Søk i stiler
 

Naturfag: Norsk natur og kjemiske reaksjoner


Brukte dette da jeg øvde til prøve i naturfag.

Sjanger:Sammendrag av pensumLastet opp:05.11.2005
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Fag i skolen
Bilder: Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


2 - Norsk natur - fra hav til fjell.

 

Økologi – noen begrep.

- Økologi er læren om samspillet mellom planter og dyr, og miljøet de lever i.

- I alt deles de levende organismene i 5 riker.

- Et økosystem omfatter alle organismene som lever innenfor et avgrenset område, og det miljøet de lever i. Individer som er like og får forplantningsdyktige avkom kalles en art. Individer av en art som lever innenfor et avgrenset område, kalles populasjon. Alle populasjoner i et økosystem kalles et samfunn.

- Alle økosystemene på jorda utgjør til sammen biosfæren.

 

Biotisk del – alt levende

- Alle livsformene i et økosystem kalles de biotiske faktorene, deles inn i produsenter, forbrukere og nedbrytere.

 

- Planter lager all næring.

- Grønne planter kalles produsenter fordi de produserer druesukker. I fotosyntesen lager de ved hjelp av solenergi, druesukker av vann og karbondioksid.

- Nitrogen, svovel og fosfor = næringssalter.

 

- Dyrene forbruker.

1. Førsteforbrukere: lever av planter.

2. Andreforbrukere: lever av planteeterne.

3. Tredjeforbruker: lever av andreforbrukerne.

- Forbrukere: Alle dyr og planter som ikke driver fotosyntese er forbrukere. De er avhengig av produsentene for å leve.

 

- Næringskjeder og næringsnett.

- En næringskjede er en kjede av planter og dyr som viser hvem som spiser hvem. De grønne plantene er først i alle næringskjeder. De neste leddene består av forbrukere (lever av planter eller dyr).

- Næringsnett er flere næringskjeder knyttet sammen, viser at flere arter deltar i mer enn én næringskjede og at en og samme art kan være forbruker på forskjellige nivå.

- De viktigste nedbryterne er sopp og bakterier, de lever av døde planter og dyr og bryter dem ned til enkle forbindelser (karbondioksid, næringssalter og vann) som plantene kan bruke på nytt.

 

Abiotisk del – det som ikke lever

- Alle planter og dyr i et økosystem kalles den biotiske delen av økosystemet. Den abiotiske delen består av de ikke- levende delene, for eksempel: gasse, lys, temperatur, vind, jord og vann.

 

Biologiske mangfold

- Med biologisk mangfold menes hvor mange forskjellige livsformer som finnes i et område.

 

- Mangfoldet må bevares.

- Arter er bundet sammen i næringsnett, fjernes en art blir det konsekvenser for flere.

- Et mest mulig variert plante- og dyreliv sikrer mulighetene til framtidige generasjoner.

 

Viktige økosystemer i Norge

- Et økosystem har et bestemt plante- og dyreliv.

- Det finnes mange økosystemer i Norge, de mest utbredte er innsjø, skog, hav og fjell.

 

- Innsjø:

- 250 000 innsjøer i Norge, dekker 3 % av landet.

- Alger er den viktigste produsenten(<-- planteplankton de driver m/fotosyntese).

- Algene blir spist av små mikroskopiske dyr (dyreplankton).

- Krepsedyr, insekter, fisker og fugler er forbrukere.

- Vi deler innsjøene inn i typer etter hvor mye næringssalter som er oppløst i vannet og hvor surt vannet er.(næringsfattige-, næringsrikeinnsjøer og myrvannssjøer)

 

- Skogen:

- 25 % av landsarealet i Norge er dekket med skog.

- Barskog: Gran og Furuß Mesteparten av skogen i Norge. Det kommer litt lys ned til skogbunnen og plantene kalles da skyggeplanter. Surt jordmonn.

- Løvskog: Bjørk utgjør 75 % av løvskogen. Mer lys enn i barskog og bedre planteliv. Mer variert dyreliv.

 

- Kysten:

- I havnet står algene for nesten all produksjon. Produksjonen er størst langs kysten på grunn av god tilgang på næringssalter. Av den grunn finnes det et rikt dyreliv der.

- De dypere vannmassene er rike på næringsstoffer fordi mesteparten av nedbrytingen foregår der, døde organismer synker mot bunnen.

 

- Fjellet:

- 50 % av landsarealet ligger over tregrensen (snaufjellet).

- Delt inn i 3 soner:

1. Lav alpine sonen.

2. Mellom alpine sonen.

3. Høy alpine sonen.

- Plantedekket blir mer og mer sparsomt jo høyere man kommer.

- Den lave temperaturen på fjellet gjør at organisk materiale brytes langsomt ned og mange planter og dyr vokser sent.

- Planter dekket med små hår, kortvokste og i tuer <-- ly for vinden.

 

 

3 – Kjemiske stoffer - Naturens byggesteiner.

Kaldt vann løser opp mer gass enn varmt vann.

 

Stoffene rundt oss – stoffene har forskjellige egenskaper.

- Om stoffet er fast form, væskeform eller gassform er avhengig av hvilke stoff vi har, og temperaturen.

- Kan du se at 2 stoffer er blandet sier vi at blandingen er uensartet eller heterogen. Kan du ikke se at stoffene er blandet sier vi at blandingen er ensartet eller homogen.

- Blandet stoffer: Smør, sjøvann, bensin, melk. Rene stoffer: Salt, sukker, vann.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Grunnstoffer eller kjemiske forbindelser.

- Et grunnstoff er et rent stoff, men to eller flere grunnstoffer kan reagere med hverandre og danne en kjemisk forbindelse.

 

- Stoffer består av partikler.

- Atomteorien: Atomene er de minste delene i et grunnstoff, og hvert grunnstoff består av atomer som er helt like, altså at de har samme masse og egenskaper.

- Når grunnstoffene reagerer med hverandre er det grunnstoffenes atomer som reagerer med hverandre.

 

Atomet

- Atomet er delelig:

1.    Elektronet = Negativ (e-) like stor ladning som protonets,

2.    Protonet = Positiv (p+)          bare forskjellige fortegn.

3.    Nøytronet = Nøytralt (n)

 

Atomets egenskaper:

- Atomet er bygd opp av en liten kjerne av protoner og nøytroner.

- Rundt atomkjernen kretser elektroner.

- I et nøytralt atom er det like mange elektroner rundt kjernen som det er protoner i kjernen.

- Nesten all massen er samlet i atomkjernen fordi elektronet har liten masse i forhold til protonet og nøytronet.

 

Atommodeller

- Elektronskallmodellen: en modell som viser atomoppbyggingen.

- Elektronfordelingen: Fordelingen av elektronene på ulike skall.

 

- Elektronskymodellen.

- Omgir atomkjernen, og viser hvor det er sannsynlig å finne et elektron.

 

Grunnstoff – når alle atomer har like mange atomer i kjernen.

- Et grunnstoff er et stoff der alle atomene inneholder kjerner med samme antall protoner.

 

- Hydrogen og helium.

- Hydrogenatomet: en positiv ladd kjerne med ett proton, og rundt kjernen er det bare ett elektron.

(Avstanden fra kjernen til elektronet regnes hundre tusen ganger så stort som radien i kjernen)

- Heliumatomet: 2 protoner i kjernen, og 2 elektroner kretsende rundt.

 

- All massen er samlet i kjernen.

- Atommasseenhet = spesiell masseenhet, med symbolet u.

- Protonets og nøytronets masse er 1u, 2000 ganger større enn elektronets masse.

 

De 20 første grunnstoffene

- Nummererer grunnstoffene fra en og oppover. Nummeret grunnstoffer får kalles atomnummer. Atomnummeret er det samme som antall protoner i kjernen.

 

  • Skall nr 1 kan ikke ha flere enn 2 elektroner.
  • Skall nr 2 kan ikke ha flere enn 8 elektroner.
  • Skall nr 3 kan ikke ha flere enn 8 elektroner.
  • Skall nr 4 kan ikke ha flere enn 2 elektroner på de 20 første grunnstoffene.

- 112 grunnstoffer, 92 finner vi i naturen.

 

Regelmessighet i egenskaper

- Litium, natrium og kalsium har et elektron i det ytterste skallet.

- Fluor og klor har sju elektroner i ytterste skall.

- Helium har fylt det ytterste skallet og neon har også fylt det ytterste skallet sitt.

- Det er særlig elektronene i det ytterste skallet i et atom som bestemmer hvilke egenskaper de ulike grunnstoffene har.

 

Grunnstoffene ordnes i grupper.

- I periodesystemet er grunnstoffene ordnet i 18 forskjellige grupper. Slik at alle grunnstoffene med like mange elektroner i det ytterste skallet kommer under hverandre i samme gruppe.

- Hovedgrupper: 3-15

- Hydrogen er gass og hører ikke til de andre i dens gruppe.

 

Kjemiske bindinger

- I en kjemisk binding holdes to eller flere atomer eller ioner sammen.

- Bare edelgasser som er enkeltatomer, med 8 elektroner i ytterste skall.

- Åtteregelen: Atomene prøver å skaffe seg 8 elektroner i ytterste skall ved å danne bindinger med andre atomer.

 

Ionebindinger – bindinger i salter

- Et ion er et ladd atom. Bindingen mellom ioner kalles ionebinding og er en sterk binding. Ionebinding skylles at de positive ionene og de negative ionene tiltrekker hverandre. Et salt er et stoff som er bygd opp av ioner.

 

- Kjemiske formler og navnsetting av salter.

- Vi finner ofte ionebindinger i kjemiske forbindelser mellom metaller og ikke- metaller.

- Summen av ladningene til ionene blir alltid lik null.

- Setter alltid det positive først:

  - Mg2+ + O 2- = MgO

  - Natrium har ladning +1 og oksygen har -2. Na+ + O2-

  --> Blir ikke null da er det feil: Na+ + Na+ + O2- = Na2O

 

Elektronparbinding – bindinger i molekyler

- Hydrogengass har molekyler. To og to atomer er bundet sammen til molekyler.

- Elektronparbinding: Bindingen mellom atomer som deler elektronpar

 

- Polar bindig – når elektronparet er skjevt fordelt.

- De stoffene som er bygd opp av molekyler får en mye mindre ladning enn de som er bygd opp av ioner.

- Bindingen mellom molekyl stoffer = polar binding.

 

- Navn på forbindelser som består av to atomslag.

- 1 = mono, 2 = di, 3 = tri, 4 = tetra

 

Metallbinding – bindinger i metaller

- Metallatomene har få elektroner i ytterste skall. De er så svakt knyttet til kjernen at de kan lett bevege seg fra atom til et annet = frie elektroner.

 

Vann og vannets egenskaper

- Vannmolekylet = H2O

--> Atomene er bundet sammen med polar elektronparbindinger.

- Oksygen får en svak negativ ladning, hydrogen får en svak positiv ladning.

- Vann er et godt løsemiddel fordi vannmolekylet er en dipol.

- Vann koker på 100 °C fordi det tregs så mye energi for å splitte molekylene.

- Hydrogenbinding: binding mellom den (h)positive og (o)negative polen i forskjellige vannmolekyl. (Svak binding)

 

Hva er et giftig stoff?

- Alt er bygget opp at kjemiske stoffer.

- Jern: Viktigste stoffet i kroppen. (dødelig: 1g, 70g)

- Fargestoffer (E 100 – E 199), Konserveringsmidler (E 200 – E 299).



Teksten er hentet fra Daria.no, www.daria.no