”En riktig godbit for oss som elsker kombinasjonen av historieforfalskning, underbuksehumor og grove antydninger om kjente nordmenn!”

-       Anders Hegge, Dagsavisen

 

”Jeg kunne ikke legge den fra meg. Det er siste gang jeg

spiser brødskive med honning før jeg leser”

-Knut Faldbakken, VG

 

Det er sikkert ikke så vanskelig å forstå at jeg har lest romanen Madonna-gåten denne perioden. Den ble utgitt av Cappelen forlag i 2005. Romanen er en parodi på Dan Brown’s Da Vinci-koden, mye av historien er lik, men hele settingen og hele historien er lagt til Norge. Dette gjør romanen unik på en ny måte.

 

Selv om det er tre forfattere som har samarbeidet om å skrive romanen (Knut Nærum, Elisabeth Botterli og Peder Udnæs) er Knut Nærum den med størst kjendisstatus og den med mest anerkjennelse av de tre.

 

Det som er verd å merke seg er at: Boken Å utgitt i 2000, Døde menn går på ski utgitt i 2002, Krig utgitt i 2003 og En himmel full av stjerner utgitt i 2004 alle har vært humoristiske, bestselgende romaner som har truffet folket rett i hjertet. Det er derfor ingen overraskelse at Madonna-gåten også ble en suksess.

 

Det er noe med måten disse bøkene er skrevet på, måten de framstiller det enkelte menneske på og sist men ikke minst måten de mer eller mindre ”mobber” samfunnstopper på som gjør disse romanene så populære. Nærum som også har bemerket seg som komiker gjennom humorprogrammet Nytt på nytt på NRK1 har nå, nok en gang bevist at han kan mer enn å tulle med kjendiser og samfunns topper i beste sendetid. For denne romanen er ikke bare humor og satire, men også godt skrevet med en karakteristisk språkbruk og hyppig bruk av språklige virkemidler. Dette gjør boken til en yndling. Den perfekte parodi!

 

Handlingen:

På Nasjonalgalleriet blir en omstridt museumsdirektør funnet myrdet. Kongehistorikeren Bror Anton Lamsen blir tilkalt for å hjelpe til med oppklaringen av mysteriet. Men det han ikke vet ved dette tidspunktet er at han er den hovedmistenkte i saken. Han får god hjelp fra en ung kode knekker fra KRIPOS. Med hennes og en gammel venns hjelp kommer han seg ut av politiets falkeblikk og kan konsentrere seg på å løse mysteriet.

 

Ved å løse et mylder av gåter og rebuser i alle mulige former løser han tilslutt gåten. Han blir samtidig jaget av både en fanatisk politidirektør og en billig polsk leiemorder på oppdrag for en tvilsom dagligvaremilliardær. Gåte for gåte avdekkes en tusen år gammel sammensvergelse med forgreninger til Slottet, Edvard Munch og Norske Kvinners Sanitetsforening. Det blir til slutt avklart at det slett ikke var Lamsen som drepte direktøren.

 

Det usannsynlige plottet strekker seg tilbake til Harald Hårfagres og Olav den helliges tid. Den rene norske kongerekke skal bevares mot senere dansk-engelsk innblanding! Norske Kvinners Sanitetsforening og deres trekløversymbol er sentrale her, samt arbeidsgiverforeningen NHO.

 

Edvard Munch spiller i denne boka samme rolle som Leonarda da Vinci i Dan Brown's bok. Hans Skrik er i virkeligheten kanskje malerhistoriens største ikon etter Mona Lisa.

 

Bror Anton Lamsen er hovedpersonen i boken. Han er en middelaldrene akademiker med hovedfag i Norsk Kongehistorie. I boken er han beskrevet som en typisk universitets professor, han er en litt sliten type, men han har fortsatt stor lidenskap for de gamle kongene.

 

Når han får muligheten til å hjelpe til med oppklaringen av mordet på museumsdirektøren er han levende som aldri før, og det blir ikke mindre adrenalin i årene hans når han får vite han er hovedmistenkt i mordet.

 

Jeg mener at dette er en utrolig morsom bok. Jeg har også lest Dan Browns Da Vinci-koden, og jeg mener ikke denne boken er noe dårligere. Men det er som de sier:

 

”Hvis du bare har tenkt til å lese én bok i år,

bør du kanskje ikke lese en parodi på en annen bok”

 

Man må nesten ha lest Da Vinci-koden for å kunne forstå ironien og for å kunne nyte denne boken helt ut. Det jeg likte best ved romanen er måten den etterligner Da Vinci-koden på. Hele historien er lik, de samme hendelsene inntreffer på den samme rekkefølgen. Den eneste forskjellen er at det hele foregår i Norge og det er derfor det hele blir HELT annerledes likevel.

 

Konklusjon:

Dette er som sagt en bok verd å lese. Selvsagt er det ikke alle som kommer til å forstå humoren og sarkasmen i boken, men hvis du gjør det er dette en slager. Jeg vil ikke kalle denne romanen en bok for voksne, mye pga. humoren og selve språket i boken. Det mest rettferdige ville være å si, det er en bok for ungdommer mellom 15 og 100!

 

Terningkast: Jeg gir boken en sterk 5’er.