Den norske forfattaren Johan Petter Falkberget, vart født 30. september 1879 på garden Falkberget ved Rugelsjøen i Røros. Han var einebarn, og vart døypt med etternamnet Lillebakken, men skifta dette då han var 14 år gamal. Han vaks opp i ein kristen heim, og vart tidleg ført inn til det åndelege i verda. Faren arbeidde ved gruva Christianus Sextus, og Johan Petter byrja å arbeide der som malmvaskar berre 7 år gamal. Han skifta arbeid til gruvearbeidar same stad som 12-åring, og jobba der til han var 27 år.
Falkberget skreiv i nyrealismen, og han skildra særleg det harde livet til gruvearbeidarane på Røros. Han kjende stoffet sitt til botnen, og gjorde mange kulturhistoriske undersøkingar som han innarbeida i bøkane sine. Han brukte særleg verkemiddel som kontrastar, metaforar, humor, og dialogar slik at handlingane i bøkene hans skulle bli meir fulle av liv. Den kristne trua og bibelen er også gjennomgåande i alle verka hans.
Johan Petter hadde inga anna utdaning enn folkeskulen, men han kom jamvel langt i arbeidslivet, og gjennom livet jobba han både som redaktør i avisa ”Nybrott” i Ålesund, redaktør i ”Smaalenenes Socialdemokrat” i Fredrikstad og redaktør av bladet ”Fjell-Ljom”.
Han debuterte med den vesle boka Når livskvelden kjem i 1902, og etter det gav han ut noko nesten kvert år. Gjennombrottsromanen hans Svarte fjelde kom ut i 1907, og det etter at han hadde skrevet ho elleve gonger! Der skildra han livet til gruvearbeidarane og fjellfolket i Røros, og tok opp mange viktige spørsmål som han også tok opp i seinare bøker.
Johan Petter Falkberget gifta seg 20 år gamal (med Anna Marie Skjølsvold), og fekk forfattarstipend frå staten 32 år gamal. Han reiste igjennom Europa, og budde i Italia i 11 år. Han fekk Staten sin diktergasje 51 år gamal (1930), og kom inn på Stortinget for Det norske Arbeidarparti i 1931. Han var ein aktiv samfunnsperson, og han vart utnemnt som æresborgar av Røros Bergstad i 1939.
Boka Johan Petter Falkberget er mest kjend for i ettertid, er Den fjerde nattevakt som kom ut i 1923. Den handlar om sterkt kjærleik mellom to mennesker, kjærleikssorg, omgjevnadene si fordømming, menneska sitt kjensleliv og verdien av å ha gode støttespillarar i livet. I tida før han skreiv denne boka gjennomgikk han mange religiøse prøvingar og ein konflikt mellom tro og tvil. Alt dette beskriv han i boka, slik at den blir meir gripande og levande.
Alt i alt har Johan Petter Falkberget skrive omlag 50 bøker, 15 novelle samlingar, 2 diktsamlingar, 6 artikkelsamlingar og over 7000 bidrag til dagsaviser og andre tidsskrift.
Kjente bøker utanom Den fjerde nattevakt (1923) og Svarte Fjelde (1907) er; Eli Sjursdotter (1913), Lisbet paa Jarnfjeld (1915), Brændoffer (1917), Bør Børson jr. (1920), trilogien Christianus Sextus (1927, 1931, 1935), I vakttårnet (1936) og firologien Nattensbrød (1940, 1946, 1952, 1959).
Falkberget fekk ”Hjertenes Nobelpris”* då han var 70 år gamal, og då han vart 84 år fekk han offentleg æreslønn av staten. I 1964, like før han fylte 85 år fekk han Borgardådsmedaljen i gull, som var landets høgaste utmerking.
Johan Petter Falkberget hadde ein utradisjonell politisk ståstad teke i vurdering tida han levde i, og han skrev bøker som skildra bergdriftene og samfunnet elles i Røros.
Johan Petter Falkberget døydde 88 år gamal, 5. april 1967, og vart gravlagt på kostnaden til staten 10 dagar seinare.
* Falkberget vart føreslått til Nobelprisen fleire gonger, men fekk den aldri. I 1948 då alle trudde han ville få den, lånte han pengar til nytt hus. Då han ikkje fekk prisen, kom han i naud grunna dei lånte pengane. Ein ven av Falkberget sette dimed i gong ein innsamlingsaksjon, og dei fekk inn 165.000 kroner. Desse pengane fekk han til 70-årsdagen sin (1949), og i ein tale som vart haldt, vart denne ”prisen” kalla ”Hjertenes Nobelpris”.