"Karen" (A. Kielland)

Analyse av Alexander Kiellands "Karen".
Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
2005.01.13
Tema
Karen

Novella Karen er frå 1882 og er skrevet av Alexander Kielland. Novella handlar om Karen som arbeidar i Krarup Kro. Her serverer ho folk på gjennomreise og de i omegn. Ho har eit forhold til postføraren. Ho blir gravid, men det er det inga som veit. Når Karen etter kvart, ved ein tilfeldighet finner ut at han er gift og har born ser ho inga annan løsning enn å ta sitt eiga liv.

 

Synsvinkelen i novella er autoral, det er forteljaren som førar ordet i tredjeperson. Han ser det som har skjedd utanfrå og er ikkje med i handlinga. Derfor må vi i fleire tilfeller selv tolke kva som skjer og kvifor. Vi får ikkje vite personanes tanker og følesar, men vi blir alikevel fortalt mye om dem av forfattaren. Men det er bare ytre beskrivinga.

 

Den konkrete handlinga tar for seg tre forskjellige historier. I tillegg til hovedforteljinga om Karen får vi òg høyre om vestavinden òg om reven sin jakt på haren. Denne forteljinga er med frå begynninga til slutten, historien følgjer kvarandre gjennom heile novella.

 

Høgdepunktet i novella er postførarens ankomst. Karen går frå å ha full kontroll med bestillingane, ho arbeidet hurtig og ikkje gjere noen feil, til å skape full forvirring i Kroa der ho gjer alle gjestane noe annet enn det de bestilte, så forsvann ho. Det oppstår fortviling. Kromannens kone handterer ikkje situasjonen, gjestane er bekymrat òg de ventar alle på at postføraren skal komme inn.

 

Karen og postføraren dukker opp igjen. Postføraren ber om unnskyldning for at de hadde ventet, og Karen ordner stille og lett smilane opp etter seg, slik at alle får igjen det de skulle ha. Da roar det seg igjen. Vendepunktet i novelle må være når Karen overhøyrer samtalen mellom to handelsreisande som snakkar om postføraren som er gift òg har to born. Karen som ikkje veit om dette forsvinn ut av kroa. Fleire roper på ho, men ho vender ikkje tilbake.

 

Kielland brukar symbola og parallellhistorie som virkemidler i denne novella. Haren og revens historie er ein paralell til Karens og postførarens forhold. Karen og haren er ikkje så smarte, mens reven og postføraren er slue rovdyr som sneik seg rundt, og prøvde og lurede søte små dyrene. Forskjellen er at haren kjem seg unna, mens Karen gjer ikkje det. Vinden sett òg stemning i novella.

 

Hovudpersonane er Karen og postføraren. Karen er lita, vakker, stille, naiv og ganske ung, og ho er pliktoppfyllande. Ho blir utsatt for eit kjærlighetssvik. Ho blir lurt til sengs av postføraren. Karen blir veldig bekymra når ho finn ut at ho er gravid. Karin er også fattig i forhold til postføraren. Forfattaren skildrar ho ved ytre beskrivingar og vi får høyre gjestanes oppfattning av ho.

 

Postføraren er høg og pen mann med mørke øyer og svart krøllet skjegg og eit lite kruset hode. Han er nok noe eldre enn Karen. Han er gift og har to born. Han er slu og regner seg selv som klokere enn Karen. Han har det alltid travelt med å komme seg til Krarup kro, men når han skal reise har han god tid.

 

Karen endrar seg frå å være bekymringslaus og forelska til å bli såra og lei seg når ho fann ut at postføraren er gift og at ho sjølv er gravid. Postføraren forandrar seg ikkje.

 

Historia utspel seg i Danmark, ute på landet før bilane vart utbreidd. Miljøet er satt til landet, til Krarup Kro, ein plass som høyres ganske koselig ut. I denne Kroa møter vi folk frå mange forskjellige samfunnslag, som bønder og fiskarere. Miljøet spiller ein stor rolle i novella. Det fortelles om reisande som, blå og forblåste kjem inn for å få varmen, vinden vestenfrå, fullmånen, torvmyra og travelheta inne i kroa. Det er trangt, røykfult og dårlig belysning.

 

Temaet i novella er kjønnsrollar, utroskap òg ekteskap. Ulykkeleg kjærleik, som endar i død. Mannen utnyttar seg av kvinnens uvitenhet. Han brukar ho for å tilfredsstille sine eigna behov sjølv om han viste at ho ønsket seg noe mer ut av forholdet. Når ho oppdager at dette ikkje vil skje, at mannen bare har holdt ho for narr, tør ho ikkje å leve i skammen. Ho velger å ta sitt eiget liv framfor å leve eit liv uten den ho elskar. Ho blir sviktet og ser inga annen utvei. Novella handlar først og fremst om kjærleikssvik. Samfunnet leggar skylda på Karen som eigentleg er uskuldig fordi ho var ung og dom, og ikkje skjønte at reven berre ville spise ho.

 

Alexander Kielland skreiv novella i realismens tid da de var opptatt av aktuelle samfunnsproblema. Eit av problema som vart tatt opp og skrevet mye om var ekteskapet og seksualmoral. De kritiserte samfunnet for å ikkje gi kvinner mulighet til å bli frie og sjølstendige menneska.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst