”I have a dream”,

”Darknes can not drive out darknes; only light can do that. Hate can not drive out hate; only love can do that!”

 

Disse sitatene og ordene kan være godt kjent hos noen, men hos andre ikke så kjent. Alle disse sitatene er sagt eller skrevet av Martin Luther King Jr. og jeg syns alle av dem har en egen mening. ” I have a dream” er en av hans kjente taler. Jeg valgte å skrive om Martin Luther King Jr. fordi jeg er imponert over hans måte å kjempe for negrenes frihet på i USA. Han kjempet for negrenes frihet på en ikke-voldelig måte. Det kommer jo også fram i en av de kjente sitatene hans ”Darknes can not drive out darknes; only light can do that. Hate can not drive out hate; only love can do that!”

 

Martin Luther King jr. møtte mye motgang som menneskerettsforkjemper, men lot seg aldri knekke.

 

Barndommen hans...

Martin Luther King Jr. ble født 15.januar 1929 i Atlanta, Georgia. Faren hans var pastor, og sogneprest i baptistkirken der de bodde. Han fikk derfor helt fra barndommen av en følelse av det å være en leder. ØMartin Luther King Jr. var heldig og fikk gå på skole. Han gikk i en klasse med bare svarte elever, og klasserommet var ganske overfylt. Mange av barna var urolige og bråkete, men Martin satt alltid stille. Han stelte aldri i stand bråk, men lo som de andre når det skjedde et eller annet morsomt. Han likte skolearbeidet, og yndlingsfaget hans var regning, men han var like flink i de andre fagene også... ØI noen samfunnskapstimer, lot læreren ofte elevene plukke ut berømte personer som de hadde lest om. I slike sammenhenger valgte Martin alltid Abraham Lincoln hvis det var mulig. Da siterte han en av talene hans, han likte Gettysburg - talen hans best.

 

Når han talte holdt han alltid hodet høyt, og da fikk han en egen glans i øynene, og han talte med sterk melodiløs stemme: ”For 87 år siden skapte våre fedre en ny nasjon på dette kontinentet. Den ble unnfanget i frihet og viet tanken om at alle mennesker er født like..” ØLæreren skjønte at Martin Luther King Jr. var den fødte taler, og da han hadde talt ferdig, klappet alltid alle barna høyt!

 

Han brukte også et alvorlig dikt en del ganger, når han hadde sjansen til det i klassen:          

 

Også jeg, synger Amerika

Jeg er den mørke broren.

De sender meg ut på kjøkkenet og jeg må spise der

når gjestene kommer.

Men jeg ler

Og spiser godt,

Og blir sterk.

I morgen skal jeg sitte ved bordet

 

når gjestene kommer.

Ingen våger å si til meg

”spis på kjøkkenet,” da.

Dessuten vil de se hvor vakker jeg er og skamme seg – Også jeg er Amerika..

 

Martin Luther King Jr. og hans tro og fornuft

Martin var liten for alderen og slåsskjempene på skolen plaget han ofte når broren ikke var i nærheten. Martin var ett år eldre enn broren, men broren var høyere og kraftigere enn ham. Martin var ikke feig, men han syntes det var meningsløst å slåss. For Martin var det noe nedverdigende ved å slåss. Han syntes det var en skam at mennesker skulle skade hverandre, kaste stein på hverandre eller slå med stokker eller klubber. Etter hans tankegang kunne ingen problemer løses på denne måten. Det ble ikke oppnådd annet enn at noen var sterkere enn den andre, eller at de kunne skaffe seg fordeler på bekostning av andre. Derfor forsøkte Martin alltid å snakke fornuft med dem som påsto at han hadde gjort dem noe. Han forsøkte å få dem til å si hvorfor de var sinte. Og så forsøkte han, hvis det var mulig, å overbevise dem om at det ikke hadde vært hans mening å skade dem på noen måte. Det var slik Martin Luther King Jr. var, og det skulle han vise for hele verden senere..

 

Raseskillet i unge år..

Fra Martin var liten lekte han bestandig med to hvite gutter som bodde på den andre siden av gaten. Foreldrene deres eide en kolonibutikk. Martin og de to guttene hang sammen som erteris i mange år. De likte de samme lekene og foretrakk de samme tingene.Da de to guttene begynte på skole begynte de på en skole for bare hvite elever. For negrene og de hvite fikk ikke lov til å gå på de samme skolene. De to guttene fant snart nye leke kammerater på skolen. De nye vennene deres ville vite hvorfor de bodde i et negerstrøk. De to guttene hadde aldri tenkt på denne måten tidligere. Forestillingen om at et strøk var finere enn et annet, hadde aldri falt dem inn før nå, og de ble svært tankefulle. Det gikk ikke lang tid før de begynte å se ned på negerbarn, for hvis hvite lekte med negrer ble man mobbet.

 

En dag gikk Martin over gaten for å leke med de to hvite guttene slik han hadde gjort i mange år, men han så dem ikke noe sted. Da han spurte foreldrene etter dem oppførte de seg rart og sa at de ikke kunne komme ut og leke. Dette fortsatte over en uke, og da forstod Martin at det var noe i veien. Og da han spurte foreldrene hva det egentlig var, svarte de kaldt at guttene ikke kunne leke med ham lenger for de var hvite og han var brun. Martin ble veldig lei seg da han forstod at de var hvite og han var brun og han gråt i flere dager..

 

I årene som fulgte så han mye til diskrimineringer av negrer.

 

- Negrene fikk ikke gå i de samme butikken som de hvite.

- Negrene måtte sitte bakerst i bussene.

- Negrene fikk ikke de samme jobbene som de hvite, og de hvite hadde mye høyere jobber.

- Negrene fikk ikke spise på de samme restaurantene som de hvite.

- Og de fleste negrene måtte finne seg i å bli kalt forskjellige stygge ting.

 

Utdannelse og yrke..

I 1944, da Martin var 15 år begynte han på et gymnas for negrer, han hadde vært så flink på forsøkskolen at han kunne hoppe over noen trinn. Da han var ferdig med første del av studiene trengte han mer penger for å fortsette, så han bestemte seg for å få seg en jobb. Han arbeidet med å rense og plukke tobakksplanter rundt 2år, da hadde han nok penger til å reise tilbake. Og da hadde han bestemt seg; han ville bli prest som sin far. Og året etter avsluttet han universitetsstudiene,som 19 åring.

 

Nå ville han ha så god opplæring som var mulig, så han begynte på et seminar langt unna sine foreldre. Der måtte han konkurrere med hvite studenter. Han skulle være en av seks negrer i en student flokk på hundre hvite. Han viste at han kom til å bli i søkelyset, men han ville bevise at han ikke var dårligere enn de andre, og det greide han fint. Det var her han fikk sine første og beste ideer til å bekjempe negrenes frihet. Han lærte om Mahatma Gandhi og hans måte å bekjempe urettferdigheter på, nemlig uten vold. Og Jesus sine ord var klistret fast ved han: Elsk dine fiender..

 

Martin Luther King studerte senere på Boston Universitet for å få en doktorgrad. Der møtte han kona si Coretta Scott, og de giftet seg i 1953. Og i 1955 tok han doktorgraden der,men han ble prest som sin far i fødebyen Atlanta. I sin prestegjerning oppmuntret og oppdrog han negrene til å bli bevisste samfunnsborgere.

 

 

 

Opprør mot raseskillet på bussene..

Negrer og hvite brukte de samme bussene, de hvite fikk sitte fremst i bussen, mens negrene måtte sitte bakerst.

 

Bybussene var mer eller mindre tungvinte å bruke både for negrene og de hvite. Negrene måtte betale for turen framme hos sjåførene. Så måtte de gå av og stige på bussene bakerst. Etter at negrene hadde betalt, hendte det rett som det var at sjåføren kjørte av gårde uten å la dem få tid til å komme seg bak. Mange ganger lot sjåføren det hagle ned med skjellsord over negrene. Ordene kunne være ord sånn som: - niggere, svarte kuer, eller svarte aper. Og når de hadde kommet seg på bussene, hendte det ofte at de ble tvunget til å stå ved siden av ledige seter som var reservert for hvite, selv om det ikke fantes noen hvite som hadde behov for dem. Det kanskje verste utslaget for raseskillet på bussene var at negrene som satt i negerdelen måtte reise seg for de hvite, hvis det ikke var plass til dem på deres del av bussen. Og det fantes heller ingen organisasjoner i byene der negrer og hvite kunne komme sammen og drøfte problemene.

 

1. desember 1955 skulle Fru Rosa Parks på bussen som vanlig etter jobb. I dag var hun trett, så hun ville gjerne få hvilt deg litt. Derfor satte hun seg på første setet i negerdelen bak den halvparten reservert for de hvite passasjerene. Langs ruten ble alle de hvites seter fylt opp, og noen ganske få hvite måtte stå. Da ga sjåføren fru Parks og noen andre negrer ordre om å reise seg og la de hvite få plassene. De andre reiste seg straks, men fru Parks stirret sjåføren rett i øynene og sa: - Nei, klart og tydelig. Rosa Parks ble arrestert, med grunnlag av at hun hadde brutt lovene. Denne arrestasjonen vakte stor oppmerksomhet, etter som hun var en av de mest respekterte mennesker i negersamfunnet. Dette gjorde sitt til å utløse et negeropprør over hele landet.

 

I Montgomery valgte innbyggerne Martin Luther King Jr. til leder for reformeringen av byens raselover. Dette var starten på Martin Luther King Jr. sin karriere som menneskerettforkjemper.De bestemte seg for å boikotte bussene, og forlange og få sine rettigheter i mange andre situasjoner. Over 7000 flygeblader ble trykket, og alle negrene ble oppfordret til å holde seg unna bussene i en tid. Denne bussboikotten varte ikke i bare en uke, eller noen dager, den varte i 1år! Politiet arrestere over 100 negrer, blant dem Rosa Parks og pastor King.

 

Omsider greide de å få vekk raseskillet på bussene, og pastor Abernath, pastor King, og Nixon kjørte med den første bussen uten raseskillet i byen. Dette førte til mye bitterhet blant de hvite. Og det ble vanskelig for negrer å få seg arbeid hos hvite. På bussene måtte de også nå tåle mye trakassering, men de reagerte aldri med voldsbruk.

 

 

På leting etter fred!

Omkring ett år etter bussboikotten, i 1957 opprettet en del prester en organisasjon for negrenes rettigheter. De kalte organisasjonen for Southern Christian Leadership Conference. En av lederne i denne bevegelsen ble pastor Martin Luther King Jr. han ba de andre lederne om å kjempe for menneskeverd for negrene, og understreket at friheten skulle vinnes gjennom IKKE- voldelige tiltak. Hovedkvartet ble lagt til Atlanta, og Martin Luther King Jr. og kona med deres fire barn bestemte seg for å flytte dit. Og en bussboikott lignende den i Montgomery ble gjennomført. Bevegelsen krevde at negrer skulle tas opp i politistyrken, men ingen negrer ble ansatt. De anla sak mot byen for å tvinge myndighetene til å ansette noen negrer i politistyrken, men de tapte saken. Rundt jul på denne tiden ble huset til en av de sentrale lederne, og en vegg i kirken bombet. Og alle så farene ved det å være ledere i en slik organisasjon. Mange av lederne ble til & med fengslet flere ganger!

 

Påsken nærmet seg, og ”Southern Christian Leadership Conference” besluttet å boikotte foretningene i sentrum av byen. Og mange negrer demonstrerte, og 50stykker, blant dem Martin Luther King jr. ble arrestert og kastet i fengsel. Mens pastor King satt arrestert, begynte han å tenke på en annen type demonstrasjon. Det var en marsj som også skulle omfatte barn ettersom barn like fullt som voksne har rett til frihet.

 

Barnas marsj ble organisert, og over tusen barn gikk langsomt nedover gaten. Mens de gikk, sang de: I’ll never turn back No more, og andre frihetssanger. Man kunne se på fjernsyn at politiet med hunder og brannslanger prøvde å stoppe demonstrantene. Politihundene som bet barna, og vanntrykket fra slangene skylte barna nedover rennesteinen. Bomber ble detonert i negerstrøk og ødela mange bygninger. Mange negrer glemte at de ikke skulle ty til vold. De løp rasende ut på gatene og trengte seg fram til politiet. Til slutt slo politiet en jernring rundt negerstrøket. President John F. Kennedy sendte en representant fra Washington for å få dempet demonstrasjonene. Denne representanten hadde møter med komiteer fra de hvite og med negrer, og forsøkte å finne en vei ut om noe kunne gjøres. Aksjonen hadde vakt stor oppmerksomhet og pastor King sa: Skikkelige mennesker over hele landet støtter oss i denne kampen.

 

Etter hvert ble forholdene mellom negrene og de hvite litt bedre.

 

- Våren 1963 ble forretningene åpnet både for negerkunder og hvite kunder.

- Negrene ble lovet arbeid og stillinger som de aldri kunne hatt tidligere.

- Alle negrene som satt i fengsel ble frigitt.

 

I flere måneder etter var det mye voldsbruk i byen.

 

- En bombe eksploderte der pastor King og noen andre pastorer holdt en konferanse.

- Det eksploderte en bombe i en kirke der det var søndagsskole denne dagen. Og fire piker ble drept, og mange andre barn skadet.

 

På flere universiteter i sørstatene dannet studentene en ikkevolds organisasjon kalt ”Snick”. Medlemmene fikk opplæring i ikke-vold. Poenget var at de ikke skulle reagere på vold ved å slå tilbake. De lærte å tåle smerte, noen ble brent med sigaretter, og andre slått i ansiktet, men de ga aldri fra seg en lyd. Andre ble oversprøytet med vann. Studentene dro rundt, flyttet, for å sørge for at folk fikk bruke retten sin til å stemme, og at diskrimineringen skulle stoppe. – Mange negrer ble satt i fengsel og slått, og en lokal negerleder ble drept. Pastor King reiste til byen for å holde en minnetale, men han ble fengslet før han fikk sagt mye. Da bestemte medlemmene i Southern Christian Leadership Conference seg for å arrangere en marsj til Montgomery, som lå 8 mil unna, for å be om samtaler med guvernøren.

 

Hundrevis av menn, kvinner og barn samlet seg, og begynte på den lange marsjen. Like utenfor byen der de måtte over en bro, sto Alabamas statspoliti og sperret veien. Alle negrene ble bedt om å spre seg, noen negrer la seg ned på kne og begynte å be. Politiet kastet tåregranater og begynte å slå demonstrantene med pisker og køller. De jagde alle sammen tilbake til negerstrøkene i byen. Fjernsynskameraer registrerte alt sammen, og hele nasjonen så det som skjedde. Folk var sjokkerte over hvilken behandling negrene fikk av politiet...

 

Martin Luther King Jr. ble da fast bestemt på å lede en marsj til Washington, landets hovedstad, for å vedta loven som ga negrene rett til å stemme uten noen form for diskriminering. Marsjen ble nøye planlagt, og over en million mennesker ble bedt om å samle seg i byen. Alle som tenkte å være med fikk klar beskjed om å unngå vold i enhver form. 28. august 1963 samlet alle slags folk seg i Washington, ved Lincoln-monumentet, på begge sider av bassenget.

 

I tre timer hørte de på talere som forlangte at borgerrettighetsloven måtte vedtas.

 

 

Til slutt sto pastor Martin Luther King Jr. fram foran menneskemassen på 250 000. Og stod med hodet hevet, og fikk den fine glansen i øynene, og den sterke melodiløse stemmen som han hadde hatt fra han var barn av begynte å tale:

 

I have a dream!

”Så jeg sier til dere, mine venner, at jeg tross dagens og morgendagens problemer har en drøm.
Det er en drøm med dype røtter i den amerikanske drømmen om at denne nasjon en dag skal reise seg og leve ut den innerste betydning i sin overbevisning som vi alle holder for en selvfølgelighet: at alle mennesker er skapt med lik verdi.

Jeg har en drøm om at en dag skal tidligere slaver og tidligere slaveeiere sitte sammen rundt brorskapets bord på Georgias røde fjell.

Jeg har en drøm om at en dag, vil til og med staten Mississippi, en stat som visner i urettferdighet og hat, at den skal forvandles til en oase av frihet og rettferdighet.
Jeg har en drøm om at mine fire små barn en dag skal leve i et land, der de ikke vurderes etter fargen på deres hud, men etter sin karakter.

Jeg har en drøm om at en dag, nede i Alabama med sine hatske rasister, og med en guvernørs lepper som drypper av ord som middelvei og bortforklaring, en dag skal små svarte gutter og små svarte jenter skal kunne ta hendene på små hvite gutter og små hvite jenter som søstrer og brødre her i Alabama.

Med denne trøst kommer vi til å kunne arbeide sammen, be sammen, streve sammen, bli satt i fengsel sammen, stå opp for friheten sammen, med vissheten at en dag kommer vi til å bli fri.

 

Så la frihetens klokker lyde fra de mektige fjell i staten New York.
La frihetens klokker lyde fra knausene i Alleghennierna i Pennsylvania.
La friheten ringes ut fra snødekte fjelltopper i Colorado.
La friheten ringes ut fra de bølgende høyder i California.
Men ikke bare der.
La friheten lyde fra Stone Mountain i Tennessee.
La friheten lyde fra vær berg og ås i Mississippi, fra hvert høydedrag, la frihetens klokker lyde.
Og når vi lar frihetens klokker lyde, når vi lar dem lyde fra hver by og bygd, fra hver region og stat, da kommer vi nærmere den dag når alle Guds barn - svarte menn og hvite menn, jøder og kristne, katolikker og protestanter - kan ta hverandres hender og stemme i ordene i en gammel negro spiritual: "Free at last! Free at last! thank God Almighty, we are free at last!"

 

 

Etter dette møtet var slutt dro alle hjem til sitt, fredlig. Denne demonstrasjonen gjorde stort inntrykk på folk over hele verden.Tidlig året etter i 1964 vedtok Kongressen borgerrettsloven, den innebar at det var tatt et stort skritt i retning av å sørge for like muligheter for alle uansett hvor de bodde. President Lyndon B. Johnson undertegnet den slik at den ble rettskraftig.

 

Martin Luther King Jr. - En respektert mann..

 

Ikke lenge etter han talte, og demonstrasjonen i Washington ble Martin Luther King Jr. kåret til ”Man of the year” av magasinet Time. Nå var Martin Luther King jr. en kjent og respektert mann. I 1964 fikk han Nobels fredspris som den tredje negeren som noen gang hadde fått denne prisen etter Ralph Bunche og Albert Luthuli. Pastor King reiste til Oslo, og der mottok han prisen av dr. Gunnar Jahn. Hans kone var stolt over det som skjede, og sa: ”Uansett hvor mange æresbevisninger andre gir ham, glemmer han aldri å gi andre æresbevisninger.”

 

I takketalen for prisen nevnte pastor Martin Luther King familien sin, særlig kona og foreldrene. Han avsluttet talen slik: ”I fortsettelsen skal jeg vie hele mitt liv og hjerte til alt det som Nobels Fredspris står for.” Så ledet han forsamlingen i stille bønn. Da han kom hjem igjen til Atlanta, ble han hyllet som en stor amerikaner. Martin Luther King arbeidet nå enda hardere for frihetenes sak. Og reiste til mange byer, hans navn ble et symbol på ikke-vold i kampen for like rettigheter for alle borgere uansett hudfarge.

 

Martin Luther King Jr. drept av snikskytter..

 

4. april, 1968 var Martin Luther King Jr. i Memphis for å støtte en streik de svarte søppelkjørerne hadde startet. Han avsluttet talen han holdt denne dagen slik: ”Mine øyne har sett herligheten i Herren som skal komme.” Dette var det siste pastor King noen gang sa i en tale.

 

Senere samme kveld gikk han ut på balkongen på motellet der han bodde. En snikskytter i et nabohus traff han med en kule og drepte han. Hele nasjonen var sjokkert. Omkring 100 000 mennesker, negrer, og hvite reiste til Atlanta for å vise sin falne leder den siste ære. Det ble holdt gudstjenester, og de sang kampsangen ”We shall overcome” som førte Martin Luther Kings ideer videre.

 

We Shall Overcome

We shall overcome, We shall overcome,

We shall overcome some day.

Oh, deep in my heart I do belive

We shall overcome some day.

 

We are not afraid, we are not afraid,

We are not afraid today.

Oh, deep in my heart I do belive

We shall overcome some day.

 

We’ll walk hand in hand, we’ll walk hand in hand,

We’ll walk hand in hand some day,

Oh, deep in my heart I do belive

We shall overcome some day.

 

The truth will make us free, the truth will make us free,

The truth will make us free some day,

Oh, deep in my heart I do belive

We shall overcome some day.

 

We shall live in peace, we shall live in peace,

We shall live in peace some day,

Oh, deep in my heart I do belive

We shall overcome some day...

 

 

Martin Luther King ble gravlagt i South View Cementry i Atlanta, senere ble han flyttet til hjembyen sin, i nærheten av farens kirke. På gravsteinen hans står det: ”Free at last, Free at last, thank God Almighty, I’m free at last.”  Dette sa han i talen ”I have a dream” 28. august 1963.

 

Det er ingen tvil om at Martin Luther King Jr. var en stor mann, med mye fornuft og mye respekt både fra negrer og hvite. Det er synd at ikke alle kan unne en slik mann sin rett til å leve, og drepe han, bare på grunn av at han hadde en egen mening. Som han delte med hele verden! En mening som alle innerst inne viste var rett: alle er likeverdige uansett farge, religion og kjønn, og han håpet at en dag kunne alle negrer og hvite leve side ved side uten konflikter.

 

Nå i år 2006 er negrene likestilt med de hvite, men det er vel mest på papiret. Negrene er vel fortsatt undertrykt i deler av samfunnet. Men, det er mye bedre nå enn det var for rundt 50 år siden, mye på grunn av Martin Luther King Jr. og hans drøm. Mange mennesker har blitt inspirert av han, og har begynt å jobbe for samme sak.

 

Hvis Martin Luther King Jr. hadde levd i dag hadde han vært 77 år, og jeg tror han hadde vært stolt over seg selv hvis han hadde sett utviklingen av det han gjorde som ung!

 

Martin Luther King (1929 –1963)