Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Regn

Regn

En trailersjåførs møte med to filosofer under småsyke omstendigheter en gang i fremtiden.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
02.03.2005


I en verden så depressiv, ensformig og grå at den kun var bebodd av noen primitive karbonbaserte skapninger regnet det.

 

Det regnet i bøtter og spann. Det regnet på bilen til Douglas. Det regnet på en utrolig plagsom måte. En uutholdelig type regn som ikke var verdig å bli kalt regn engang. Regn gjorde underverker for å rense luften, og andre nyttige ting.

 

Douglas valgte å kalle det Arthur. Arthur falt på skrå og klarte på merkelig vis å komme seg inn det vanntette vinduet. Arthur pisket ned på frontruta slik at det var umulig å se noe som helst. Douglas tenkte at siden sikten umulig kunne bli verre så kunne han sikkert slå av vindusviskerne. Han gjorde det. Sikten ble verre. Han skrudde derfor viskerne på igjen, men sikten ble enda verre da. Utenfor vinduet suste landskapet forbi i en utrolig stor fart som var dobbelt så rask som en eller annen stor fart han ikke helt kunne huske hva var bare at den var enorm. Bilene hadde gjort store fremskritt på teknologifronten siden starten på det tjueførste århundre etter at verdens regjeringer ble enig i å brenne ned alle skoger, flytte under jorden og lage veier over hele planeten uten svinger. ”Hvorfor?” hadde noen spurt, men det eneste svaret de fikk var at slike spørsmål tok det tid å svare på og det var kanskje forbundet med mer bry enn nytte, mens andre svarte at den Allmektige Planetspisende Fjellgeita som ble bevist at bodde på Jupiter ba de gjøre det.


 

Folk flest var jo redde for geita og flyttet under jorda uten protester, men noen hadde nektet, og fortsatt å bo på det som ble kalt ”feil side av bakken”. Douglas var en av dem. Han skrudde på radioen og fant litt behagelig musikk og lente seg bakover.

 

Å kjøre bil på helt rette veier var ikke spesielt vanskelig så autopiloten ble brukt ganske så ofte. Douglas så ofte etter en løsning på dette i og med at han likte svinger, men løsninger kommer nesten alltid fra den retningen man minst venter. Altså er det liten vits i å prøve å se i den retningen, for da kommer de ikke derfra. Dette var en betraktning han ofte framsatte, og han nevnte det nok en gang for seg selv.

 

Han skrudde av radioen. Over hele planeten kjørte det enslige ”overflateboere” uten noe sted og bo. Dette utsagnet er ikke egentlig helt sant. Dette burde vi ha lagt til: Kanskje med unntak av noen få hermetikkselgere i Danmark, en fiskerenser i Litauen, tjuetre papegøyebonder øst i Zimbabwe, en osv…

 

Problemet med å skrive tekster er at de svært sjelden er helt nøyaktige. I Olaf Quimerly IIs regjeringstid ble det bestemt at alle tekster måtte være helt nøyaktige, og bøker på den tiden ble da ofte svært lange. Dersom det i en legende ble fortalt at ”alle talte om hans kampmot” måtte du om du verdsatte livet tilføye: ”bortsett fra noen mennesker i en landsby som trodde at han var en løgner, og ganske mange andre som egentlig aldri hadde hørt om han, og stort sett alle som kjente han osv…”.  Vi kan legge til at Olaf ikke regjerte særlig lenge...

 

Douglas hadde kjørt svært lenge i en høy fart nå, så han satte ned farten til noe som kunne beskrives i km/t, nærmere bestemt 75 opplyste suXX0r. Det var ved denne tilfeldigheten at Douglas la merke til to Haikere som sto i kanten av veien. Det var ikke noe spesielt med Haikere, men at de ble plukket opp derimot var ikke normalt, men i og med at Douglas ikke var spesielt normal plukket han dem opp.

 

Det var to middels høye menn i slutten av femtiårene, med langt hvitt skjegg og flosshatt.

”Hei,” prøvde Douglas seg. ”Fin dag for haiking, ikke sant?”.

”Jo da,” kom det som svar fra den tykkeste av dem i baksete etter en stund. ”Når du nevner det så.”

”Eh, ja når jeg gjør det.. Så hvem er dere da?”

”Vi” svarte den andre Haikeren, ”er filosofer.”

”Ja,” samtykket den første.

”Så,” prøvde Douglas seg i en samtale han følte ikke gikk så mye framover, ”Hva heter dere da?”

”Vi” Sa den første etter en lang stund og tok en pause før han fortsatte. ”Vi vet ikke. Du skjønner vi har gått fra vettet”

”Blitt gale” utdypet den andre.

”Jaha,” mumlet Douglas etterfulgt av noe som kunne høres ut som om å huske a ta pillene sine. En lang stund var det stille i bilen. Nei, ikke stille kom han fram til. Stillhet er bare mangel på støy. Dette derimot var det motsatte av støy og det var utrolig irriterende. Han bestemte seg for å få lit liv i samtalen igjen.

”Hvor skal dere da?”

”Vi vet ikke. Vi har gått fra vettet skjønner du.”

”Ja du nevnte det. Det virker litt som om jeg og holder på å gjøre det.”

”Vet du hva du heter da?”

”Ja.”

”Da kan jeg forsikre deg om at vettet ditt fortsatt er der, og dessuten skal det en del til for å gå fra vettet. Vi solgte vettet, og livet vårt for å bli Allvitende.”

”Så,” svarte Douglas tvilende ”dere er døde”

”Ja, har jeg ikke sagt det? Du skjønner at når du er død går ikke tiden bare framover. Den går bakover, til venstre, høyre opp, ned og mot billige pølseboder, og derfor vet jeg alt jeg skal gjøre, har gjort skal ha gjort og skulle gjøre, men jeg har kanskje sagt det allerede,”

”Nei det har du ikke,”

”Ikke dette heller?”

”Nei…”

”Flott” svarte han og det ble helt stille igjen.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil