Søk i stiler
 

Et sandkorn


Sjanger:DiktLastet opp:19.04.2005
Språkform:BokmålForfatter:Anonym
Tema:Kjærlighet


En ørken av sandkorn vitner om mangfold.

Ett mangfold av ensomme sandkorn som i evigheten ligger uvitne og venter på å forsvinne med tiden.

Tidens uhyggelighet brytes av kjærlighet og timene som før krøp forbi farer nå forbi og huskes for alltid.

 

Glimtet i øyet ses på lang avstad og fortryller fortapte med de fristende selskap av en jente.

Månens dekkes over av langt blondt hår, månens lys virker ennå vakrere nå når lykken seiret i det som vi mennesker kaller livet.

Natten blir plutselig dag når leppene møtes.

 

Vinden treffer hånden forsiktig og kjærtegner den, før kulden kommer smygende og ødelegger den gode følelsen av nærhet og kjærlighet.

Bølgene vokser etter hvert som stranden nærmer seg og dens eksistens rettferdig gjøres.

For når ett univers står stille er det ikke spørsmål som stilles men det er endelig svarenes time.

 

Stjernene blir til ildfluer som flyr rundt uten mål eller mening når en forelskelse fullbyrdes med et kyss.

Hender foldes når nøden er størst og nærhet trengs når en isolert sjel trenger trygghet i en kald verden.

 

Det å oppleve en latter er for mange ett livsverk for posisjon er det viktigste.

Statusens pris høy og en elsket må ofres.

 

Og alene sitter du og meg.



Teksten er hentet fra Daria.no, www.daria.no