Bak satans fasade finnes det ett smil, og på ethvert kvinnebryst en tåre.
På veien syntes det en ensom mann på vandring mot himmelen, med hatten på snei og pipa i munnen som en dåre.
Ett hvert barn gråter en tåre, for livet, døden og kjærligheten.
Det er ett kontinuum, men himmelen blir uviss.
Døden som nærmer seg med sakte skritt, får lyset til å falme.
Ett dødt menneske er en reisende på vei mot livets endelige løsning.
Stjernene som ses på himmelen er fortid, og Jesus en etterlengtet fremtid.
En tanke er nå en frykt eller ett minne som driver mot evighetens bakdør og glemmes.
En kniv i mørket kan komme som lyn fra klar himmel.
Og gjøre en verden at full av drømmer om til uro og overtro.
Stemmen er menneskenes frihet, og forfengelighet dens undergang.
Empatiens seier er ondskapen og egoismens fiende og vil oppheve helvete.
Ethvert smil er ett Utopia som i ett sekund ser dagens lys, før det igjen forsvinner bak maskens bekymringer og usikkerhet.
Skyene danner silhuetter av mennesker som var, og barn som kommer.
Hatet og kjærligheten går sammen hånd i hånd med smil om munnen.
Fordi nå er ett behov og ønske er mer verdifullt enn ett liv, likesom åndelighet kan kjøpes for penger, er verden på vei mot fordømmelse og en evig tomhet
Avlatsbrev deles ut i hopetall, og gjør synd om til rettferd.
Propagandaens makt er sterke enn menneskets frie vilje og villeder tankene.
Det nyfalte snølaget av uskyld og tro ødelegges av faenskap og dumdristighet
Fortidens skygger kommer lydløst med tiden, hemmelighetene kommer for en dag. De voldtar og dreper fremtiden.
Dødens mørke og truende stillhet blir enklere å godta etter hvert som man ser livets gang og slutt.