Søk i stiler
 

En morsom opplevelse


En fiktiv tur i en av verdens kuleste berg-og-dal-baner.

Karakter: 6

Sjanger:FortellingLastet opp:16.03.2006
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Ferie og reiser
Verktøy:Utskrift   Del på Facebook



Mamma og pappa hadde endelig gitt etter og neste lørdag dro hele familien, mamma, pappa, lillebror og jeg til Bjørnebakk Fornøyelsespark – fornøyelser for hele familien! med sommerfugler i magen. 

 

Det gikk slag i slag hele dagen. Karuseller, pariserhjul, Spøkeslottet, reptilutsilling, og mye annet. Alle pustet ut da vi til slutt fikk satt oss ved et ledig bord i en pizzarestaurant. Da vi hadde bestilt mat dro pappa fram kartet over parken og studerte lista over severdigheter på baksida.

 

«Hm … jeg tror faktisk vi har vært på alle severdighetene i hele parken!» sa han, ikke uten lettelse; han var fortsatt litt fuktig forkommen etter Sjøormfossen.

«La meg se …» Jeg nappet fra ham kartet. «… den!» sa jeg og pekte på en berg-og-dal-bane som het Krematoriet.

«Usj, for et ekkelt navn,» sa mamma og grøsset.

Pappa leste høyt: «Denne er kun for de aller modigste, et skikkelig adrenalinkick! De topp moderne spesialeffektene kombinert med den rekordhøye farten gjør dette til en uforglemmelig tur... Jeg vet ikke helt, gutter.»

«Vær så sniiill,» ba jeg og lillebror i kor og blunket med øynene.

Både mamma og pappa visste at det ikke var noen vits i å diskutere.

«Ja vel, da,» lo mamma «vi går dit når vi har spist.»

 

Pizzaen gikk ned på et blunk og vi satte av gårde. Krematoriet var på den andre siden av parken, så vi var nødt til å gå et stykke, men bare halvveis dit kunne vi høre høye skrik borte fra berg-og-dal-banen. Jeg kjente det krible i magen og dro pappa utålmodig i ermet.

 

Vi rundet en sving, og der var den. Først så det bare ut som et lite, kunstig fjell, men så så jeg plutselig inngangen. Over inngangen som var hugget ut i fjellet sto den skumle tittelen skrevet med store, røde bokstaver. Her og der stakk det ut skinner som forsvant inn i fjellet igjen, og noen ganger fòr vogner forbi på skinnene. På toppen var det et hull som spydde ut røyk. Det liknet skremmende mye på en vulkan.

 

Køen var ganske lang, så vi skyndte oss å stille oss bakerst, men pappa sto nølende igjen.

«Kom igjen!» ropte vi andre.

«Jeg vet ikke helt … jeg tror jeg blir her, jeg,» sa pappa og satte seg på en benk.

«Det er greit det, pappa,» sa vi og prøvde å skjule latteren. Men det var ikke helt lett; det så ut som han var virkelig nedfor.

 

Vi rykket lenger fram i køen og tankene begynte å kretse rundt turen som nærmet seg. Til slutt var vi fremme ved påstigningsområdet og mamma, lillebror og jeg satte oss inn i en av de likkiste-formede vognene. Vi ble spent godt fast før det plutselig ble helt mørkt og vi kjente at vogna ble senket ned i dypet.

 

Vogna stoppet og plutselig var vi omgitt av flammer på alle kanter. Vi hørte en ond, skingrende latter før vogna satte i et byks gjennom flammene og vi så at vi befant oss under jorda. Vogna slynget seg i en hvinende fart opp og ned i skarpe svinger og hele tida hørte vi den sinnssyke latteren forfølge oss. Uten forvarsel var vi ute i fri luft. Vogna tok en loop før den fortsatte inn i fjellet igjen, men nå var vogna snudd på hodet og under meg så jeg glødende lava. Ved siden av meg hørte jeg lillebror hvine fornøyd.

 

Plutselig bremset vi opp og vi ble omgitt av en sky av røyk. Da røyken lettet så vi hvor var: på toppen av det lille fjellet! Vi hadde en svimlende utsikt over hele parken. Men vi fikk ikke lang tid til å nyte den; vi begynte å gli sakte framover og den skumle latteren var tilbake. Det var så bratt at vi ikke kunne se skinnene. Vi gled fortere og til slutt kunne jeg ikke høre meg selv rope på grunn av vinden som vislet i ørene.

 

Banen ble villere for hvert sekund som gikk, og den var snart innenfor, snart utenfor fjellet. Det var looper, svinger og korktrekkere og et eller annet sted fikk jeg et blitslys i ansiktet. Magen veltet omkring der inne et sted og adrenalinet kokte. Det hele ble avsluttet med en eksplosjon av ild og lys buldring som fra en vulkan.

 

Den skumle latter-stemmen ba oss trekke oss ut av vognen. Alle tre sjanglet vi ut av fjellet i en blanding av kvalme og lykkerus. Pappa møtte oss med brus og sukkerspinn. Vi takket nei til det siste, men kastet oss over brusbegrene; skrikingen hadde gjort oss hese og tørste.

 

«Hvordan var det?» spurte pappa. Han hadde visst kommet over den lille hendelsen i stad. Alle snakket i munnen på hverandre for å fortell hva de hadde opplevd.

«For meg ser det i hvert fall ut som dere hadde det forferdelig – fint,» sa pappa forvirret av alle forklaringene og så på bildet av oss han hadde kjøpt i Krematoriets suvenirbutikk.

Alle lo. På bildet så det ut som vi skulle dø av skrekk.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.

Knut
25.03.2006 11:30

Bra!
2
anbefalinger
Liker dere den?


24.04.2008 18:40

Bra!
0
anbefalinger
nja

Birger
19.05.2010 20:33

Bra!
0
anbefalinger
Sykt bra fortelling, hadde vært så digg å tatt den i virkeligheten


Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)





På forsiden nå!

Lyktes med Shakira-fleipen

Torsdag skal Shakira angivelig ha blitt mor til en liten gutt, hevdet kjæresten og toppfotballspilleren Gerard Pique - og lyktes med Twitter-spøken.

Les hele saken

   

Holmes tas av tidlig

Katie Holmes opplever nå at teaterforestillingen som er hennes første store oppdrag etter skilsmissen fra Tom Cruise, blir tatt av - svært tidlig.

Les hele saken







 
Req.time: 0.013 sec - 1 pageviews