Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Latter og hvit g-streng

Latter og hvit g-streng

Handler om en jente som er 14 år, som dummer seg litt ut for venner, familie og venner:)

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
08.07.2006
Tema
Personlig

Alle lo. Det var det verste. Jeg var helt varm og svett, rødmet vell også. Følte meg ynkelig. Det var det pinligste som hadde hendt meg. Prøvde å få fram et smil, men det ble bare falskt. Tårene kom i stede.

 

Jeg sto der foran klassen min og holdt foredrag om 2. verdenskrig. Det var en forestilling for klassen, foreldre og kjente. Hadde pyntet meg så jeg gikk i skjørt og platåsko. Plutselig, mens jeg sto der, helt alene, snublet jeg og falt. Rett på rompa. Det var vondt, ikke fysisk vondt, men psykisk. Alle stirret på meg og lo. Til og med foreldrene mine og kjæresten min, Ruben, lo. Absolutt alle.

 

Akkurat da ville jeg bare dø. Bare forsvinne helt, og aldri komme tilbake. Eller jeg ønsket jeg hadde magiske krefter og kunne skru tiden tilbake. Bare fem minutter.

 

Hvorfor måtte dette hende akkurat meg? Hvorfor må alltid jeg dumme meg ut? Typisk. Dumme, lille meg, som er 14 år og ikke engang klarer å gå på platåsko. Detter på rompa , med beina i været, og med kort skjørt, så alle kan se undertøyet mitt. Jeg så ut på folka som satt i salen, de lo av meg, var jo ikke så rart heller. Jeg reiste meg opp, og løp vekk fra scenen.

 

Kamilla, bestevennina mi, kom løpende mot meg og sa:” det var vel ikke så ille, Katrine?”. Hvordan kunne hun si noe sånn? Hvis det hadde vært henne som sto foran hundre folk, og datt rett på rompa og alle lo, og jeg hadde sagt:” det var vel ikke så ille, kamilla?” da hadde hun blitt sint på meg. Jeg ble ikke sint på henne. Så vi begynte å snakke. Hun trodde alle hadde glemt det i morra.

 

Da vi kom på skolen neste dag, kom alle guttene henn til meg og sa:” fin hvit g-streng du hadde på deg i går”. Og de lo. Jeg ble lei meg. Rødmet vel også. Jeg var kjempeflau og løp inn på jentedoen. Der sto det fem, seks jenter fra tiende og sminket seg, de så dumt på meg da jeg kom inn, fniste gjorde de også.

 

-” ingen kommer noen gang til å glemme det som hendte i går. INGEN!”.

-” jo da, du må bare gi det litt tid”:

-” jeg vil ikke gi det tid, jeg vil ikke bli ledd av, vil ikke bli gjort narr av, vil ikke at folk skal peke på meg å le av meg. VIL IKKE!. I morra er jeg syk!”

-” neida , Katrine, nå må du ikke overdrive.”

-” overdrive?, jeg overdriver slettes ikke, alle i niende så meg, alle foreldrene, og i tillegg Ruben. Han kommer sikkert til å slp opp nå som han har sett hvilken patetisk kjæreste han har. En som ikke engang klarer å holde seg på beina, når hun framfører et prosjekt om 2.verdenskrig.”

-” nå gjør du det igjen!”.

-”hva da?”:

-”overdriver”:

-” nei, det er jo sant, dessuten ringte ikke Ruben meg i går”:

-” nei, men han var jo faktisk med deg i går på forestillingen. Og den slutta ikke før nærmere 22:00. kanskje han var trøtt og ikke orket, og tenkte at dere heller kunne prates i dag.

 

-” okei. Kanskje jeg overdrev en smule. Er jo ikke verdens undergang å dette på rompa, med beina i været, dumme seg ut, og se at alle i salen ler av deg. Livet går jo videre :)

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil