Peter Christen Asbjørnsen ble født i 1813 bare 1 år yngre enn hans veldige gode venn Jørgen Moe. De møttes første gang på skolen, selv om alderen var forskjellig ble de veldig gode venner og blandet blod, noe som man i dag ser på som farlig.

Peter utdannet seg til å bli Lærer mens Jørgen valgte å bli prest, lite vitende om at de snart skulle bli den uforglemmelige duoen “Asbjørnsen Og Moe”. Allerede 22 år gammel startet Jørgen å skrive ned eventyr, viser og sagn som han hørte i hjembygda si Ringeriket, dette var noe hans venn Asbjørnsen og fikk interesse for.

Asbjørnsen og Moe skrev ned alt de kom over, sendte notatene til hverandre, rettet og vurderte. Rettingen var en hard nøtt å knekke for de to, de ble fortalt på dialekt og det eneste skriftspråket i Norge på den tiden var dansk. Så de to valgte å bruke ord fra fortellingen i notatene for å få dem til å høres ut som når de ble fortalt.

Den dagen Asbjørnsen og Moes verk kom på trykk var det mange som klaget og hoiet over at dialektordene som var brukt var både råe og “manglet finhet og eleganse”. en av dem som var rystet over dialektsbruken var Camilla Collett som klaget over at ordet “kohale” var byttet ut med “korompe”.

Det hendte jo i ny og ne at Asbjørnsen og Moe måtte finjustere noen ord, som for eksempel når de fant opp navnet “Askeladden”, originalen var “Askefisen” noe både Asbjørnsen og Moe var enige om at var for rått og ufint.