Handlingsreferat:

Vildanden er et skuespill som handler hovedsaklig om Hjalmar Ekdal, hans kone Gina, deres datter Hedvig, Hjalmars far, gamle Ekdal, Gregers Werle og hans far, grosser Werle. Familien er en “kjernefamilie” som lever et enkelt, men lykkelig liv. Men de har bygd seg livsløgner som holder fortiden borte fra dem og drømmene for fremtiden i live. Skuespillet har et flott budskap som er lett å skjønne. Og forfatteren bygger hele dramaet mot et klimaks.

 

Familien bor i et atlierloft, hvor Hjalmar jobber som fotograf og Gina, hans kone retusjerer fotografiene. De har sammen en datter, Hedvig. Hun er fjorten år og er svaksynt. Hun elsker faren sin over alt på jord og gjør alt for at han skal ha det bra. Både Hedvig og Gina fungerer egentlig som tjenere, og de legger stor vekt på at han skal trives i deres nærvær. En dag kommer grosseren, faren til en ungdomsvenn av Hjalmar med en skadet vildand som han har skadeskutt. Han var på jakt og skjøt anden, men bommet og traff den dermed bare i vingen. Og som vildender er kjent for å gjøre når de blir skadeskutt dukket den ned på bunnen av tjernet og bet seg fast i bunngresset for å dø, men hunden til jegeren hentet anden opp fra tjernet. Hedvig tar på seg ansvaret for vildanden og plasserer den på loftet sammen med kaninene der. Forholdet mellom grosser Werle og Ekdal er ikke akkurat av det beste slaget. De var nemlig kompanjonger på Høydalsverket, men grosseren begynte med ulovlig hogst og dermed fikk Ekdal skylda og måtte i fengsel.

 

Selv om det er Hjalmar som fotograferer og Gina som retusjerer, er det hun som jobber mest. Ekdal driver bare og fantaserer om oppfinnelsen sin.

Når Gregers kommer på besøk til den lille “kjernefamilien” har han bestemt seg for å “redde” familien. Han mener at sannheten skal frem og sannheten er nøkkelen til et godt liv. Dermed forteller han alt han vet til Hjalmar. Det viser det seg at Gina var tidligere ansatt hos grosserer Werle, men hun giftet seg med Hjalmar på omtrent samme tid som hun var gravid med Hedvig. Mye tyder på at grosseren er faren tid Hedvig. Svaksynt er de begge. Hjalmar vil ikke vite av Hedvig da han finner ut at hun ikke er hans datter, men grosser Werle sin datter. Gregers vil hjelpe Hjalmar å innse realitetene i livet. Han vil la han se virkeligheten og få han til å unngå løgnen. Og til tross av doktor Rellings advarsler, klarer Gregers å innbille Hjalmar at oppfinnelsen han fantaserer om er hans oppgave i livet. Han ofrer seg helt og holdent for denne oppgaven. Ekdal forlater både kone og barn.

 

Hedvig blir helt fra seg når sannheten om den virkelige faren hennes kommer frem. Gregers ber henne om å ofre vildanden. Og dermed kommer høydepunktet.
Sitat: “Hedvig lister seg hen og tar pistolen fra hyllen, åpner loftsdøren på klem, smyger inn og trekker døren efter seg”

Så blir samtalen mellom Gina, Gregers og Hjalmar brutt av et pistolskudd. Man tror det er Hedvig som skjøt seg selv. Men var det et vådeskudd eller mente hun det? Kanskje hun prøvde å skyte vildanden og sette en stopper for det forferdelige forholdet mellom hennes far og grosserer Werle?

 

De forskjellige symbolene i skuespillet er:

- Allerede i første sceneanvisning får vi et symbol på omgivelsene og dets betydning. Fargene i rommet er grønne, mørke og litt uklare. Akkurat som i bunnen på et tjern, hvor vildanden dykker ned for å dø.

 

- Vildanden er et symbol på forholdet mellom Hjalmar og Grosseren. Forholdet deres er skadeskutt akkurat som vildanden. Vildanden er også et symbol på frihet. Den levde et fritt og bekymringsløst liv. Den trodde livet alltid ville være slik, men så ble den skadeskutt og nå er den skadeskutt og fanget på et mørkeloft. Slik er det med menneskene i dramaet også. De levde et bekymringsløst liv, de levde på hver sin livsløgn, men de ble til slutt skadeskutt og innhentet av virkeligheten da Gregers fortalte sannheten. De mistet friheten sin, akkurat som vildanden.

 

- Et annet symbol på forholdet mellom grosseren og Hjalmar er den kunstige skogen på loftet som Ekdal har skapt. Han har plassert kaniner der som han jakter på, for å få skogen til å virke mer virkelig. Skogen symboliserer hvordan grosseren sviktet Ekdal og fikk ham i fengsel.

 

- Fotograferingen og retusjeringen er et viktig symbol i dramaet. Hjalmar og Gina dekker til virkeligheten isteden for å avsløre den. De forandrer på virkeligheten både i realiteten og i retusjeringen.

 

Hovedtema, tanker & vurdering:

Skuespillet er et drama med tragedier. Det får deg til å tenke over hvorvidt man trenger løgn, og spesielt en livsløgn. Hvordan ville livet til Hjalmar vært uten livsløgnen? Hvis han visste om alt. Om Hedvigs egentlige far, om oppfinnelsen som ikke fantes.

 

Ibsen prøver i dette stykket å diskutere hva som egentlig kommer frem når man ser sannheten i øynene. Gregers klarte og se både fortiden og nåtiden klart, men hva skjer når han får Hjalmar til å innse hva som er virkelig?

Ingenting godt skjer, sannheten førte bare tragiske konsekvenser for familien Ekdal. Ibsen vil nok vise at når en familie går i oppløsning er det som oftest barna som lider mest. Henrik Ibsen lar nok Hedvig dø på slutt fordi han vil vise at sannheten gjør mer skade enn nytte noen ganger. Og at livsløgnen er livsviktig for enkeltmennesket.
“Tar man livsløgnen bort fra enkeltmennesket, tar man livet bort fra enkeltmennesket”

 

Jeg mener at denne boka har et flott budskap. Som kan brukes nå i disse moderne tider også. Når familier oppløses, hvem er det da som lider mest? Jo, akkurat som i Vildanden, barna. Og at det hverdagslige og enkle mennesket trenger livsløgnen sin. Hvis sannheten alltid skulle være i prioritering ville ikke det enkle mennesket kunne leve.

Frempekene om hva som kommer til å skje er også flott. Som for eksempel sceneanvisningens beskrivelsen av inngangen Ekdals atelierloft.
Sitat: “.... på bakveggen er en bred dobbeldør, innrettet til å skyte til siden...” Hvis man er litt lur kan man ut ifra denne delen av en sceneanvisning tolke det som at det kommer til å foregå skyting bak denne dobbeltdøren.
Hadde forfatteren røpet mer enn han gjør, ville ikke det blitt så spennende og et slik klimaks som det blir på slutten.

 

Egentlig er det ingenting spesielt jeg mislikte med boka, men hvis det måtte være noe må det være det  at jeg mislikte hvordan Hedvig tjener sin far. Selv om kanskje på denne tiden var det vanlig at kvinnene skulle tjene mennene synes jeg det er galt at Hjalmars datter som var svaksynt skulle løpe rundt å tjene sin far når han var helt frisk.