Innhold:

Hva var spanskesyken?

Hva var årsaken til spanskesyken?

Virus

Hvordan artet spanskesyken seg?

Den økonomiske virkningen av spanskesyken

Den første bølgen av spanskesyken

Den andre bølgen av spanskesyken

Fra soldater til sivile

Virkningen på verdenshistoriens gang

Påvirkningene på fredshandlingene

Hvorfor døde så mange unge mennesker av spanskesyken?

Kjerringråd

Spanskesyken i Bergen

Diverse fakta

Kilder

Hva var spanskesyken?

Spanskesyken var en influensapandemi* som herjet verden mellom år 1918 og 1919. Spanskesyken var den verste farsotten i moderne tid, nesten 40 millioner mennesker døde, det er flere enn alle som ble drept under 1. verdenskrig.

 

*Influensa forekommer i tre former:

1: Sporadi: en influensa der det bare oppstår isolerte enkelttilfeller

2: Epidemi: sykdomsangrep som rammer deler at et enkelt land

3: Pandemi: sykdomsangrep som rammer store deler av verden

 

Hva var årsaken til spanskesyken?

Spanskesyken ble fremkalt av viruset A Swine. Det er enda uklart, men mange forskere mener at menneskene fikk viruset fra fuglene. Viruset er blitt rekonstruert og man mener det så omtrent slik ut:

 

Det første trinnet i en slik virusinfeksjon er at viruset fester seg på cellen det skal formere seg i. Til dette bruker viruset noen taggete molekyler (HA) som binder seg til cellens overflate.

 

Fuglevirus smitter sjeldent mennesker fordi det er vanskelig for HAen i fugleviruset å endre seg tilstrekkelig til at den kan feset seg i menneskeceller. I spanskesyken trengtes det bare få endringer i molekylstrukturen for at viruset skulle ha mulighet til å smitte mennesker.

 

Virus

Virus er noen veldig små partikler, et influensavirus er ca 100 nm i diameter. Virus kan ikke formere seg selv, i motsetning til bakterier kan de kun formere seg i andre levende celler. Når man skal dyrke dem fram må man derfor bruke for eksempel befruktede hønseegg. Det er nødvendig å dyrke fram virus blant annet når man skal lage vaksiner for sykdommer.

 

Influensavirus: Influensavirus finnes i tre forskjellige former (A, B, og C virus). Det er for det meste A virusene som skaper de store epidemiene. Influensa viser seg normalt ved søvnighet, tørr hoste, irritasjon i øynene muskelsmerter og forkjølelse. Nå for tiden varer vanlig influensa i vel en uke. Fra man får virus i seg og til man får symptomene går det mellom noen timer og noen dager (heter en inkubasjonsperiode).

 

Hvordan artet spanskesyken seg?

Spanskesyken slo følge med streptokokkbakterien. Dette førte til at man i tillegg til de normale symptomene også fikk en omfattende lungebetennelse. Ca. 4 % av de smittede døde. Ved obduksjon fant man store ansamlinger av betent slim i bryst, lunger og bihuler.

 

En lege i en militærleir i USA beskriver symptomene:

”Sykdommen opptrer først som en vanlig influensa. Men når soldatene kommer til sykehuset, får de den mest ondartede lungebetennelse jeg noensinne har sett. To timer etter innleggelse har de mørke, misfargede kinnben, og noen timer senere ser man cyanosen* bre seg fra ørene og spre seg over ansiktet til man til slutt ikke kan skille en farget fra en hvit. Det er bare tale om noen timer før døden inntreffer, og de kjemper fortvilet mot kvelningsdøden.”

 

*Det medisinske navnet på en blålig misfarging av huden og slimhinnene, skyldes mangel på oksygen i blodet.

 

Den økonomiske virkningen av spanskesyken

Vanligvis dreper influensaepidemier/pandemier de gamle og svake i samfunnet. Men spanskesyken tok livet av svært mange unge og arbeidsføre. Dette skapte kriser på flere andre områder enn det er vanlig for en influensa. Under andre epidemier er det helst de gamle som dør. Siden de gamle personer ikke kan arbeide og teknisk sett bare tærer på samfunnet er ikke dette så farlig for et lands økonomi. Når mange unge arbeidsføre i et land dør, sendes landet inn i en arbeidskraftkrise som bremser landets økonomi. Derfor var spanskesyken utrolig ødeleggende på flere måter.

 

Den første bølgen av spanskesyken

Det første dokumenterte tilfellet av spanskesyken fant sted i Camp Funston (USA) i mars 1918. Denne formen av influensa er nå blitt kjent som ”Den første bølgen av den spanske syken”. Denne epidemien skilte seg på et par måter fra det man er vant til å finne i andre influensaepidemier:

 

Bare en liten prosentdel døde, men man merket seg at de døde som dødsårsak hadde en lungebetennelse med uvanlige utslag. Den var nemlig preget av at lungene var fylt med tynn blodig væske, som hindret oksygenet i luften som den syke pustet inn i å nå blodet i lungene. Vanligvis hadde influensapasienter en lungebetennelse, som gjorde lungene faste og stive, men uten mye væske. Det var noe man merket, men det var ennå ikke noe man brydde seg noe særlig om.

 

Aldersfordelingen blant de døde var annerledes. Vanligvis er det mest små barn og eldre som døde, mens større barn og yngre voksne er mer motstandsdyktige. Dødelighetskurven ser derfor ut som en U (Se kurve 1). I spanskesyken ser kurven egentlig mest W-formet ut, med ekstrem høyde i 30 års alderen (se kurve 2)

 

(1) Dødelighetskurve for alm. Influensa

 

 

(2) Dødelighetskurven for influensa våren 1918

 

Som det kan sees på kurvene er i det i begge tilfellene 10 % dødelighet blant spedbarn. Forskjellen på kurvene er at i spanskesyken var 85 % av de døde i 17 til 40- års alderen.

 

Andre bølge av spanskesyken

Den andre bølgen av spanskesyken startet i Camp Devens, Massachusetts i august 1918. Sykdommen var da en helt annen en den første bølgen som hadde herjet om våren. Dette skyltes at viruset nå hadde mutert til noe enda farligere. På den tiden trodde man at det var en bakterie kalt influensabasillen som skapte influensaene, men som jeg har nevnt tidligere vet vi nå at det ikke var en bakterie, men et virus.

Nå fikk mange flere av de smittede en lungebetennelse som de døde av:

De som døde i løpet av de første dagene av sykdommen hadde akkurat som i den første bølgen blodig skummende veske i lungene, sannsynligvis fremkalt av viruset selv.

 

De som døde etter ca 10 dager hadde mer faste og tørre lunger slik som det vanligvis er ved lungebetennelser som kommer utenfor epidemi/pandemitider. Dette var sannsynligvis en betennelse fremkalt av bakterier hos de svekkede pasientene.

 

Dødeligheten var nå mye høyere enn det man hadde sett i den første bølgen og under tidligere epidemier og pandemier. Dødelighetskurven lignet stadig på den under den første bølgen (W-kurven), men langt flere av de smittede døde. I noen militærleirer døde hele 5 % av de syke. Ettersom flere tusen soldater ble smittet, ble det også til mange tusen døde soldater, og etter en tid også sivile.

 

En annen ting var at mange av de smittede fikk neseblod. Andre bølge sluttet september 1918.

 

Den tredje bølgen: Den tredje sykdomsbølgen kom i desember 1918 og holdt på til mars 1919.

 

Fra soldater til sivile

Den amerikanske sivilbefolkningen ble ikke angrepet samtidig med soldatene, de ble først smittet da syke soldater kom hjem igjen fra krigen i Europa.

 

I løpet av 4 måneder var hele verden angrepet av den andre bølgen av den spanske syken, som også i resten av verden ”avløste” den første bølgen.

 

Spredningen ble så utrolig stor på grunn av det enorme antallet amerikanske soldater som ble sendt fram og tilbake mellom Europa og Amerika (ca 300000 i året, i alt 1.5 million sommer og høst 1918)

 

Norsk smitting: Skipet ”Bergensfjord” ankom New York den 12. august 1918. 200 av passasjerene hadde blitt smittet under reisen. Tre av de smittede døde, mens 11 ble innlagt på sykehus, disse ble ikke isolert, og dermed hadde man enda et utgangspunkt for sykdomsspredning i USA. På samme måte oppstod det nok også mange andre smittesteder verden over.

 

Virkningen på verdenshistoriens gang

Sykdommen fikk stor betydning for første verdenskrig. På begge sider ble hærene kraftig redusert. Trolig brøt en tysk offensiv sammen på grunn av sykdommen. Hvordan den ellers har påvirket kamphandlingene og hva som ville skjedd uten sykdommen er umulig å vite.

 

43000 amerikanske soldater og marinesoldater ble drept av influensaen. Dette er nesten like mange (80 %) som det som ble drept i kamphandlinger. 675000 sivile døde, bare i Amerika.

 

Påvirkningen av fredsforhandlingene

Da de allierte i desember 1918 og vår 1919 forhandlet om de fredsbetingelsene som skulle gis til Tyskland, var den amerikanske fredsdelegasjonen svekket av sykdommen. President Woodrow Wilson selv ble syk av spanskesyken under de avsluttende forhandlingene. Man mener at dette var en av grunnene til at fredsbetingelsene ble så harde for Tyskland. (På grunn av at han var syk kunne han ikke bestemme noe særlig over forhandlingene og derfor fikk Frankrike og England sjansen til å drive med sin type forhandling)

 

Hvorfor døde så mange unge mennesker av spanskesyken?

Som jeg har nevnt flere ganger tidligere var det mest unge mennesker som døde av spanskesyken (Husk W-kurven side 7). Man kan tro at dette skyldes at de gamle var folk som hadde overlevd en tidligere pandemi i 1889. Dette er feil fordi den immuniteten man oppnår etter å ha vært smittet med influensa bare varer i et par måneder. Dessuten var spanskesyken et mutert virus som uansett ikke ble påvirket av immunitet fra tidligere influensatilfeller.

 

Så grunnen er det egentlig ingen som vet…

 

Kjerringråd

Folk unngikk hverandre så mye de kunne, og mange fantasifulle kurer ble tatt i bruk. Mange brukte tjærevann og hydrogenperoksid som gurglevann, og brukte alt de kunne finne som salve for nesen. Konjakk var også alminnelig akseptert, og land som hadde regulering på sprit innførte muligheter for at legene kunne skrive ut resept på alkohol (noe som gjorde at de tjente seg søkkrike).

 

Spanskesyken i Bergen

Spanskesyken rammet Bergen i tre omganger. Første gang på forsommeren 1918. Andre bølge kom ca oktober 1918, siste angrep varte fra desember 1918 til ca januar 1919.

 

Diagrammet viser antall anmeldte dødsfall til Bergen skifterett i oktober måned for årene 1916 til 1920. Vi ser at det i oktober 1918 er tre til fire ganger så mange anmeldte dødsfall som normalt. På grunn av spanskesyken…

Diverse fakta

- Spanskesyken heter spanskesyken fordi spanske aviser var de første til å skrive om sykdommen.

- Spanjolene kaller sykdommen for franskesyken

- På spanskesykens tid hadde man to teorier om hvordan influensaer smitter:

1: Sykdommen smitter fra person til person. Det er den kontagiøse teori (kontinaminasjon betyr smitte)

2: Sykdommen blir spredt gjennom forurensning i luften, men uten mennesker som mellommenn. Man puster altså inn smitten direkte fra forurenset luft. Det er den miasmetiske teorien (miasme betyr forurensning).

Vi vet nå at det er teori nummer 1 som er riktig.

- Ordet influensa kommer fra italiensk. Det betyr innflytelse. (Lettere å skjønne på engelsk: Influence) I Frankrike heter influensa grippe, grippe stammer fra agripper som betyr gripe, eller ta fatt i.

- Influensa ble tidligere brukt om utbredte smittsomme sykdommer, som man i gamle dager trodde skyltes ”innflytelse” fra stjernene. Medisin og astrologi var knyttet tett sammen i oldtid og middelalder.

- Ordet epidemi kommer fra gresk, epi betyr hos og demos betyr folk. Derfor brukes det på sykdommer som ikke bare rammer enkeltpersoner, men hele folk.

- Pasienter med spanskesyken hadde ofte tre symptomer samtidig.

1: Langsom puls

2: Smerter i øynene

3: Neseblod

- Spanskesyken har ikke satt mange spor i litteraturen. Selv de store amerikanske forfatterne som opplevde den (F Scott Fitzgerald, William Faulkner, Ernest Hemmingway) nevnte den nesten ikke. Det er umulig å vite, men det kan nesten virke som om de har blitt underlagt sensur fordi man mente at spanskesyken ikke burde komme i verdenshistorien…

- I 1918 og 1919 døde ca. 15000 mennesker i Norge som følge av spanskesyken (dvs. ca 4,6-5,7 dødsfall per 1000 personer). Over en million personer ble smittet.

 

 

Oppsummering av spanskesyken:

1: Spanskesyken hadde en enestående høy dødelighet

2: Spanskesyken var dominert av lungebetennelse

3: Rammet de unge og sterke (den har derfor ofte blitt sammenlignet med en krig)

 

Kilder

- Boken ”America’s forgotten pandemic” av Alfred Crosby

- Boken ”Influenza” av Gunnar Löfström

- En artikkel fra ”Ugeskrift for læger” i 1919.

- Boken ”Epidemier-en natur- og kulturhistorie” av Jan Brøgger

- www.digitalarkivet.uib.no

- www.lommelegen.no

- www.forskning.no

- www.riksarkivet.no

- www.astrazenca.no

- www.nb.no

- Universitetsbiblioteket