Hinduismen og buddhismen

Oppgaver i religion om hinduismen og buddhismen.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2006.04.26

Diskuter hvordan hinduismens lære om dharma (verdensordenen) får følger for synet på mennesker i samfunnet.

Hinduistene fokuserer på livet her på jorden, derfor er mye av innholdet i hinduismen rettet mot dagliglivet og gir regler for oppførsel og livsstil. Hinduistene tror at det finnes en verdensorden, en indre lovmessighet som holder verden oppe. Denne orden blir kalt Dharma (dhar betyr å holde). Hinduene tror at enhver som utfører sine plikter ovenfor familie og samfunn, er med på å opprettholde hele verden i harmoni. Dette får mange følger for synet på mennesker i samfunnet. Blant annet er det viktig for hinduistene å utføre de pliktene som de er underlagt i kastesystemet. Vi har fire hovedkaster: prestekasten (bramana), som er den øverste kasten, krigerkasten (kshatriya), bonde- og kjøpemannkasten (vaishya), og arbeidernes og de jordløses kaste (shudra), og helt på bunn de kasteløse. Man har forskjellige plikter og gjøremål etter hvilken kaste man tilhører, og det som er riktig for en kaste avhenger av hva som blir regner som rent eller urent for kasten. I dag blir det praktisert diskriminering på grunn av de forskjellige kastene, og Mahatma Gandhi har vært en av dem som har arbeidet mot denne diskrimineringen. Han mener at man ikke skal være like, men at man skal ha like rettigheter. Diskrimineringen kan være det at folk fra høyerestående kaster ikke får lov til å spise mat som er laget av folk fra en lavere kaste, fordi den høyere kasten er strengere på renhet. Det er heller ikke lov til å gifte seg på tvers av kastene.

 

Menneskesynet i hinduismen er at mennesket ikke dør, men de tror på gjenfødelse. Døden er derfor ikke avslutningen på livet, men sjelen tar bolig i en ny kropp. Det er handlingene dine som styrer gjenfødelsen. Handlinger du foretar deg i det ene livet ditt, vil prege deg i det neste. Dersom du da gjør mange gode handlinger vil du få en god karma, og den gode karmaen kan føre til at du i ditt neste liv blir født i en høyere kaste. Dårlige handlinger vil gi deg en dårlig karma, som kan føre til at du i ditt neste liv vil bli født i en lavere kaste. Av denne grunn er det veldig viktig å utføre sine plikter i samfunnet. Man skal være hjelpsomme og snille og gjøre gode gjerninger mot hverandre. Bare på denne måten kan hinduistene komme ut av den evige syklusen til Moksha, frigjøringen.

 

Gjør rede for hva som kjennetegner hinduismens forestillinger som det kvinnelige, kvinner og gudinner. Drøft sammenhengen mellom disse forestillingene og synet på kvinnene i det hinduistiske samfunn.

 I Hinduismen står kvinnene som symbol for kreativitet og den stadige strømmen av liv. Hinduistene tror at Gud både har en mannlig og en kvinnelig del. For å skape balanse, må begge deler være til stede, men kvinnene har ellers en viktig plass i hinduismen. Det er mange kvinnelige gudinner som blir tilbedt, som regel som koner og mødre, for eksempel blir India kalt ”Mor India” og elven Ganges blir kalt ”Mor Ganges”. Moren har en del makt i familien. Når hun gifter seg gir hun et løfte om å være en lydig kone, og tanken på at kvinner er underlagt mannen er svært vanlig. Men fordi det er kvinnenes jobb å pleie gudene om morgenen, og det er hennes jobb å sørge for andre overgangsritualer i forbindelse med barnas oppvekst. Likevel ønsker de fleste hinduistiske par å få en gutt, og grunnen til dette er medgiften. Når jenter skal gifte seg, må foreldrene også gi en medgift til mannens familie. Denne medgiften kan være stor, og derfor en belastning på familien. Fordi det er en plikt i religionen å gifte seg, må jentene bli giftet bort. Før i tiden var det slik at om en kvinne ble enke, kunne hun ikke gifte seg på nytt. Tradisjonen var slik at hun skulle hun kaste seg på bålet når mannen hennes ble brent, og på den måten vise sin trofasthet til ham. Når man da ser religionen fra utsiden, kan det se ut som om kvinnesynet er delt. Familiene ønsker ikke å få jenter, men de jentene som blir giftet bort, blir sett på som noe guddommelig. Det vil altså si som en slags byrde helt til de er giftet bort, da blir de høyt verdsatt. Guden Shiva er en mann, men symbolet for ham er et mannlig kjønnsorgan plassert i et kvinnelig kjønnsorgan. En kvinnelig gudinne som er knyttet til en mann, er snill og skapende, mens en gudinne som ikke er knyttet til en mann blir sett på som kontrollerende, farlig og uregjerlig. Her kan vi derfor trekke paralleller til hindusamfunnet, der det å være hustru blir sett på som den viktigste rollen for en kvinne.

 

Kan hinduismen sies være én religion? Hva er det som taler i mot dette? Hva er det som gjør den til en enhetlig tradisjon?

Det er mange forskjellige måter å tro på i hinduismen. Man kan for eksempel velge å tro på mange guder, ingen guder og noen tror at gud er i alt. Læren om hinduismen har ikke blitt lagt av en person, men har utviklet seg gjennom mange år. Det er derfor for eksempel flere veier til frelse. Allikevel har alle hinduer en spesiell tilknytning til landet India. Her bor over 90% av hinduistene, og de som ikke bor her, ser på landet som et hellig land. Ordet hindu er persisk og betegner elven Indus, som i dag renner gjennom Pakistan, og folket som bodde langs denne elven. Det var engelskmennene som begynte å bruke dette navnet på 1800-tallet og de brukte det som en betegnelse på det mangfoldet av religiøse tradisjoner som fantes i India. Det at hinduismen har blitt en isme, er derfor av ny dato. Men hinduene i dag vil heller si at de tilhører en samme felles tradisjon, og det er dette som er kjernen i religionen. Dersom man spør en hindu hva han tror på, kan det være vanskelig å få et ordentlig svar, rett og slett fordi de ikke alltid er like opptatt av trosinnholdet når de snakker om sin religion. For dem er handlingene likeså viktige, enten det er religiøse ritualer eller plikter ovenfor ens egen familie. Hinduismen er derfor like mye en måte å leve på som en religion. Men det som binder hinduene sammen er den felles tradisjonen som de selv kaller for santana dharma. Ellers har de det hellige språket sanskrit til felles, de tror det finnes en verdensorden, karma og det at menneskene blir gjenfødt flere ganger. Selv om det er forskjellige veier til frelse, er det for alle hinduer et mål å bli frigjort fra den evige syklusen av gjenfødsler.

 

Gjør rede for hinduismens lære om karma og gjenfødsel. Hvordan kan dette få følger for hvordan man forholder seg til verden og samfunnet rundt seg?

Hinduismen er en av de færre religioner hvor det er et syklisk livsløp. Det vil si at hinduistene ikke tror at det er første begynnelse eller en slutt, men derimot tror at verden blir skapt og går under i en evig prosess. Ordet karma og gjenfødsel er derfor sentrale ord i hinduismen. Ordet karma betyr egentlig arbeid eller handlig, men kan gjerne knyttes opp til konsekvensene av arbeidet og handlingene. Karma er noe du opparbeider deg gjennom livet ditt. Dine handlinger og det du foretar deg er med på å bestemme om du har en god eller dårlig karma. Gode gjerninger fører til en god karma, mens dårlige handlinger fører til en dårlig karma. Det er karmaen som bestemmer hva slags liv du blir gjenfødt i når du dør, og det er derfor karmaen er så viktig for hinduene. Karmaen er nemlig avgjørende for hvordan ditt neste liv blir. Har du opparbeidet deg en god karma i løpet av ditt liv, kan du bli gjenfødt som noe som blir sett på som høyere enn det livet du har levd. Dette blir litt feil å si, men for å si det på en annen måte vil en god karma gjøre at du blir født inn i en høyere kaste enn den du levde i ditt siste liv. Jo bedre og bedre karma du får, jo nærmere kommer du Moksha, eller frigjøringen. Dette vil da si at du kommer ut av den evige syklusen av gjenfødsler. For mange mennesker kan det være betryggende å vite at det ikke er slutt ved døden, men for hinduer er det ikke slik. Det eneste de ønsker er å komme ut av denne rekken av gjenfødelse, slik at de kan få ro.

 

Religionsforskeren Knut A. Jacobsen beskriver buddhismen som ”en ufullstendig religion”. Drøft denne påstanden.

Religionsforskeren mener at buddhismen er en ufullstendig religion og at dette har vært dens styrke. Styrke i den grad at den har vært fleksibel og kunnet tilpasse seg mange religioner. Ordet buddhisme ble ikke brukt før på 1800-tallet og det var ikke før 20 år senere at buddhismen som en systematisk eller læremessig eller rituell enhet ble unnfanget i Europa. Det var først på denne tiden at man skapte en religion ut av munkenes tro og praksis. Før denne tid var det derfor ikke noe begrep på det munkene og nonnene holdt på med. Det var europeerne som dannet ordet religion og tok det med seg til Asia. For vestlige folk er buddhismen en betegnelse på en religion, mens det for munkene bare er en betegnelse for opprinnelseslandets språk og kultur, og det viktigste redskap for å bevare og overføre dette til neste generasjon. Om man derfor kan kalle buddhismen en religion og ikke en ideologi er vanskelig å bedømme.

 

Gjør rede for spørsmålet om lidelsen som et sentralt begrep i buddhismen.

Buddha sier i den første edle sannheten at livet er lidelse, og han begrunner dette med at livet hele tiden forandrer seg. De gode situasjonene vil forandre seg ved at du ikke alltid kan være sammen med dem som du er glad i, men alle opplever sykdom og død. Det er derfor umulig å holde fast på det gode i livet, og derfor er livet en lidelse. Men videre sier Buddha at problemet ligger i hvordan vi forholder oss til det som skjer. Det er vårt begjær etter å holde fast ved ting og situasjoner som gir oss lidelse. Vi prøver å holde fast ved det vi liker og unngå det vi ikke liker, men når verden hele tiden er i bevegelse blir det en konflikt mellom det som er virkelig og det som vi ønsker. Dette fører til smerte fordi vi søker etter noe vi ikke kan få. Ved siden av begjæret er det også sinnstilstander som uvitenhet og hat som er hovedårsaken til at mennesket opplever lidelse. Begjær, uvitenhet og hat blir derfor kalt de tre negative sinnsdriftene.

 

Buddha sier derfor at om en skal slutte å oppleve lidelse så må mennesket gi slipp på begjæret sitt. Det vil si å komme til en tilstand med fullstendig lidenskapsløshet, og denne tilstanden blir kalt Nirvana. Her er mennesket fritt fordi det har sluppet taket på de tre negative sinnsdriftene begjær, uvitenhet og hat. For å komme til Nirvana må en følge den åttedelte veien, som er buddhistenes vei til frelse. I buddhismen er det en vei til frelse, som består av en kombinasjon av visdom, moral og meditasjon. Alle disse tre tingene må utvikles samtidig for å styrke hverandre og berike hverandre.

 

Visdom:

- rett syn --> forståelse og tillitt til Buddhas lære (inkludert læren om gjenfødsel og karma og innsikt om de fire edle sannheter om lidelse)

- rett innstilling --> at du forsøker å styre følelsene vekk fra uvitenhet, begjær og hat, mot å utvikle kjærlighet og medlidenhet til alle levende skapninger.

 

Moral:

- rett tale --> ikke lyve, sladre eller krenke andre gjennom det du sier

- rett handling -->

- å avstå fra å ta liv (inkludert dyr)

- å avstå fra å ta noe en ikke har fått

- å avstå fra gal atferd knyttet til seksuelt begjær

- å avstå fra å lyve

- å avstå fra berusende drikker

-rett levevei -->  betyr å ikke leve på måter som kan skade andre. Dvs ikke være våpenhandler…

                                        

Meditasjon:

- rett anstrengelse

- rett oppmerksomhet --> bare gjennom meditasjon at man kan få direkte og personlig opplevelse av Buddhas lære.

- rett konsentrasjon

 

I hvilken grad bidrar mennesket til sin egen frelse i følge buddhismen?

Det er ved å følge den åttedelte veien at buddhistene kan blir frelst. Det er derfor opp til hver og enkelt buddhist hvor mye de legger vekt på å følge denne veien. I tillegg til dette er det viktig å skape seg en god karma, ved at man gjør gode handlinger mot andre.

 

Gjør rede for de viktigste forskjellene mellom de tre retningene theravada, mahayana og vadsjrayana innen buddhismen, der du særlig kommer inn på synet på nirvana.

Buddhismen ble etter Buddhas død spredt rundt forskjellige steder i Asia, og derfor har vi i dag forskjellige retninger innen buddhismen. Theravada i sør, Mahayana i øst og Vadsjrayana i nord. Det disse tre retningene har til felles er de tre juveler: Buddha, Buddhas lære og sangha.

 

Theravada: betyr ”de eldres lære” og er den mest konservative retningen som mener å videreføre det som var Buddhas opprinnelige lære. Her er Buddha er opplyst lærer som kan vise vei til nirvana, og de tror at det bare en munker som kan oppnå opplysning, arhaten, som er en som kan gå opp i nirvana. Dette fører til et klart skille mellom munker og lekfolk, og lekfolkenes oppgave er derfor å gjøre gode handlinger som fører til god karma. Dette kan for eksempel være å gi gaver og mat til munkene, mens munkene til gjengjeld kan lese høyt fra de buddhistiske tekstene som lekfolk tror at beskytter dem mot ulykker og sykdom. Har pali som sitt hellige språk.

 

Mahayana: er en reaksjon på den eldste buddhismen. De mente alle skulle få muligheten til å oppnå nirvana, frelsen er derfor åpen for alle, og skillet mellom munker og lekfolk er derfor ikke så tydelig. Det høyeste religiøse idealet er bodhisattvaàsom arhaten har bodhisattva en person som har oppnådd full opplysning og har mulighet til å gå inn i nirvana. Bodhisattvaen velger derimot å komme tilbake til jorden, for å hjelpe alle til frelse. Bodhisattvaen har stor innsikt og medfølelse for alle folk, den mest kjente heter Avalokiteshvara. Blir fremstilt som en med mange armer og som på den måten prøver å nå frem til alle folk. Den historiske Buddha blir sett på som bare en i en lang rekke av buddhaer, både fortidige og framtidige buddhaer. Tror de himmelske buddhaene fremdeles kan undervise menneskene og lytte til deres bønnerà tilbedelse og bønn til buddhaer er derfor viktig. Har en egen samling av skrifter i tillegg til ”De tre kurver”, mange blir kalt sutraer. Det hellige språket er sanskrit.

 

Vadsjrayana: En gren av mahayana-buddhismen som kom til Tibet på 600-tallet. Blir kalt ”diamantvognen” fordi målet er å kunne se så klart som en diamant, å kunne se direkte gjennom alt og oppnå full oppvåkning i dette livet. Mer skjult (esoterisk) tradisjon, med metoder som krever innlæring av en guru. Man bruker yogaøvelser, meditasjonsmetoder, kroppsstillinger og håndbevegelser. Vanlig å bruke mantraer i meditasjonen. Bruker en rosenkrans, mala, for å holde konsentrasjonen. Tibetanerne tror at Dalai Lama er en reinkarnasjon av Avalokiteshvara.

 

Sammenlign menneskesynet i hinduismen og buddhismen, der du spesielt kommer inn på spørsmålet om sjelen.

Hinduismen: -tror ikke døden er en permanent tilstand, men starten på et nytt liv. àgjenfødelse: sjelen blir frigjort fra kroppen og tar bolig i en ny kropp. Det er derfor ikke nødvendig å ta vare på den gamle kroppen; blir brent eller kastet i elven. Hinduismen har et dualistisk menneskesyn, det vil si at de tror menneskets kropp og sjel er klart atskilt. Det er sjelen som er det virkelige mennesket. Det er menneskets handling som styrer gjenfødelsen, ditt liv er bestemt etter hvilke handlinger og gode gjerninger du gjorde i ditt forrige liv. Det oppsamlede resultatet av dine gjerninger blir kalt karma. God karma fører til et godt neste liv, mens en dårlig karma kan føre til at du blir født i et vanskelig liv. Syklusen av gjenfødsler blir kalt samsara. Hinduenes mål er å bli frigjort fra syklusen av gjenfødelse, å komme ut av samsara. Moksha er betegnelsen på frigjøring.

 

Buddhismen: Lite eller ingen guder i buddhismen. Buddha tok avstand fra gudene og var heller opptatt av mennesket og de mulighetene det har til å søke sin egen frelse og frigjøring. Alt går i en evig syklus, også menneskene. Det som styrer gjenfødslene er karma, det vil si resultatet av dine handlinger i dette eller tidligere liv. Menneskets mål er å komme ut av denne evige syklusen av gjenfødsler. Menneskets problem er at livet oppleves som ledelse pga vårt begjær. Målet er å komme til en tilstand av lidenskapsløshet, Nirvana, ved å følge den åttedelte vei. Alt er i konstant forandring, også menneskets sjel. Mennesket har ikke noe fast sjel, og dette blir kalt anatman, som betyr ”ikke-sjel”. Her skiller buddhismen seg fra hinduismen som har læren om atman, den individuelle sjel. Buddhismen sier at det vi tenker på som sjelen vår, er bare en opphopning av sansefornemmelser og sinnstilstander som hele tiden er i forandring. Mennesket står ikke over noen andre skapninger, men alt har like stor verdi og er gjensidig avhengig av hverandre, bortsett fra at mennesket har mulighet til å søke visdom.

 

Gjør rede for meditasjonens rolle i hinduismen og buddhismen. Hva er likt, hva er ulikt?

Hinduismen: mener at meditasjon kan gi en mer direkte erfaring av virkeligheten enn bare det å forstå noe med intellektet. Målet er å roe sinnet, for med rolig sinn er det mulig å oppnå dyp innsikt som ikke er lett tilgjenglig så lenge tanker og følelser forstyrrer. For å oppnå konsentrasjon er det vanlig å fokusere på noe bestemt, som et lys, en kan følge pusten, eller en kan repetere ord som blir kalt mantraer. Den mest kjente er om, og denne lyden tror hinduene at er urlyden i selve universet, og at den et er uttrykk for det guddommelige. Om blir gjentatt før og etter bønn, slik som amen i kristendommen.

 

Buddhismen: De tre siste leddene på den åttedelte veien består av meditasjon. Målet med buddhistmeditasjon er oppmerksomhet. I stillhet og tilstedeværelse kan en se bak dagliglivets overflate og utforske dybder i sitt eget sinn. Stillheten gir en mulighet til å oppnå innsikt i Buddhas lære. Det er bare gjennom meditasjon at den enkelte kan få en direkte personlig opplevelse av Buddhas lære. Det er mange måter å meditere på innenfor buddhismen; alt fra å følge pusten, konsentrere seg om et objekt eller gjenta et mantra til å se for seg Buddha og tenke seg at han sender sine gode egenskaper over i din kropp. Det er blant buddhistene i vesten at meditasjon er den viktigste religiøse aktiviteten. Det har blitt mer og mer vanlig å meditere blant vanlige buddhister, men eller er det munkene og nonnene som virkelig har muligheten til å fordype seg i meditasjon.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst