Det skjedde i år 1891 i en by som heter St. Luis. Det bodde mange der og de var i god julestemning, juletreet var satt opp, med pynt av all slags ting som barna på skolen hadde lagd. Men det var et hus som ikke passet inn i byen, nemlig huset til herr Larsen. Huset hans var helt nedslitt og alle lys var av nesten hele tiden. I fjor var han julenisse og var hyggelig mot alle. Men i år ville han ikke, også plutselig så ville han likevel.
– Nå er det bare en dag igjen til den store dagen skal komme. Vi skal ha julesanger også klart gå rundt det store flotte juletreet vi har fått.- sa ordføreren uten for rådhuset.
- Nå litt julesang sa dirigenten som var fru. Hansen.
"så går vi rundt om en eneber-… "
"ho ho ho"- der kom herr Larsen i julenisseforkledning, mitt i sangen som koret sang kom julenissen. –Er det noen snille barn her i dag.- sa julenissen. –Ja- skrek barna. –I kveld kommer jeg i pipa, som dere sikkert vet- sa julenissen. -Ja det vet vi sa barna i kor.
DONG-DONG-DONG-DONG-DONG- Der er klokka fem jeg skulle gjerne vært her mer men jeg må lage middag til meg, men jeg kommer i pipa i kveld ! det skal jeg love dere alle sammen.- sa julenissen. – middag lissom, jeg skal heller gjøre meg klar til i kveld ! –tenkte julenissen
Kl. 23:59
- Da er det bare å låse døra- sa nissen litt lavt.
- Der er det første huset som skal få en ”gave” – sa nissen. – Å! der herregud det var en trang pipe – tenkte nissen.
Nirk kom det fra døra, og der lå mamma`n til gutten som bodde der. Slus kom det fra en kniv, og der lå mamma`n død med en arm mindre. Nissen la armen i sokken på peisen ogg gikk ut døra til huset. Og sånn gjorde han på to hus til. Mens resten ga han gaver i sokkene på peisene. – Sånn da er det gjort, da kan jeg endelig dra hjem å sove med glede – sa nissen litt lavt til seg selv.
Di di di di di dui dui dui der gikk vekkerklokka til herr Larsen som i går var nisse. Han hentet avisen, lagde frokost som en vanlig mann gjør, inntil han så avisa, mens brødskivene sto i brødristeren. Avisoverskrift: ”mord på en dame på natta ca. kl 00:02, på selveste julaften ,, - Dæven sa Larsen, men heldigvis har de ikke funnet armen i sokken på peisen .- Så spiste han frokost mens han tenkte: hvis jeg ikke skal bli tatt av politiet…må jeg rømme fra landet, kanskje til Norge, jeg er jo tross alt i Spania. Så det er nok så langt her i fra.
Han slo på TV-en, der sier en nyhetsdame: - politiet er i full etterforskning de har funnet en arm i en sokk på peisen å gutten som bor der har nå kommet til et fosterhjem. Armen tilhører damen som ble drept. – sa hun på TV-en. Han slo av TV-en å på radioen der sa de at både C.I.A og FBI har sett på saken, og de mener at begge parter skal sette seg på saken. - Å!! det kryr av nyheter om det på alt. Nei jeg får dra til Norge vært øyeblikk. Når jeg er ferdig med frokosten så begynner jeg med å pakke, også drar jeg på flyplassen.
På flyplassen
Kan jeg få en billett til Norge spurte han i billettluka. Ja sa mannen som satt i luka. Flyet går om fem min. så du bare går bort dit bla..bla..bla. Takk sa Larsen
På flyet
- Endelig! Ute av landet. – sa Larsen litt laft.
C.I.A og FBI klarte aldri å oppklare saken, og det ble ikke brukt rettsapparat siden Larsen rømte fra landet.