den hadde mørke trebord og trestoler. Det hang store bilder på veggene av fruktboller, landskap og mennesker, og på hvert bord stod det et sett med en salt- og pepperbøsse. Det var ganske mørkt og koselig der inne.

 

Da vi kom inn, gikk vi til et av vindusbordene. Vi hørte en mørk italiensk stemme fra en hvit dør, som jeg antok at førte inn til kjøkkenet;

 

- Silvio, dia i ladyes giovani, quello, apprena è arrivato, un menue. Så hørte vi en ny stemme, ikke fullt så mørk som den første: - Si, dad! En høy, urolig kjekk gutt, med brune øyne, store øyenbryn, brun hud og svart, litt krøllete hår kom ut av kjøkkendøren. Jeg antok at han var i slutten av tenårene. Det var noe spesielt med søte smilet som gjorde at jeg hadde lyst til å bli bedre kjent med ham.

 

- Oui sono i vostri menues. Han smilte og ga oss menyene. Vi takket og tok opp menyene for å se hva vi skulle ha. Det så ut som om denne restauranten solgte alt mulig. Det var sjømat, kjøtt, fjærkre og selvfølgelig pizza og lasagne. Vi gikk for det italienske, og maten smakte nydelig.

 

Da vi var ferdige med å spise, kom det en ny gutt bort til oss. Det så ut som om han var broren til den første, for de lignet veldig, bare at denne gutten hadde litt lengre hår enn den første, tynnere øyenbryn og ikke helt det samme smilet. Han spurte oss om vi var ferdige med å spise og han tok tallerkenene våre. Da kom den første gutten bort til oss igjen. Han spurte oss om vi hadde vært i Roma før og om vi hadde lyst til å bli vist rundt i byen i morgen av ham og broren hans Marcus. Vi takket ja. Det var som om en stemme sang inni meg, og et stort smil bredte seg over hele fjeset mitt, men jeg prøvde å skjule det. Vi hadde blitt bedt ut av to utrolig kjekke italienske gutter!

 

Vi gikk rundt litt mer og så i butikker, men de fleste var stengt, så vi gikk opp på hotellet og så på TV. Vi hadde avtalt at vi skulle møte guttene klokken ti neste morgen, så det var ingen vits i å være sent oppe.

 

Vi møtte dem ved farens restaurant. Da vi gikk rundt i byen viste de oss mange interessante bygninger. De fortalte oss om Romas historie, for eksempel at byen ble grunnlagt for over 700 år før Kristus. Det var veldig gøy å være sammen med Silvio og Marcus. Vi kastet en mynt i fontenen Fontana di trevi sammen. Tradisjonen sier at hvis man kaster en mynt i vannet, er man sikker på å komme tilbake til Roma.

 

Jeg kan ikke tro at vi har vært i Roma i en hel uke, tenkte jeg mens jeg lå i sengen min den siste natten. Frida hadde sovnet for lenge siden, men jeg klarte det ikke. Jeg tenkte bare på Silvio. Høye, kjekke Silvio... Silvio var fra Italia. Kom jeg noen gang til å se ham igjen? Jeg hørte noe banke på vinduet. Var det noe jeg drømte? Det banket igjen. Nei, dette var ikke en drøm. Jeg gikk forsiktig opp av sengen, så jeg ikke skulle vekke Frida. Jeg ville nok ikke ha gjort det uansett, for det så ut som om hun var dypt inne i drømmeland. Jeg åpnet opp glassdøren som førte ut til marmorballkongen.

 

- AU, hvisket jeg. Jeg kjente at noe stakk under en av de bare føttene mine. Jeg hadde tråkket på en kongle. Ikke en av de små, puslete konglene man finner i Norge. Nei, dette var en av de store, som var større enn en knytteneve, som jeg bare hadde sett i Roma før. Jeg gikk bort til balkonggjerdet for å se hva som hadde laget lyden.

 

Det var Silvio. Han hadde stått å kastet kongler på vinduet. Han spurte meg om jeg ville være med ham på en tur. En tur under nattehimmelen. Det ville jeg selvfølgelig, så jeg tok på meg en jeans, en topp og et par sandaler og skyndte meg ned til Silvio.

 

Vi gikk til Pincio-hagen. Den var tett beplantet med trær som slynget seg i sikksakk over gangveien. Det var utrolig pent å se på og innmari romantisk. Han fortalte meg at han ikke hadde klart å sove fordi han tenkte på meg. Tenk, han likte meg, lille Maria! Vi gikk lenger og lenger inn i parken. Så kysset han meg, med et stort, vått kyss. Det virket så uvirkelig. For første gang, tenkte jeg, for første gang var det noen som var interessert i meg og ikke Frida. Jeg kjente at smilehullene poppet inn i kinnene mine og jeg smilte.

 

Neste morgen våknet jeg tidlig, men jeg så at Frida fremdeles sov, så jeg prøvde å lese boken jeg hadde tatt med meg. Den het Hull og handlet om en uheldig gutt som hadde endt opp på en leir for slemme gutter, fordi han ble tatt på fersken da han stjal et par joggesko. Dette var egentlig en veldig morsom og interessant bok, men jeg klarte ikke å lese den fordi jeg tenkte på Silvio. Søte Silvio. Kjekke Silvio. Silvio, Silvio, Silvio... Jeg sukket og startet å pakke i stede.

 

Da Frida endelig våknet var det fire timer til flyet gikk. Frida måtte pakke, så jeg sa jeg skulle gå meg en rask tur så lenge. Jeg gikk til Silvio. Vi måtte si farvel, vi avtalte å skrive til hverandre og han kysset meg lett på kinnet. Lysten til å være i Italia var enda større enn da jeg hadde kommet.

 

Da vi var hjemme igjen, var vi brunere, gladere og mer slitne enn da vi dro. Da jeg gikk inn av døren til huset mitt kom mamma brasende mot meg og skrek: - Hva mener du med å dra til Italia uten noen voksne? Du er bare seksten år Maria! Jeg kunne se lyn skyte ut fra øynene hennes. Det hadde seg nemlig slik, at mens Frida og jeg hadde vært borte, hadde mamma og moren til Frida møttes nede i gata og begge hadde blitt svært overrasket over å se hverandre. De trodde jo at den andre var i Italia sammen med Frida og meg. Sannheten hadde kommet for en dag, og jeg fikk husarrest i en måned.

 

Det var kanskje kjedelig å ha husarrest i en måned, men var definitivt verdt det.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil