Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Den røde flekken

Den røde flekken

Familien Saftenbury flytter inn i et gammelt hjemsøkt slott.

Karakter: 5

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
24.01.2006

Det var et gammelt hjemsøkt slott som lå ovenfor en by ved navn Lykkeby. Slottet hett Rottenburg, etter ætten som hadde bodd der i mange århundrer. Men nå hadde slottet stått tomt i 500 år på grunn av gjenferdet Rotten van Rottenburg. Han var den siste eieren av slottet og gikk igjen, siden han hadde skutt sin kone og fortsatt var drapslysten. Om natten gikk han rundt og laget bråk på slottet, og lydene hørtes helt ned til byen.

 

Men tidlig i oktober ble det kjent at en familie ved navn Saftenbury skulle flytte til slottet. Folket i Lykkeby advarte familien om å flytte dit, men Saftenburys, som ikke var særlig redd for gjenferd, ville ikke høre på dem. Kvelden, natt til 31. oktober ankom de Rottenburg slott med hest og vogn. Ei tjenestejente stod på trappen og ventet på dem. Hun så verken gammel eller ung ut. Akkurat som om hun hadde vært på slottet i de lange årene det hadde stått tomt. Hun førte herr og fru Saftenbury og lille Alexandria Saftenbury, deres datter på ni år til spisesalen.

 

Den var vakkert utsmykket med vakre malerier og draperier på veggene. Alt var perfekt, bortsett fra den røde flekken på teppet foran peisen.

”Den flekken må fjernes, vi kan ikke ha skitt på gulvet i vårt ringe hjem” sa herr Saftenbury, som var meget selvopptatt og brydde seg lite om andres meninger. Dessuten var han ekstremt ryddig og skulle ha alt perfekt.

 

Tjenestejenta så forskrekket på ham. ”Jeg ville ikke gjort det hvis jeg var Dem. Det er akkurat der van Rottenburg skjøt den snille frua si. Det er blodet hennes, og flekken har vært der helt siden den gang.” Dette brydde ikke herr Saftenbury noe særlig, så han hentet fram en flaske ”Super Duper Vaskemiddel” og ”En Super Duper Vaskeklut” opp av jobbvesken sin. Han jobbet nemlig i ”Super Duper Rengjøring”, det største rengjørings-produkt firmaet i Storbritannia. Han reiste seg fra stolen og gikk mot flekken, men tjenestejenta stilte seg i veien for ham.

”Dette var yndlingsstedet til van Rottenburg. Hvis De fjerner den flekken kommer det til å gå Dem ille!” sa hun skremt, men støtt.

 

Egen som han var føyde han henne bare til side og begynte å gni bort flekken. ”Jeg tror verken på gjenferd eller trusler og gjør akkurat som jeg vil. Jeg har ikke toppstilling i et rengjøringsfirma for ingenting.”

Flekken ble fjernet og familien gikk til sengs.

 

Natten til 31. oktober var yndlingsnatten til van Rottenburg, siden det var nøyaktig klokken fire for 500 år siden han drepte sin hustru. Litt før klokken fire gikk herr Saftenbury ut av rommet han delte med sin kone. Hun merket at han gikk, men antok at han bare gikk en tur på toalettet. Klokken fire hørtes et skrik, etterfulgt av en grusom latter. Fru Saftenbury ble ikke urolig, for hun antok at det bare var van Rottenburg som prøvde å skremme dem. Hun sovnet og sov hele natten gjennom. Men når hun våknet ble hun urolig, for hennes mann lå ikke i sengen, og han kom heller ikke til frokost. Hun sa til Alexandria hennes far hadde dratt på et foretningsmøte som hastet, og hadde ikke hatt tid til å spise frokost med dem. I skjul for datteren ga hun beskjed til alle tjenerne om å lete etter mannen.

 

Han ble funnet i en gang. Han var truffet av en gammel dolk. Rett i hjertet.  Over liket hang det på veggen et portrett av van Rottenburg. Etter at liket ble fjernet var det en rød flekk på gulvet. Flekken foran peisen var tilbake, og hvert år natt til 31. oktober kan man høre dødsskriket til herr Saftenbury over hele slottet…

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil