Innledning: Belastningsskadene utgjør en stor del av skadene i mange idretter. Behandlingen skiller seg noe fra den man benytter ved akutte skader. De typiske forskjellene er: Behandlingen er i hovedtrekk ikke–operativ, det vil si at kirurgisk behandling sjelden er nødvendig. Førstehjelp etter RIKE–prinsippet (R: Ro. La den skadede kroppsdelen være i ro. Prøv ikke å belaste den i et døgn eller to etter skaden. I: Is. Dersom du legger på is, demper du hevelsen og smertene. La isen ligge på ca. 15-20 minutter i timen i flere timer, gjerne hele den første dagen. Viktig: Legg ikke isen direkte på huden, det medfører frostskader. K: Kompresjon. Legg på et stramt elastisk bind eller sportstape. Viktig: Bandasjen skal ikke være så stram at den stanser blodomløpet. Det merker du ved at følelsen blir borte i den skadede kroppsdelen og at huden i området blir blå. E: Elevasjon. La den skadede kroppsdelen ligge høyt, dvs. over hjertehøyde. La f.eks. en forstuet ankel ligge på en pute om natten) er lite aktuelt. I skadelegning og gjenopptrening av belastningsskader gjelder det å gå grundig til verks fra bunnen av, og ikke falle for fristelsen til å ta snarveier. All aktivitet skal skje under smertegrensen, og rehabiliteringen kan ta lang tid. Dosering skjer individuelt i samråd mellom lege, fysioterapeut, trener og utøver, og tilpasses hvilken fase i gjenopptreningen utøveren befinner seg på.
Anatomi: I beinhinnen på skinnbeinet fester noen av musklene som beveger foten. Ved overbelastning, særlig løping, kan beinhinnen bli betent. Da kan du få smerter i nedre halvdel av skinnleggen, mest på innsiden, og det vonde området kan hovne opp.
Symptomer og årsaksforhold: Tibialt stress syndrom” eller ”shin splint” er to av mange navn på smerte lokalisert til skinnleggen. I tillegg til beinhinnebetennelse kan smerten ha mange årsaker. Alt fra tretthetsbrudd til losjesyndrom er sannsynlige årsaker. Forskjellig årsak til symptomene krever også forskjellig behandling, slik at det er viktig å stille riktig diagnose. Men den vanligste årsaken er altså beinhinnebetennelse.
Hvorfor får man beinhinnebetennelse?
Tilstanden er vanligst hos to grupper idrettsutøvere: løpere og utøvere av idretter hvor det kreves ekstrem og til dels eksplosiv belastning på leggens spenstmuskulatur.
Beinhinnebetennelse er et overbelastningssyndrom og har derfor enn sterk tendens til å inntreffe ved brå endringer i aktivitet. Et utrent individ som over natten bestemmer seg for å bli aktiv jogger, og begynner å trene mye løping på hardt underlag, er særlig utsatt for å få beinhinnebetennelse. På den andre siden rammer ikke lidelsen bare utøvere med begrensede treningskunnskaper og treningsgrunnlag. Endringer i løpsunderlag, terreng og økt treningsintensitet er vanlige faktorer som gjør at også veltrente personer rammes.
Slik stilles diagnosen
Smerte er alltid til stede ved beinhinnebetennelse. I de tidlige stadier av skadeutviklingen kan smerten forsvinne etter oppvarming og komme tilbake igjen mot slutten av treningsøkten eller etter avsluttet trening. Etter hvert som tilstanden forverres blir smertene sterkere og kan føles gjennom hele treningsøkten. Enkelte må også avbryte treningen etter bare en kort oppvarming, og kan til og med ha problemer med å gå.
Av og til vil man kjenne en liten hevelse på kanten av de midtre og nedre deler av skinnebeinet, men som regel er det eneste men selv kan undersøke i hvile, om det er ømt å trykke på stedet. Ofte, og særlig hvis smerten gjør vanlig aktivitet vanskelig, kan det være smart å oppsøke lege å få tatt et røntgenbilde eller få utført andre undersøkelser legen mener er nødvendig, slik at andre diagnoser kan utelukkes og mer omfattende tiltak eventuelt kan gjøres.
(Etter)behandling:
Dersom en utøver kommer for tidlig tilbake til sin aktivitet, er faren for å skade seg igjen stor. En kan slå opp den gamle skaden, eller pådra seg en ny skade fordi en ikke er fullt restituert. Det er ofte et gap mellom nivået man er på når rehabiliteringen avsluttes, og det nivået man bør være på når man skal konkurrere.
Dersom en utøver får mer smerter under trening, tar han i for hardt for tidlig. Det samme er tilfelle om en får mer hevelse og spreng i vevet. Det er viktig å dosere treningen annerledes, ellers kan man ende opp med en dårligere funksjon enn man hadde før skaden skjedde.
Forebygging:
Avslutning: Jeg har tatt for meg beinhinnebetennelse fordi jeg har det selv, i begge leggene. Derfor syntes jeg det virket interessant å få vite litt mer om diagnosen jeg har fått. Faktisk har det vært litt nyttig på den måten at jeg nå vet mer om hvordan jeg kan trene meg opp igjen, og hvordan jeg skal unngå å få det tilbake.
Grunnen til at jeg kun har tatt for meg en belastningsskade, og ingen akutt skade, er at jeg er alene på gruppe. Men jeg har til gjengjeld gått ganske nøye inn på beinhinnebetennelse, og håper det vil holde.
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekstRegler / Personvern | Kontakt oss
© 2004-2024 Daria.no - Mathisen IT Consult AS