Midtøstenkonflikten - Israel selvforskyldt?

En kanskje litt venstrevridd drøfting om skyld i Midtøstenproblematikken.

Karakter: 6 (VK2)

Sjanger
Resonnerende
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2006.07.11

Med denne oppgaven skal jeg prøve å finne ut i hvor stor grad en kan si at Israel selv har skyld i Midtøstenkonflikten. En kan si at denne kionflikten startet for både 60 og 2000 år siden, alt etter som en ser på langsiktige og kortsiktige årsaker.

 

For 60 år siden ble staten Israel opprettet, og da handlet konflikten hovedsakelig om landområder. I dag er dette noe som preger hele samfunnet, og den går på svært mange plan, både sosialt, økonomisk og kanskje også ideologisk. Typisk for konflikten er det også at partene skylder på hverandre, og vi har fått gjengjeldelsesaksjoner, som en ikke kan skylde på én av partene for. Noe som gjør konflikten vanskelig er at det ikke er de palestinske myndighetene som står for noe direkte aksjoner, men palestinske grupper. Likevel kan man ikke unngå å fordele skyld på dem også, ettersom de har støttet slike grupper lenge, og det nye Hamas-styret virker som også er veldig positivt innstilt til dette.

 

Men først skal vi se på de langsiktige årsakene til konflikten:

Jødene mener at de ble lovt landet Israel/Kanaan av Gud, etter å vært forfulgt av egypterne lenge. Dette landet fant de der Isreal ligger i dag, men det var heller ikke da alene… Allerede da bodde det et arabisk folkeslag der (merk at dette ikke er muslimer – Islam hadde ikke oppstått enda…). Men de bodde hovedsakelig lengre nord, og naboskapet gikk greit for seg. Men noen tiår før Kristi fødsel, kom romerne til dette stedet, og som en del av deres virkemiddel for å samle hele det store riket, måtte alle tilbe keiseren som en gud. For mange folkeslag, var ikke dette noe problem, men for Jødene, som hadde den første monoteistiske religionen, så stred dette mot Budene de hadde fått av Gud. De forsøkte flere opprør, men de ble slått ned, og jødene ble drevet på flukt, mot Europa. (Araberne hadde bare ”en” polyteistisk primalreligion enda).

 

Det er her mye av essensen for dagens konflikt ligger, etter min mening. I de to tusen årene mens jødene var borte fra Israel, bosatte araberne seg også der de hadde bodd, og Islam oppstod, som samlet araberne. En kan derfor gi romerne mye av den langsiktige skylden for konflikten, i og med at de jaget bort jødene fra landet de hadde da. Men en må også se på tida etter – dette området var under et sterkt arabisk styre lenge, og det hadde nok kommet til konflikt mellom de to folkegruppene etter hvert. Men ville araberne latt jødene bodd der for det? Vi kan se på muslimenes opphold i Spania (Andalusia), hvor de behandlet både kristne og jøder med toleranse, fordi begge er ”Bokens folk”, dvs at de har utgangspunkt i den samme bok som muslimene, og fordi de er eldre religioner enn Islam.

 

I Europa ble også jødene etter hvert forfulgt og diskriminert. De ble ofte tvunget til å bo i egne bydeler (ghettoer), og de fikk ikke lov til å eie land. Siden jødedommen ikke har noen moralsk stopper for å tjene masse penger eller ta renter, ble de derfor pengeutlånere eller kjøpmenn. Da gjorde de det bra, og dette førte sjølsagt til mer misunnelse.

 

Theodor Herzl kom med ”Der Judenstat” i 1896, og han mente at jødene burde igjen samles i en egen stat, som skulle ligge der den lå. Denne tankeretningen ble kalt sionismen. Etter hvert begynte folk å støtte opp om denne tanken, som etter hvert også ble koblet opp i mot Messias-tanken innenfor Jødedommen: En opprettelse av staten Israel var selve Messias. Storbritannia ”eide” det palestinske området på denne tida, og støttet også tanken om en jødisk stat der. Under den andre verdenskrigen flyktet også mange jøder til dette området, for å unngå å bli tatt av nazistene. Igjen var det en stormakt (Storbritannia) som har mye ”skyld” i det som skjedde. Nå var araberne på området jødene flyttet til, og det var en mye større grobunn for konflikt enn for 2000 år siden, også fordi det første til store endringer sosialt en samfnnsmessig. En kan gi skyld til Storbritannia her føler jeg, fordi de kanskje burde sett hva en så stor folkevandring kunne føre til.

 

Som oppreising for alt Europa hadde gjort mot jødene, fikk de i 1948 staten Isreal, og denne bestod av 54% av det tidligere Palestina. I tillegg fikk jødene en mye større kyststripe, og vi vet jo alle hvor viktig det har vært med havner opp gjennom historien, for handel og dermed økonomiens del…

 

Rett etter opprettelsen av staten, protesterte de arabiske landene rundt, i tillegg til Palestina, selvsagt. Men disse landene var da enda svakere enn nå, og ble ikke hørt. I tillegg var det et press på FN og verden ovenfor jødene om å gjengjelde for grusomhetene som hadde skjedd ni til tre år tidligere. Så den store organisasjonen, altså stormaktene i verden, avgjorde situasjonen, uten å ta hensyn til de som allerede var der. Etter min mening burde FN sett konsekvensene av en slik deling de hadde jo sett hvordan det gikk når de flyttet dit tidligere det samme århundret, og også frigjøringskampene i Afrika i forhold til grensene som var der. Men stormaktene hadde nok også økonomiske motiver med å opprette en slik stat, blant annet USA som nok likte at det ble opprettet en prokapitalistisk stat på en plass hvor det fra før lå stater med mer lukkede styringsformer. Det lå i kortene at dette var noe de ville prøve å forsvare.

 

I 1952gikk Israel til angrep på Egypt, etter at Egypt hadde truet dem direkte, oppholdt terrorister og nektet israelske skip å bruke Suezkanalen. Men etterhver tgerp FN (med både USA og Sovjet i spissen) og stoppet det hele. Kan vi si at Israel var skyldig i denne konflikten? Det var Egypt som stod bak, så sånn sett hadde ikke Isreal noen skyld, men det er interresant at Isreal ikke gikk gjennom FN. Om de gjorde det, ville løsningen på problemet vært internasjonalt anerkjent, og militærbruken mer begrenset enn den var. Men noen direkte skyld var det helt klart ikke.

 

I 1967 angrep Egypt Israel, etter Sovjet hadde gått ut med at Israel hadde planer om å angripe Syria. Hva sannheten var vet ikke folk, men disse styrkene ble i alle fall aldri funnet. Konflikten endte med at Israel vant, og kontrollerte etter dette Sinai, Golan, Gaza og Vestbredden. Heller ikke dette kan en si er Israels skyld…

 

I 1973 ble Israel igjen angrepet, av Egypt og Syria, fra to fronter. Araberlandene var denne gangen militært sterkere, ettersom Sovjet hadde besluttet å støtte dem som et ledd i den kalde krigen. Men siden USA støttet Israel med utstyr, vant Israel også denne konflikten. Og igjen kan en ikke si at Israel hadde skylden. Igjen tror jeg det er stormaktene i verden som har skyld, ettersom de støttet partene med våpen.

 

I 1982 angrep Isreal Libanon for å utslette PLO, som hadde tilholdssted her. De klarte det tilslutt, men svært mange sivile palestinske flyktninger ble massakrerte av både Israelske soldater og pro-Israelske grupper. Her synes jeg skylden må legges på Israel, selv om de nødvendigvis ikke var årsaken til invasjonen, så gikk de for det første til krig, og det var de som utførte massakren.

 

Den siste store konflikten jeg vil nevne er intifadaen, som oppstod på 80-tallet. Nå begynte sivile palestinere å demonstrere i gatene, ofte med bruk av vold (steinkasting). Men Israel ”forsvarte seg” med bomber og granater, og dette la et internasjonalt press på Israel. Nå ble osloavtalen forhandlet frem, hvor Israelerne lovte at de skulle gi tilbake Gazastripen og Vestbredden.

 

Om jeg skal gi en slags konklusjon, så kan en si at frem til 1948, er det vanskelig å skylde på både palestinere eller israelere. Derimot er det diverse stromakter som etter min mening har skylden. Dette ser vi også litt etter, men da er de store konfliktene mer grunnet enten israelere eller palestinere. Jeg synes også det ser ut som om det ofte er arabere, men ikke alltid palestinere som er skyld i konflikter, vi må huske at det ikke er noen stat som heter ”Araberland”.

 

Jeg vil også nevne at Israel er en stat, og har dermed internasjonale avtaler og konvensjoner å følge, mens de arabiske ”terroristorganisasjonene” ikke har det. Dette legitimiserer selvsagt ingenting, men kanskje burde en kunne forvente mer av en regjering.

 

Men at Israel ikke vil gi slipp på Gaza og Vestbredden, gir dem mye skyld etter min mening, spesielt etter osloavtalen. Når de har hatt den i 40 år, virker det svært provoserende, selv om det ikke var de som starten den krigen. Selvsagt er det et virkemiddel i krig å holde fiendens territorium, men krigen var slutt i 1967.

 

Med tanke på de langsiktige årsakene til konflikten (de jeg først skrev om) vil jeg si at israelerne i svært liten grad har skyld. Det var ikke de, men heller andre stormakter, som la grunnlaget. De fleste israelere var jo for eksempel faktisk motstandere av sionismen da denne ideen kom, men land som England begynte å presse på for å nå ut med denne tanken. FN bør også ta sin del av skylden, som jobbet fram avtalen om dannelsen av staten Israel, uten å snakke med palestinerne eller noen andre arabiske land. Hadde de samarbeidet bedre ville vi antakeligvis fått et resultat som flere kunne godta, og derfor ville kanskje konflikten bli mer begrenset enn den har blitt.

 

Jeg synes en kan si at Israel dermed har skyld i hele Midtøstenkonflikten, på kortsiktig grunnlag. Det kan en også si at araberstatene har. På mer langsiktig basis, er det verdens stormakter, fra Romerriket, til hovesakelig FN og Storbritannia, som kunne ha gjort mer forarbeid og samarbeidet bedre under opprettelsen av staten.

 

Så i hvor stor grad har Israel skyld? JEG mener at staten Israel har mer skyld enn araberstatene, på grunnlag av at de ikke vil gi tilbake Gaza og Vestbredden, i tillegg til at det er en stat. Men som en tilhenger av langsiktige årsakers viktighet, må jeg få legge mist like mye skyld på stormaktene…

 

Jeg synes også det er vanskelig å se en løsning på konflikten. Forhåpentligvis vil det være et steg i riktig retning om partene følger opp Osloavtalen. Boikott av Palestina (pga Hamas) er i alle fall ingen løsning, ettersom det bare vil spre mer desperasjon, og dermed mer terror fra palestinsk side.

 

Den éneste endelige løsningen jeg ser i dag er at den éne parten knuser den andre: Enten samler araberstatene seg (bla Iran har en svært rask teknologisk utvikling i dag) og knuser Israel før USA / FN rekker å reagere, men det tar nok mye lengre tid – Israel er et lite land, eller at USA knuser Araberlandene, som etter min mening er mye mer usansynlig, pga det krever mange flere ressurser, ressurser som er vanskelig å skaffe til veie spesielt med tanke på den vestlige opinionen til USAs maktarroganse i dag.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst